1 Samuelsbok 23:18

o3-mini KJV Norsk

De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:3 : 3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.
  • 2 Sam 21:7 : 7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
  • 2 Sam 9:1 : 1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
  • 1 Sam 20:12-17 : 12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det – 13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.» 14 «Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør, 15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.» 16 Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.» 17 Jonathan fikk også David til å avlegge en ed igjen, fordi han elsket ham, slik han elsket sitt eget liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 20:39-42
    4 vers
    81%

    39Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.

    40Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»

    41Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

    42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 1 Sam 18:1-4
    4 vers
    81%

    1Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus.

    3Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 1 Sam 20:8-13
    6 vers
    80%

    8Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?

    9Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

    10Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»

    11Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

  • 1 Sam 23:15-17
    3 vers
    79%

    15David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.

    16Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

    17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'

  • 1 Sam 20:16-17
    2 vers
    79%

    16Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»

    17Jonathan fikk også David til å avlegge en ed igjen, fordi han elsket ham, slik han elsket sitt eget liv.

  • 1 Sam 19:1-4
    4 vers
    78%

    1Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

    3«Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

    4Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»

  • 1 Sam 19:6-7
    2 vers
    77%

    6Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

    7Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.

  • 1 Sam 24:22
    76%

    22Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.

  • 1 Sam 20:27-28
    2 vers
    76%

    27Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»

    28Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

  • 1 Sam 20:32-35
    4 vers
    75%

    32Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

    35Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

  • 1 Sam 20:1-5
    5 vers
    75%

    1David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

    2Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»

    3David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

    4Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»

    5David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»

  • 2 Sam 1:17
    74%

    17Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 1 Sam 14:1
    74%

    1Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 1 Sam 13:16
    73%

    16Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.

  • 1 Sam 14:21
    73%

    21Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.

  • 1 Sam 14:8
    73%

    8Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»

  • 1 Sam 23:19
    73%

    19Da henvendte Ziphittene seg til Saul i Gibeah og sa: 'Skjuler ikke David seg hos oss i de befestede tilfluktsstedene i skogen, på Hachilah-bakken sør for Jeshimon?'

  • 1 Sam 20:19
    72%

    19«Når du har vært borte i tre dager, skal du da hastig dra ned og komme til det stedet der du tidligere skjulte deg, og bli ved stenen Ezel.»

  • 1 Sam 14:13
    72%

    13Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

  • 2 Krøn 23:3
    71%

    3Hele forsamlingen inngikk pakt med kongen i Guds hus. Han talte da til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har uttalt om Davids sønner.»

  • 2 Sam 17:17
    71%

    17Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.

  • 1 Sam 14:11
    71%

    11Begge viste seg for den filistinske garnisonen, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»

  • 1 Sam 14:44
    71%

    44Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

  • 1 Sam 13:22
    71%

    22På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.