1 Samuel 20:18

o3-mini KJV Norsk

Deretter sa Jonathan til David: «I morgen er nymåne, og du vil bli savnet, for setet ditt vil være tomt.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:5 : 5 David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»
  • 1 Sam 20:25 : 25 Kongen satt på sin vante plass, ved en trone langs veggen, mens Jonathan reiste seg, Abner satt ved Sauls side, og Davids sete var tomt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 20:1-6
    6 vers
    88%

    1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

    2 Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»

    3 David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

    4 Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»

    5 David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»

    6 Hvis din far skulle savne meg, skal du si: ‘David ba inderlig om å få dra til Betlehem, sin by, for der holdes det et årlig offer for hele slekten.’

  • 1 Sam 20:23-29
    7 vers
    80%

    23 «Når det gjelder det vi har avtalt mellom oss, må Herren forbli imellom deg og meg for alltid.»

    24 David gjemte seg derfor ute på marken, og da nymånen kom, lot kongen ham sitte til festmåltid.

    25 Kongen satt på sin vante plass, ved en trone langs veggen, mens Jonathan reiste seg, Abner satt ved Sauls side, og Davids sete var tomt.

    26 Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe må ha hendt ham – han er urent, uten tvil.»

    27 Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»

    28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

    29 «Han sa: ‘La meg få dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bestemt at jeg skal være der. Og om jeg har funnet gunst i dine øyne, la meg få dra bort og møte mine brødre.’ Derfor kommer han ikke til kongens bord.»

  • 1 Sam 20:19
    77%

    19 «Når du har vært borte i tre dager, skal du da hastig dra ned og komme til det stedet der du tidligere skjulte deg, og bli ved stenen Ezel.»

  • 1 Sam 20:8-17
    10 vers
    75%

    8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?

    9 Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

    10 Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»

    11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

    14 «Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,

    15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»

    16 Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»

    17 Jonathan fikk også David til å avlegge en ed igjen, fordi han elsket ham, slik han elsket sitt eget liv.

  • 1 Sam 19:1-4
    4 vers
    70%

    1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

    3 «Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

    4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

  • 1 Sam 20:33-35
    3 vers
    70%

    33 Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34 I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

    35 Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

  • 1 Sam 23:17-18
    2 vers
    69%

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'

    18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

  • 1 Sam 20:41-42
    2 vers
    69%

    41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

    42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 1 Sam 18:1-4
    4 vers
    67%

    1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

    3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 1 Sam 19:7
    67%

    7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 1 Sam 14:1
    65%

    1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 2 Sam 15:20
    65%

    20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»

  • 1 Sam 28:19
    65%

    19 Dessuten vil Herren overgi Israel, sammen med deg, til filisternes makt. I morgen skal du og dine sønner være hos meg, og Herren vil også overgi Israels hær til filistrene.

  • 2 Sam 1:17
    65%

    17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 1 Sam 14:17
    64%

    17 Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 1 Sam 20:39
    64%

    39 Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.

  • 1 Sam 14:8
    64%

    8 Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»

  • 1 Sam 20:37
    63%

    37 Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter ham: «Er ikke pilen forbi deg?»

  • 2 Sam 1:25
    63%

    25 Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.

  • 2 Sam 9:7
    63%

    7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.