1 Kongebok 17:4
«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
'Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.
«Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»
Der skal du drikke fra bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der."
Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.»
"You shall drink from the brook, and I have commanded ravens to provide for you there."
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.
Og det skal skee, at du skal drikke af Bækken; og jeg har budet Ravnene, at de skulle forsørge dig der.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for mat til deg der.
And it will be that you shall drink from the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Fra bekken skal du drikke, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
Drikk av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
And it shall be, that thou shalt drink{H8354} of the brook;{H5158} and I have commanded{H6680} the ravens{H6158} to feed{H3557} thee there.
And it shall be, that thou shalt drink{H8354}{(H8799)} of the brook{H5158}; and I have commanded{H6680}{(H8765)} the ravens{H6158} to feed{H3557}{(H8771)} thee there.
and thou shalt drynke of the ryuer: and I haue commaunded the rauens, that they shal fede the there.
And thou shalt drinke of the riuer: and I haue comanded the rauens to feede thee there.
Thou shalt drinke of the ryuer, and I haue commaunded the rauens to feede thee there.
And it shall be, [that] thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
It shall be, that you shall drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
and it hath been, from the brook thou dost drink, and the ravens I have commanded to sustain thee there.'
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
The water of the stream will be your drink, and by my orders the ravens will give you food there.
It shall be, that you shall drink of the brook. I have commanded the ravens to feed you there."
Drink from the stream; I have already told the ravens to bring you food there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Så han gikk og handlet etter HERRENS ord, og slo seg ned ved bekken Kerit, som ligger foran Jordan.
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7 Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
8 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
9 «Reis deg opp og dra til Sarefat, som tilhører Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enkemor der å gi deg føde.»
10 Så han reiste seg og dro til Sarefat. Da han kom til byens port, så han at enkemoren samlet ved, og han ropte til henne: «Vennligst hent meg et kar med litt vann, så jeg kan drikke.»
11 Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
12 Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
13 Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
14 For slik sier HERRENS, Israels Guds ord: «Meltømmeren skal ikke gå tom, og krukken med olje skal ikke svikte, før den dag HERREN sender regn over jorden.»
15 Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.
16 Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
1 Og Elijah, Tisbiten, som var fra Gilead, sa til Ahab: «Så sant HERRENS, Israels Gud, lever, foran hvem jeg står, skal det ikke falle dugg eller regn i disse årene, men etter mitt ord.»
2 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
3 «Gå derifra, vend deg mot øst, og skjul deg ved bekken Kerit, som ligger foran Jordan.»
9 Han gir mat til dyrene og til de unge ravnene som roper.
41 Hvem sørger for ravnens mat, når dens unger roper til Gud, og famler etter mat?
24 Se på kråkene; de sår ikke, høster ikke, og har verken lager eller låve, men Gud gir dem mat. Hvor mye mer verdifulle er dere enn fuglene!
17 for Herren har talt til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, eller vende tilbake den samme veien du kom.»
41 Elias sa til Ahab: Stå opp, spis og drikk; for lyden av et rikt regn nærmer seg.
11 Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her!'
12 Så snart jeg er borte fra deg, vil Herrens ånd føre deg til steder jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Ahab mens han ikke finner deg, vil han drepe meg; men jeg, din tjener, har fryktet Herren helt siden jeg var ung.
13 Har ikke din herre hørt hva jeg gjorde da Isebel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter – femti om gangen – i en hule, og sørget for at de fikk brød og vann.
14 Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her,' og slike vil han drepe meg.
15 og alle ravner etter sin art;
14 og hver eneste ravn etter sin art.
7 Han sendte ut en ravn som fløy hit og dit, helt til vannene fra jorden hadde tørket opp.
16 Han sa: 'Slik sier Herren: Fyll denne dalen med grøfter.'
17 For slik sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, likevel skal den dalen bli fylt med vann, slik at dere kan drikke, både dere, deres flokker og dyrene deres.
44 Han stilte derfor brødet fram for dem, og de spiste og etterlot seg det som Herren hadde sagt.
8 Han reiste seg, spiste og drakk, og med den styrken fra maten dro han i førtito dager og førtito netter frem til Horeb, Guds fjell.
9 Han kom til en hule der og slo seg ned, og se, Herrens ord kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
4 For slik var det: da Isebel drepte Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem, skjulte dem i en grotte – femti om gangen – og sørget for at de fikk brød og vann.)
26 Din egen kropp skal bli mat for alle fuglene i himmelen og for dyrene på jorden, og ingen skal få tatt den fra deg.
9 For slik ble det befalt meg med Herrens ord: verken spis brød, drikk vann, eller vend tilbake den samme veien du kom.
1 Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elias i det tredje året, og han sa: Gå, vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over jorden.
2 Elias gikk for å vise seg for Ahab, og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
24 Kvinnen sa til Elijah: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENS ord som du taler, er sannhet.»
35 Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.' Elias dro deretter.
4 Du skal falle på Israels fjell, du og alle dine hærer og alle som følger deg. Jeg vil gi deg til alle slags rovfugler og markens dyr, for å bli fortært.
7 Han skal drikke av bekken på veien; derfor skal han løfte sitt hode.
15 Og jeg vil sende gress på markene dine til dine dyr, så du kan spise og bli mett.
22 men likevel vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor Herren hadde befalt deg: 'Spis verken brød eller drikk vann'; din levning skal ikke komme til dine fedres grav.
4 «Da vil jeg forlate deg på landet, kaste deg ut på den åpne mark, la alle himmelens fugler hente deg, og fylle alle jordens dyr med deg.»
4 Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.
14 Gi næring til ditt folk med din stav, før din arv som en flokk som bor ensom i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Basan og i Gilead, slik som i de gamle dager.
15 Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.
44 Ved den sjuende gangen kom tjeneren tilbake og sa: Se, en liten sky stiger opp fra havet, som en menneskehånd. Elias sa: Gå nå og fortell Ahab: Gjør klar vognen din og kom ned, så ikke regnet hindrer deg.