1 Kongebok 17:11
Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
As she was going to fetch it, he called to her and said, "Please bring me a piece of bread in your hand as well."
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'
Da gik hun at hente; og han kaldte ad hende og sagde: Kjære, tag mig et Stykke Brød med i din Haand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne og sa: Vær så snill, bring meg også et stykke brød.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Please, bring me a morsel of bread in your hand.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
And as she was goinge to fetch it, he cried vnto her, & sayde: Brynge me a morsell of bred also in thine hande.
And as she was going to fet it, he called to her, and sayde, Bring me, I pray thee, a morsell of bread in thine hand.
And as she was going to fet it, he cryed after her, and saide: bryng me I pray thee a morsell of bread also in thyne hand.
And as she was going to fetch [it], he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
As she was going to get it, he called to her, and said, Please bring me a morsel of bread in your hand.
And she goeth to bring `it', and he calleth unto her and saith, `Bring, I pray thee, to me a morsel of bread in thy hand.'
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thy hand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thy hand.
And when she was going to get it, he said to her, And get me with it a small bit of bread.
As she was going to get it, he called to her, and said, "Please bring me a morsel of bread in your hand."
As she went to get it, he called out to her,“Please bring me a piece of bread.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
5Så han gikk og handlet etter HERRENS ord, og slo seg ned ved bekken Kerit, som ligger foran Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
8Og HERRENS ord kom til ham og sa:
9«Reis deg opp og dra til Sarefat, som tilhører Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enkemor der å gi deg føde.»
10Så han reiste seg og dro til Sarefat. Da han kom til byens port, så han at enkemoren samlet ved, og han ropte til henne: «Vennligst hent meg et kar med litt vann, så jeg kan drikke.»
12Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
13Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
14For slik sier HERRENS, Israels Guds ord: «Meltømmeren skal ikke gå tom, og krukken med olje skal ikke svikte, før den dag HERREN sender regn over jorden.»
15Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.
16Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
17Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
18Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
19Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
15Da sa han: «Kom hjem med meg og spis brød.»
41Da sa Elisha: «Ta til deg mel.» Han kastet melet i gryten og sa: «Hell deretter ut til folket, så de kan spise.» Og straks var det ingen skade i gryten.
42En mann fra Baalshalisha kom med brød som tilhørte de førstefruktene – tjue byggbrød og fulle kolber med korn i skallet – og sa: «Gi dette til folket, så de kan spise.»
43Men tjeneren spurte: «Skal jeg virkelig stille dette foran hundre menn?» Elisha svarte: «Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og etterlate seg,.»
44Han stilte derfor brødet fram for dem, og de spiste og etterlot seg det som Herren hadde sagt.
5«Jeg skal hente en bit brød og gi Dem trøst; deretter kan De gå videre, for det er derfor at De har kommet til min tjener.» Og de svarte: «Gjør som du har sagt.»
6Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Vennligst gjør raskt klar tre mål av det fineste korn, elt det, og lag kaker på ovnen.»
22Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.
23Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
1En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
2Elisha spurte henne: «Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ikke noe annet i huset enn en krukke med olje.»
3Da sa han: «Gå ut og lån tomme beholdere fra alle dine naboer – ikke bare noen få.»
15Da sa han: «Kall henne inn.» Og da Gehazi kalte på henne, sto hun ved døråpningen.
17Tjeneren løp for å møte henne og sa: «La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann fra din krukke.»
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
3Ta med deg ti brød, småkaker og en krukke med honning, og gå til ham; han skal fortelle deg hva som vil skje med barnet.
22Hun ropte da til sin mann og sa: «Send meg, om jeg ber, en av de unge mennene og en esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme raskt tilbake.»
23Han spurte: «Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Det skal gå bra.»
36Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
5Så dro hun bort, lukket døren for seg og sine sønner, som hadde hentet beholderne, og hun begynte å helle olje i dem.
6Da beholderne ble fulle, ba hun sin sønn: «Hent et kar til meg!» Men han svarte: «Det finnes ikke et kar mer.» Og da stanset oljen.
7Da dro hun bort og fortalte det til Guds mann, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine barn av det som blir til overs.»
8En dag gikk Elisha forbi Shunem, der det bodde en fornem kvinne, som inviterte ham inn for å spise. Slik ble det at hver gang han var i nærheten, gikk han inn for å spise hos henne.
19Han gikk derfor med ham hjem, og de spiste brød og drakk vann i hans hus.
2Og HERRENS ord kom til ham og sa:
17for Herren har talt til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, eller vende tilbake den samme veien du kom.»
17Svigermoren sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: Gå ikke tilbake til din svigermor tomhendt.»
4De vil hilse deg og gi deg to brød, som du skal motta fra deres hender.
5Men Ahabs hustru Jezebel kom til ham og spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet at du ikke spiser noe brød?»
15Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.