2 Kongebok 4:36
Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»
Elisha called Gehazi and said, 'Call the Shunammite woman.' So he called her, and when she came, he said, 'Take your son.'
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
Og han kaldte ad Gihesi og sagde: Kald ad denne Sunamitiske, og der han kaldte ad hende, da kom hun til ham; og han sagde: Tag din Søn.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
Han ropte på Gehazi og sa: Kall på kvinnen fra Sunem. Når han hadde kalt på henne, kom hun inn, og han sa: Ta sønnen din.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she came in to him, he said, Take up your son.
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall på denne shunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: Ta opp din sønn.
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
And he called{H7121} Gehazi,{H1522} and said,{H559} Call{H7121} this Shunammite.{H7767} So he called{H7121} her. And when she was come in{H935} unto him, he said,{H559} Take up{H5375} thy son.{H1121}
And he called{H7121}{(H8799)} Gehazi{H1522}, and said{H559}{(H8799)}, Call{H7121}{(H8798)} this Shunammite{H7767}. So he called{H7121}{(H8799)} her. And when she was come in{H935}{(H8799)} unto him, he said{H559}{(H8799)}, Take up{H5375}{(H8798)} thy son{H1121}.
And he cried vpon Gehasi, and sayde: Call the Sunamitisse. And whan he had called her, she came in vnto him. He sayde: Take there thy sonne.
Then he called Gehazi, and sayd, Call this Shunammite. So he called her, which came in vnto him; he said vnto her, Take thy sonne.
And he called Gehezi, and saide: Call for this Sunamite. So he called her: which when she was come in vnto him, he saide vnto her: Take thy sonne.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
He called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. When she was come in to him, he said, Take up your son.
And he calleth unto Gehazi, and saith, `Call unto this Shunammite;' and he calleth her, and she cometh in unto him, and he saith, `Lift up thy son.'
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he gave orders to Gehazi, and said, Send for the Shunammite. And she came in answer to his voice. And he said, Take up your son.
He called Gehazi, and said, "Call this Shunammite!" So he called her. When she had come in to him, he said, "Take up your son."
Elisha called to Gehazi and said,“Get the Shunammite woman.” So he did so and she came to him. He said to her,“Take your son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
11 En dag da han kom, gikk han inn i rommet og la seg der.
12 Elisha sa til sin tjener Gehazi: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Og da han kalte på henne, trådte hun frem og sto foran ham.
13 Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
14 Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
15 Da sa han: «Kall henne inn.» Og da Gehazi kalte på henne, sto hun ved døråpningen.
16 Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17 Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.
18 Da gutten var blitt eldre, skjedde det en dag at han fulgte sin far ut til innhøsterne.
19 Han ropte: «Far, mitt hode, mitt hode!» Og faren sa til en gutt: «Bær ham til moren din.»
20 Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
21 Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.
22 Hun ropte da til sin mann og sa: «Send meg, om jeg ber, en av de unge mennene og en esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme raskt tilbake.»
23 Han spurte: «Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Det skal gå bra.»
25 Slik dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da han så henne på avstand, sa han til Gehazi: «Se, der borte er Shunamm-kvinnen.»
26 «Skynd deg nå å gå imøte henne,» befalte han, «og spør: 'Er alt bra med deg? Er det bra med din mann? Er det bra med barnet?'» Hun svarte: «Ja, alt er bra.»
27 Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»
28 Da sa hun: «Har jeg virkelig etterspurt en sønn, min herre? Har jeg ikke sagt: 'Bedragersk ikke meg'?»
29 Elisha sa da til Gehazi: «Belt opp buksene dine, ta mitt stav i hånden og gå din vei. Møter du noen, hils dem ikke; og om noen hilser på deg, svar dem ikke. Legg mitt stav over barnets ansikt.»
30 Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
31 Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
33 Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.
34 Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.
35 Deretter vendte han tilbake og gikk frem og tilbake i rommet, satte seg opp igjen over barnet, og da nysset barnet syv ganger, åpnet det øynene sine.
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
19 Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
21 Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
22 HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
23 Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»
3 Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun dro ut for å klage til kongen over sitt hus og sitt land.
4 Kongen talte med Gehazi, profetens tjener, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, alt det store Elisa har gjort.
5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»
6 Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.
1 En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
7 Da dro hun bort og fortalte det til Guds mann, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine barn av det som blir til overs.»
8 En dag gikk Elisha forbi Shunem, der det bodde en fornem kvinne, som inviterte ham inn for å spise. Slik ble det at hver gang han var i nærheten, gikk han inn for å spise hos henne.
9 Hun sa til sin mann: «Se, jeg merker at dette er en hellig Guds mann som stadig passerer forbi oss.»
2 Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, og gå inn; få ham til å reise seg blant sine brødre, og bærr ham til et indre kammer.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
11 Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
3 Hun sa til sin herre: 'Ville min herre bare være hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.'
4 Så gikk en av dem inn og meldte til sin herre: 'Slik sa jenta fra Israels land.'
25 Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.
54 Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»
12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.
6 Han leverte brevet til Israels konge og sa: 'Når dette brevet når deg, se – jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, slik at du kan helbrede ham for hans spedalskhet.'