Kong Salomon svarte sin mor: ‘Hvorfor spør du etter Abishag, shunamitten, som hustru for Adonijja? Be i stedet om at han også skal få riket, for han er min eldre bror; be om riket for ham, og for Abiatar presten, og for Joab, sønn av Zeruia.’
Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om sjunemittinnen Abisjag for Adonija? Be like godt om kongedømmet for ham også! For han er min eldre bror – ja, både for ham og for presten Abiatar og for Joab, Serujas sønn.
Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag for Adonja? Be like godt om kongedømmet for ham, for han er jo min eldre bror — ja, både for ham og for Ebjatar presten og for Joab, Serujas sønn!»
Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem til Adonija? Be heller om kongedømmet for ham – han er jo min eldre bror – ja, for ham, for Abjatar, presten, og for Joab, Serujas sønn.»
Kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be også om kongeriket for ham! For han er min eldste bror; ja, for ham og for prest Abiatar, og for Joab, sønn av Seruja.
Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor spør du om Abishag, Shunammitten, for Adonija? Be om kongeriket for ham, for han er min eldre bror; ja, for ham, og for Abjatar, presten, og for Joab, sønn av Zeruja.
Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sunem til Adonja? Be også om riket for ham, siden han er min eldre bror, og også for Abjatar, presten, og Joab, Serujas sønn.
Kong Salomo svarte moren: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem til Adonja? Be om kongedømmet også, for han er jo min eldre bror, liksom for Abjatar presten og Joab, Srujas sønn.»
Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Shunem til Adonja? Be om kongeriket også for ham, for han er min eldre bror; ja, for ham og for Abiatar presten og for Joab, Seraijas sønn.
Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Shunem til Adonja? Be om kongeriket også for ham, for han er min eldre bror; ja, for ham og for Abiatar presten og for Joab, Seraijas sønn.
Da svarte kong Salomo sin mor: 'Hvorfor ber du om Abisjag fra Sunem for Adonja? Be heller om kongedømmet for ham - han er tross alt min eldre bror - og også for Abjatar, presten, og Joab, Serujas sønn!'
King Solomon answered his mother, 'Why do you request Abishag the Shunammite for Adonijah? You might as well request the kingdom for him—for he is my elder brother—yes, for him and for Abiathar the priest and Joab son of Zeruiah!'
Kongen Salomo svarte og sa til sin mor: «Hvorfor spør du om Abisjag fra Sjunem til Adonja? Spør også om kongedømmet for ham, siden han er min eldste bror - for ham, og for Abiatar presten, og for Joab, Serujas sønn.»
Da svarede Kong Salomo og sagde til sin Moder: Men hvorfor begjærer du Abisag, den Sunamitiske, til Adonja? begjær og Riget til ham; thi han er min Broder, ældre end jeg, og han har baade Abjathar, Præsten, og Joab, Zerujas Søn, (med sig).
And king Solomon answered and said unto his mother, And why dost thou ask Abishag the Shunammite for Adonijah? ask for him the kingdom also; for he is mine elder brother; even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah.
Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be også om kongeriket for ham, siden han er min eldste bror — ja, for både Abiatar, presten, og Joab, sønn av Seruja.
And King Solomon answered and said to his mother, And why do you ask Abishag the Shunammite for Adonijah? Ask for him the kingdom also; for he is my elder brother—for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah.
Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be om kongeriket for ham også, for han er jo min eldre bror, ja, for Abiatar presten og for Joab, sønn av Seruja.
Kong Salomo svarte sin mor og sa: "Hvorfor spør du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Spør også om kongeriket for ham - for han er min eldre bror - både for Abiatar, presten, og for Joab, Serujas sønn."
Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be om kongedømmet også for ham; for han er min eldre bror; både for ham, Abiatar presten, og Joab, Serujas sønn.
Da svarte kong Salomo sin mor og sa: Hvorfor ber du meg gi Abisjag, sunamitten, til Adonja? Be også om kongedømmet for ham, for han er min eldre bror, og Abiatar presten og Joab, Serujas sønn, er på hans side.
Then answered kynge Salomon, and saide vnto his mother: Why desyrest thou Abisag of Sunem for Adonias? Axe the kyngdome or him also, for he is my greater brother, and hath Abiathar the prest, and Ioab the sonne of Zeru Ia.
But King Salomon answered and sayd vnto his mother, And why doest thou aske Abishag the Shunammite for Adonijah? aske for him the kingdome also: for he is mine elder brother, and hath for him both Abiathar the Priest, and Ioab the sonne of Zeruiah.
And king Solomon aunswered and sayde vnto his mother: Why doest thou aske Abisag the Sunamite for Adonia? aske for him the kingdome also: for he is myne elder brother, and hath for him Abiathar the priest, and Ioab the sonne of Zaruia.
And king Solomon answered and said unto his mother, And why dost thou ask Abishag the Shunammite for Adonijah? ask for him the kingdom also; for he [is] mine elder brother; even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah.
King Solomon answered his mother, Why do you ask Abishag the Shunammite for Adonijah? ask for him the kingdom also; for he is my elder brother; even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah.
And king Solomon answereth and saith to his mother, `And why art thou asking Abishag the Shunammite for Adonijah? also ask for him the kingdom -- for he `is' mine elder brother -- even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab son of Zeruiah.'
And king Solomon answered and said unto his mother, And why dost thou ask Abishag the Shunammite for Adonijah? ask for him the kingdom also; for he is mine elder brother; even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah.
And king Solomon answered and said unto his mother, And why dost thou ask Abishag the Shunammite for Adonijah? ask for him the kingdom also; for he is mine elder brother; even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah.
Then King Solomon made answer and said to his mother, Why are you requesting me to give Abishag the Shunammite to Adonijah? Take the kingdom for him in addition, for he is my older brother, and Abiathar the priest and Joab, the son of Zeruiah, are on his side.
King Solomon answered his mother, "Why do you ask Abishag the Shunammite for Adonijah? Ask for him the kingdom also; for he is my elder brother; even for him, and for Abiathar the priest, and for Joab the son of Zeruiah."
King Solomon answered his mother,“Why just request Abishag the Shunammite for him? Since he is my older brother, you should also request the kingdom for him, for Abiathar the priest, and for Joab son of Zeruiah!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Adonijja, sønn av Haggith, kom til Bathseba, Salomons mor. Hun spurte: ‘Er du i fred?’ og han svarte: ‘I fred.’
14Han sa: ‘Jeg har noe å fortelle deg.’ Og hun svarte: ‘Fortell.’
15Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
16Og nå ber jeg deg om én tjeneste; nekt meg ikke. Hun svarte: ‘Fortell.’
17Han sa: ‘Vær så vennlig å be kong Salomon – for han vil ikke si nei – om å gi meg Abishag, shunamitten, til hustru.’
18Og Bathseba sa: ‘Greit; jeg skal tale for din sak for kongen.’
19Derfor dro Bathseba til kong Salomon for å tale med ham på Adonijjas vegne. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg på tronen og lot det ordnes en plass for kongemoren, slik at hun kunne sette seg ved hans høyre hånd.
20Da sa hun: ‘Jeg har en liten anmodning til deg; vær så snill og nekt meg ikke.’ Og kongen svarte: ‘Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei.’
21Hun sa: ‘La Abishag, shunamitten, gis til din bror Adonijja som hustru.’
5Så opphøyde Adonijah, Haggiths sønn, seg selv og sa: «Jeg skal bli konge!» Han skaffet seg stridsvogner, ryttere og femti menn som skulle gå foran ham.
6Hans far hadde aldri irettesatt ham med et «Hvorfor har du gjort slik?» – han var dessuten en særdeles staselig mann, og hans mor fødte ham i Absaloms bilde.
7Han rådførte seg med Joab, Zeruias sønn, og med presten Abiatar, og de fulgte Adonijah og hjalp ham.
8Men presten Sadok, Benaia, Jehoiadas sønn, profeten Natan, Shimei, Rei og de tapre menn som tilhørte David, var ikke med Adonijah.
9Adonijah slaktet får, oksaner og fete storfe ved steinen Zoheleth, som ligger ved Enrogel, og kalte sammen alle kongens sønner og alle Judas tjenere.
10Men han kalte ikke inn profeten Natan, Benaia, de tapre mennene eller sin bror Salomo.
11Derfor talte Natan til Bathseba, Salomos mor, og sa: «Har du ikke hørt at Adonijah, Haggiths sønn, gjør seg til konge, mens David, vår herre, ikke vet det?»
12Kom derfor, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og din sønn Salomos liv.
13Gå til kong David og si: «Min herre, har du ikke sverget ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen? Hvorfor er det da Adonijah som ser ut til å regere?»
14Se, mens du ennå taler med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.
15Bathseba gikk inn til kongen i rommet. Kongen var svært gammel, og Abishag, den shunamittiske kvinnen, tjente ham.
16Bathseba bøyde seg ned og viste kongen ærbødighet. Da spurte kongen: «Hva ønsker du?»
17Hun svarte: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen.»
18Men se, nå regjerer Adonijah – og, min herre kongen, er du det vel ikke klar over?
19Han har i overflod slaktet oksaner, fete storfe og får, og han har kalt alle kongens sønner, presten Abiatar og hærens kaptein Joab. Men din tjener Salomo har han ikke kalt.
20Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
21Ellers, når vår herre kongen sover sammen med sine forfedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som lovbrytere.
23Da sverget kong Salomon ved Herren og sa: ‘Må Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis Adonijja ikke har sagt dette mot seg selv.’
24Derfor, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gjort min familie til et hus, slik han lovet, skal Adonijja i dag settes i døden.
25Kong Salomon sendte Benaia, Jehoiadas sønn, etter ham, og han angrep ham slik at han døde.
24Natan spurte: «Min herre, konge, har du sagt at Adonijah skal regere etter deg og sitte på tronen?»
25For han har i dag gått ned og slaktet oksaner, fete storfe og får i overflod. Han har kalt alle kongens sønner, hærens offiserer og presten Abiatar, og se, de spiser og drikker foran ham og roper: «Gud bevare konge Adonijah!»
26Men meg, din tjener, sammen med presten Sadok, Benaia, Jehoiadas sønn og din tjener Salomo, har han ikke kalt.
27Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
43Jonathan svarte Adonijah: «Sannelig, vår herre kong David har utropt Salomo til konge.»
44Kongen har sendt med ham presten Sadok, profeten Natan, Benaia, Jehoiadas sønn og de kærethittene og pelethittene, og de har fått Salomo til å ri på kongens muldyr.
32Kong David sa: «Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, Jehoiadas sønn.» Og de kom inn for kongen.
33Kongen sa videre til dem: «Ta med deres tjenere og sørg for at min sønn Salomo rir på mitt eget muldyr, og før ham ned til Gihon.»
5Og av alle mine sønner (for HERREN har gitt meg mange sønner) utvalgte han min sønn Salomo til å sitte på tronen i HERRENS rike over Israel.
35«Deretter skal dere følge etter ham, slik at han kan komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utnevnt ham til hersker over både Israel og Juda.»
2Derfor sa hans tjenere til ham: «La det bli funnet en ung jomfru for min herre kongen – la henne stå ved hans side, pleie ham og ligge nær ham, så han kan få varme.»
3De lette derfor etter en vakker ung kvinne over alle Israels kyster, og fant Abishag, en shunamitt, som de brakte til kongen.
7Den natten åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: 'Be om hva jeg vil gi deg.'
8Salomo svarte: 'Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har utpekt meg til å regjere i hans sted.'
46Og dessuten sitter Salomo nå på kongetronen.
6Salomo svarte: «Du har vist din tjener, David, min far, stor miskunn, ettersom han vandret for deg i sannhet, rettferdighet og oppriktighet i sitt hjerte; og du har gitt ham denne store godheten at du har gitt ham en sønn som kan sitte på hans trone, slik det er i dag.»
17David befalte også alle Israels fyrster å bistå sin sønn Solomon, og sa:
1Dessuten sa kong David til hele forsamlingen: «Solomon, min sønn, som alene er utvalgt av Gud, er enda ung og øm, og arbeidet er stort, for palasset er ikke til for mennesker, men for Herren Gud.»
26Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
2Den tredje var Absalom, sønn av Maachah, datter av Talmai, kongen av Geshur; den fjerde, Adonijah, sønn av Haggith:
51Det ble meldt til Salomo: «Se, Adonijah frykter deg, for han har tatt tak i alterets horn og sier: ‘La kong Salomo i dag sverge meg at han ikke skal drepe sin tjener med sverdet.’»