1 Samuel 20:6
Hvis din far skulle savne meg, skal du si: ‘David ba inderlig om å få dra til Betlehem, sin by, for der holdes det et årlig offer for hele slekten.’
Hvis din far skulle savne meg, skal du si: ‘David ba inderlig om å få dra til Betlehem, sin by, for der holdes det et årlig offer for hele slekten.’
Hvis din far savner meg i det hele tatt, så si: David ba meg inntrengende om lov til å reise til Betlehem, sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
Dersom din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg innstendig om lov til å reise til Betlehem, byen sin, for der holder hele slekten et årlig offer.’»
«Hvis din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg inntrengende om å få dra i all hast til Betlehem, hjembyen sin, for der har familien sitt årsoffer.’»
Dersom faren din savner meg, skal du si: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, min hjemby, fordi det er en fest for hele familien der, og de skal tilby et offer.'
«Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»
Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.
Hvis din far savner meg, si: David ba om å få dra til Betlehem, for hele hans slekt har et årlig offer der.
Hvis din far savner meg, si da: 'David har bedt meg om lov til å skynde seg til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der'.
Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
'Om din far legger merke til at jeg er borte, så si: «David ba meg om lov til å dra hjem til Betlehem, for der er det et årlig offer for hele familien hans.»'
If your father notices my absence, then say, 'David earnestly asked my permission to run to Bethlehem, his hometown, because there is an annual sacrifice there for his whole family.'
Hvis din far savner meg, så si: David ba meg inntrengende om tillatelse til å løpe til Betlehem, hans by, fordi det er et årlig offer for hele familien der.
Dersom din Fader savner mig, da siig: David begjærede meget af mig, at han maatte løbe til Bethlehem, til sin Stad, thi den ganske Slægt har der et aarligt Slagtoffer.
If thy father at all miss me, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city: for there is a yearly sacrifice there for all the family.
Hvis din far savner meg, si da: 'David ba innstendig om å få dra til Betlehem, byen sin, for der er det et årlig offer for hele familien.'
If your father at all misses me, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city: for there is a yearly sacrifice there for all the family.
Hvis din far savner meg, si da at David ba om tillatelse til å dra til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der."
Hvis din far merker mitt fravær, si da: ‘David ba meg innstendig om han kunne dra til Betlehem, til sin by, for der er en årlig offerfest for hele hans slekt.’
Hvis din far merker at jeg mangler, så si: David ba meg inderlig om tillatelse til å dra til Betlehem, hjembyen hans, for det er der den årlige offerfesten for hele hans familie holdes.
Hvis din far legger merke til at jeg er borte, skal du si: David ba meg om å få reise til Betlehem, til sin hjemby, for familien har et årlig offer der.
If thy father{H1} miss{H6485} me at all,{H6485} then say,{H559} David{H1732} earnestly{H7592} asked{H7592} leave of me that he might run{H7323} to Beth-lehem{H1035} his city;{H5892} for it is the yearly{H3117} sacrifice{H2077} there for all the family.{H4940}
If thy father{H1} at all{H6485}{(H8800)} miss{H6485}{(H8799)} me, then say{H559}{(H8804)}, David{H1732} earnestly{H7592}{(H8736)} asked{H7592}{(H8738)} leave of me that he might run{H7323}{(H8800)} to Bethlehem{H1035} his city{H5892}: for there is a yearly{H3117} sacrifice{H2077} there for all the family{H4940}.
Yf thy father then axe after me, saye: Dauid prayed me, yt he mighte runne to Bethleem vnto his cite, for all his kynred haue there a yearly sacrifice.
If thy father make mention of me, then say, Dauid asked leaue of me, that he might goe to Beth-lehem to his owne citie: for there is a yeerely sacrifice for all that familie.
If thy father speake of me, then say: Dauid asked leaue of me, that he might go to Bethlehem to his owne citie, for there is holden a yerely feast for all the kinred.
If thy father at all miss me, then say, David earnestly asked [leave] of me that he might run to Bethlehem his city: for [there is] a yearly sacrifice there for all the family.
If your father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
if thy father at all look after me, and thou hast said, David asked earnestly of me to run to Beth-Lehem his city, for a sacrifice of the days `is' there for all the family.
If thy father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
If thy father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
And if your father takes note of the fact that I am away, say, David made a request to me for himself that he might go to Beth-lehem, to his town: for it is the time when his family make their offering year by year.
If your father miss me at all, then say, 'David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.'
If your father happens to miss me, you should say,‘David urgently requested me to let him go to his city Bethlehem, for there is an annual sacrifice there for his entire family.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»
28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»
29 «Han sa: ‘La meg få dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bestemt at jeg skal være der. Og om jeg har funnet gunst i dine øyne, la meg få dra bort og møte mine brødre.’ Derfor kommer han ikke til kongens bord.»
1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»
2 Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»
3 David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»
4 Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»
5 David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
3 «Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»
4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»
7 Om han svarer slik, er alt i orden; din tjener skal få fred. Men hvis han blir svært sint, må du vite at han har bestemt seg for å gjøre deg vondt.
8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?
9 Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»
10 Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»
11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.
12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –
13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»
18 Deretter sa Jonathan til David: «I morgen er nymåne, og du vil bli savnet, for setet ditt vil være tomt.»
19 «Når du har vært borte i tre dager, skal du da hastig dra ned og komme til det stedet der du tidligere skjulte deg, og bli ved stenen Ezel.»
3 David drog deretter til Mizpeh i Moab, og han sa til Moabs konge: «La, jeg ber deg, ut fane min far og mor, slik at de kan være med dere inntil jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.»
15 Men David dro fra Saul og vendte tilbake for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
7 Etter førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte, som jeg har avlagt for Herren, i Hebron.»
8 For din tjener avla et løfte mens jeg var hos Geshur i Syria, og sa: «Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene ham.»
32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
19 «Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.
42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.
24 David gjemte seg derfor ute på marken, og da nymånen kom, lot kongen ham sitte til festmåltid.
20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
21 Elkanah og hele husstanden dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og oppfylle sitt løfte.
5 Han svarte: «Jeg kommer i fred; jeg er kommet for å ofre til Herren. Rens dere, og kom med meg til offeret.» Og han helget Jesse og hans sønner, og kalte dem til offeret.
19 Derfor sendte Saul bud til Jesse og sa: «Send meg din sønn David, som er med sauene.»
19 Hans mor laget en liten kappe til ham, og hun tok den med hvert år da hun kom opp med sin ektemann for å bringe det årlige offeret.
2 Samuel svarte: «Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre det, vil han drepe meg.» Og Herren sa: «Ta med deg en ungku, og si at du er kommet for å ofre til Herren.»
3 «Kall på Jesse til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg utpeker for deg.»
18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.
2 Når du i dag drar fra meg, skal du finne to menn ved Rachels grav, på grensen til Benjamins land ved Zelzah; de vil si til deg: «Esler som du lette etter, er funnet, og se, din far har forlatt ansvaret for dem og sørger over dere, og spør: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»
35 Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
26 Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
58 Saul spurte den unge mannen: «Hvem er du, unge mann?» Og David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.»
26 «Men skulle han si: ‘Jeg finner ingen glede i deg’, så, her er jeg – la honom gjøre med meg som han anser rett.»
17 Jesse sa til sin sønn David: «Ta nå en ephah av dette tørre kornet til dine brødre, og disse ti brødene, og skynd deg til leiren for å se hvordan det går med dem.»
34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.
20 «For din tjener vet at jeg har syndet; derfor, se, jeg er den første fra hele Josephs hus som har kommet ned for å møte min herre, kongen.»