1 Samuelsbok 20:26

o3-mini KJV Norsk

Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe må ha hendt ham – han er urent, uten tvil.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 15:5 : 5 Den som berører sengen hans, skal vaske sine klær, bade seg i vann, og forbli uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:24 : 24 For disse skal dere bli urene; den som berører deres kadaver, skal forbli uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:27 : 27 Og alt som beveger seg på sine poter, blant alle firbente dyr, er urent for dere; den som berører deres kadaver, skal bli uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:31 : 31 Disse er urene for dere blant alle kryp; den som berører dem når de er døde, skal bli uren til kvelden.
  • 3 Mos 11:40 : 40 Og den som spiser av dets kjøtt, skal vaske klærne sine og forbli uren til kvelden; også den som bærer med seg kadaveret, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden.
  • 3 Mos 15:16-17 : 16 Og dersom en mann utøver samleie og får sæd, skal han vaske hele sin kropp i vann, og forbli uren til kvelden. 17 Hvert klesplagg og hver skinn som har sæd fra samleie på seg, skal vaskes med vann og forbli uren til kvelden.
  • 3 Mos 15:19-21 : 19 Om en kvinne har en utflod, og utfloden i kroppen hennes er blod, skal hun isoleres i syv dager; og den som berører henne, skal være uren til kvelden. 20 Alt hun legger seg på i isolasjonstiden, skal være uren; alt hun sitter på, skal også være uren. 21 Den som berører sengen hennes, skal vaske sine klær, bade seg i vann, og forbli uren til kvelden.
  • 4 Mos 19:16 : 16 Den som tar på en som er drept med sverd på åpent felt, eller på et dødt legeme, et menneskeben eller en grav, skal være uren i syv dager.
  • 1 Sam 16:5 : 5 Han svarte: «Jeg kommer i fred; jeg er kommet for å ofre til Herren. Rens dere, og kom med meg til offeret.» Og han helget Jesse og hans sønner, og kalte dem til offeret.
  • 3 Mos 7:20-21 : 20 Men den som spiser kjøttet fra fredsofferet, som hører til Herren, mens han er uren, skal kuttes av sitt folk. 21 Også den som berører noe urent, enten det er menneskets urenhet, et urent dyr eller noe annet avskyelig urent, og deretter spiser av kjøttet fra fredsofferet som hører til Herren, skal kuttes av sitt folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    27Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»

    28Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

    29«Han sa: ‘La meg få dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bestemt at jeg skal være der. Og om jeg har funnet gunst i dine øyne, la meg få dra bort og møte mine brødre.’ Derfor kommer han ikke til kongens bord.»

    30Sauls vrede blusset opp mot Jonathan, og han sa til ham: «Du, sønn av den opprørske og opprørte kvinnen, vet jeg ikke at du har valgt Issajs sønn til din egen skam og til din mors vanære?»

    31«Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»

    32Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

  • 79%

    24David gjemte seg derfor ute på marken, og da nymånen kom, lot kongen ham sitte til festmåltid.

    25Kongen satt på sin vante plass, ved en trone langs veggen, mens Jonathan reiste seg, Abner satt ved Sauls side, og Davids sete var tomt.

  • 20Saul falt straks om på jorden og ble svært redd av Samuel sine ord; han følte seg hjelpeløs, for han hadde ikke spist noe hele dagen og natten.

  • 72%

    24Mephiboshet, Sauls sønn, kom for å møte kongen. Han hadde ikke gjort føttene sine klare, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.

    25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»

  • 72%

    37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.

    38Da sa Saul: «Kom hit, alle ledende menn i folket, og se med egne øyne hvor denne synden har oppstått i dag.»

    39For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»

  • 71%

    6Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

    7Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 2Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

  • 4Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

  • 24Israelittene var fortvilet den dagen, for Saul hadde pålagt folket en streng ed: «Forbannet den som spiser noe mat før kveld, for at jeg skal få hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen på noe.

  • 70%

    1Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

  • 17Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 9Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

  • 1Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 5David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»

  • 22Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 22På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.

  • 17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'

  • 69%

    3Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.

    4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.

    5Men etterpå ble David inderlig berørt, for han hadde kappet afkanten på Sauls kappe.

  • 13Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»

  • 68%

    1David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

    2Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»

  • 9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'

  • 24Han kledde av seg sine klær og profeterte for Samuel på samme måte, og lå naken hele dagen og natten. Derfor sies det: «Er også Saul en av profetene?»

  • 11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «For jeg så at folket hadde spredt seg fra meg, at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg i Michmash.»

  • 7Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.

  • 14Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.

  • 12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.

  • 10Den neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og inni huset begynte han å profetere; David spilte på sin lyre, slik han ofte gjorde, mens Saul hadde et spyd i hånden.

  • 12Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

  • 68%

    20«La ikke mitt blod falle på jorden for Herrens åsyn, for Israels konge har kommet ut for å jakte på en loppe, slik som man jakter en partridge i fjellene.»

    21Saul svarte: 'Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke lenger skade deg, siden min sjel i dag var dyrebar i dine øyne. Se, jeg oppførte meg dumt og begikk en stor feil.'

  • 24Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.

  • 17Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 4Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.