2 Kongebok 4:7
Da dro hun bort og fortalte det til Guds mann, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine barn av det som blir til overs.»
Da dro hun bort og fortalte det til Guds mann, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine barn av det som blir til overs.»
Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.
Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'
Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: "Gå, selg oljen og betal gjelden din, og bruk resten til å leve av med dine sønner."
Hun kom tilbake og fortalte Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som blir igjen.
Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen og betal gjelden din. Du og dine sønner kan leve av resten.'
Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og du og dine sønner kan leve av det som blir igjen.»
She went and told the man of God, and he said, "Go, sell the oil and pay your debt. You and your sons can live on what is left."
Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen, betal din gjeld, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.'
Da kom hun og gav den Guds Mand det tilkjende, og han sagde: Gak bort, sælg Olien og betal din Gjæld; saa maa du og dine Sønner leve af det, som overbliver.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy children of the rest.
Hun gikk tilbake til Guds mann og fortalte ham det, og han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay your debt, and you and your children live on the rest.
Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld, og lev du og dine sønner av resten.
Hun kom og fortalte til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen, og betal din gjeld. Lev så av resten med sønnene dine.'
Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»
Then she came{H935} and told{H5046} the man{H376} of God.{H430} And he said,{H559} Go,{H3212} sell{H4376} the oil,{H8081} and pay{H7999} thy debt,{H5386} and live{H2421} thou and thy sons{H1121} of the rest.{H3498}
Then she came{H935}{(H8799)} and told{H5046}{(H8686)} the man{H376} of God{H430}. And he said{H559}{(H8799)}, Go{H3212}{(H8798)}, sell{H4376}{(H8798)} the oil{H8081}, and pay{H7999}{(H8761)} thy debt{H5386}, and live{H2421}{(H8799)} thou and thy children{H1121} of the rest{H3498}{(H8737)}.
And she sent, and tolde the man of God. He sayde: Go thy waye, sell the oyle, and paye the creditour: but lyue thou and yi sonnes of the resydue.
Then shee came and tolde the man of God; he saide, Goe, and sell the oyle, and pay them that thou art in det vnto, and liue thou and thy children of the rest.
Then she came and tolde the man of God: And he sayde, Go, and sell the oyle, and pay them that thou art in debt vnto: but lyue thou and thy children of the rest.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy children of the rest.
Then she came and told the man of God. He said, Go, sell the oil, and pay your debt, and live you and your sons of the rest.
And she cometh and declareth to the man of God, and he saith, `Go, sell the oil, and repay thy loan; and thou `and' thy sons do live of the rest.'
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy sons of the rest.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy sons of the rest.
So she came to the man of God and gave him word of what she had done. And he said, Go and get money for the oil and make payment of your debt, and let the rest be for the needs of yourself and your sons.
Then she came and told the man of God. He said, "Go, sell the oil, and pay your debt; and you and your sons live on the rest."
She went and told the prophet. He said,“Go, sell the olive oil. Repay your creditor, and then you and your sons can live off the rest of the profit.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
2 Elisha spurte henne: «Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ikke noe annet i huset enn en krukke med olje.»
3 Da sa han: «Gå ut og lån tomme beholdere fra alle dine naboer – ikke bare noen få.»
4 «Når du kommer hjem, skal du lukke døren for deg og dine sønner og helle oljen i alle de beholderne. Sett til side den beholderen som blir full.»
5 Så dro hun bort, lukket døren for seg og sine sønner, som hadde hentet beholderne, og hun begynte å helle olje i dem.
6 Da beholderne ble fulle, ba hun sin sønn: «Hent et kar til meg!» Men han svarte: «Det finnes ikke et kar mer.» Og da stanset oljen.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
2 Kvinnen reiste seg og handlet etter profetens ord; og hun dro med sitt hushold og oppholdt seg i filisternes land i syv år.
3 Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun dro ut for å klage til kongen over sitt hus og sitt land.
4 Kongen talte med Gehazi, profetens tjener, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, alt det store Elisa har gjort.
5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»
6 Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.
36 Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
38 Elisha dro deretter tilbake til Gilgal, hvor det var hungersnød i landet. Profetenes sønner satt foran ham da han sa til sin tjener: «Sett den store gryten på varmen og kok suppe til profetenes sønner.»
8 En dag gikk Elisha forbi Shunem, der det bodde en fornem kvinne, som inviterte ham inn for å spise. Slik ble det at hver gang han var i nærheten, gikk han inn for å spise hos henne.
9 Hun sa til sin mann: «Se, jeg merker at dette er en hellig Guds mann som stadig passerer forbi oss.»
8 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
9 «Reis deg opp og dra til Sarefat, som tilhører Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enkemor der å gi deg føde.»
10 Så han reiste seg og dro til Sarefat. Da han kom til byens port, så han at enkemoren samlet ved, og han ropte til henne: «Vennligst hent meg et kar med litt vann, så jeg kan drikke.»
11 Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
12 Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
13 Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
14 For slik sier HERRENS, Israels Guds ord: «Meltømmeren skal ikke gå tom, og krukken med olje skal ikke svikte, før den dag HERREN sender regn over jorden.»
15 Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.
16 Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
19 Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
25 Slik dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da han så henne på avstand, sa han til Gehazi: «Se, der borte er Shunamm-kvinnen.»
26 «Skynd deg nå å gå imøte henne,» befalte han, «og spør: 'Er alt bra med deg? Er det bra med din mann? Er det bra med barnet?'» Hun svarte: «Ja, alt er bra.»
27 Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»
1 Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Slik sier Herren: I morgen omtrent på denne tiden skal et mål fint mel bli solgt for en sekel, og to mål bygg for en sekel, ved porten i Samaria.
21 Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.
22 Hun ropte da til sin mann og sa: «Send meg, om jeg ber, en av de unge mennene og en esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme raskt tilbake.»
23 Han spurte: «Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Det skal gå bra.»
12 Elisha sa til sin tjener Gehazi: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Og da han kalte på henne, trådte hun frem og sto foran ham.
13 Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
14 Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
15 Da sa han: «Kall henne inn.» Og da Gehazi kalte på henne, sto hun ved døråpningen.
16 Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17 Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.
18 Da gutten var blitt eldre, skjedde det en dag at han fulgte sin far ut til innhøsterne.
30 Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
23 Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»
24 Kvinnen sa til Elijah: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENS ord som du taler, er sannhet.»
41 Da sa Elisha: «Ta til deg mel.» Han kastet melet i gryten og sa: «Hell deretter ut til folket, så de kan spise.» Og straks var det ingen skade i gryten.
42 En mann fra Baalshalisha kom med brød som tilhørte de førstefruktene – tjue byggbrød og fulle kolber med korn i skallet – og sa: «Gi dette til folket, så de kan spise.»
43 Men tjeneren spurte: «Skal jeg virkelig stille dette foran hundre menn?» Elisha svarte: «Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og etterlate seg,.»
4 Så gikk en av dem inn og meldte til sin herre: 'Slik sa jenta fra Israels land.'