1 Samuel 25:22
«Og enda mer skal Gud straffe Davids fiender dersom jeg ved daggry lar igjen noe av hans eiendom, selv om det er så ubetydelig som den som tisser mot veggen.»
«Og enda mer skal Gud straffe Davids fiender dersom jeg ved daggry lar igjen noe av hans eiendom, selv om det er så ubetydelig som den som tisser mot veggen.»
Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar noen av mannkjønn bli igjen hos ham til i morgen tidlig!
Måtte Gud straffe meg, om jeg lar noen av hans mannlige familiemedlemmer være i live til morgenen.
Så må Gud gjøre mer også med Davids fiender om jeg lar en eneste mann bli tilbake til morgenlyset av alle som tilhører ham.
Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.
Måtte Gud gjøre mot Davids fiender, og mer til, om jeg lar noen mann bli levende hos ham til morgenen gryr!
Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
Gud ramme Davids fiender hardt dersom jeg lar en eneste mann bli tilbake hos Nabal før morgengry!'
May God punish David’s enemies severely if by morning I leave even one male of all who belong to him alive."
Gud ramme Davids fiender hardt om jeg lar en eneste mannbli tilbake til morgenlys fra alt som tilhører Nabal.'
Gud gjøre Davids Fjender saa og lægge saa dertil, om jeg skal lade overblive indtil Morgen, naar det bliver lyst, af alt det, han haver, den, som pisser paa Væggen!
So and more also do God unto the enemies of David, if I leave of all that pertain to him by the morning light any that pisseth against the wall.
Måtte Gud gjøre så, ja enda mer, med Davids fiender, hvis jeg lar en eneste mann bli igjen til morgengry fra dem som tilhører ham.»
So may God do to David's enemies, and more also, if by morning I leave anyone who urinates against the wall, of all who belong to him.
Gud gjøre slik med Davids fiender og enda mer, dersom jeg lar noe som helst mannfolk bli igjen hos ham til morgengryet.
Måtte Gud la det gå Davids fiender ille, og måtte det enda mer som dette skje, dersom jeg lar noen av de som tilhører ham bli igjen til morgengry.'
Måtte Gud gjøre Davids fiender sånn og mer enn det, om jeg lar noe mannfolk blant dem som tilhører ham, bli i live til i morgen tidlig.
Måtte Guds vrede ramme David om det ved morgenens lys finnes en eneste mann igjen i Nabals hus.
God{H430} do{H6213} so{H3541} unto the enemies{H341} of David,{H1732} and more{H3254} also, if I leave{H7604} of all that pertain to him by{H5704} the morning{H1242} light{H216} so much as one {H8366} man-child.{H7023}
So{H3541} and more{H3254}{(H8686)} also do{H6213}{(H8799)} God{H430} unto the enemies{H341}{(H8802)} of David{H1732}, if I leave{H7604}{(H8686)} of all that pertain to him by{H5704} the morning{H1242} light{H216} any that pisseth{H8366}{(H8688)} against the wall{H7023}.
God do this and yet more vnto the enemies of Dauid, yf vntyll tomorow in the mornynge I leaue this man (of all that he hath) so moch as one that maketh water agaynst ye wall.
So and more also doe God vnto the enemies of Dauid: for surely I will not leaue of all that he hath, by the dawning of the day, any that pisseth against the wall.
So and more also do God vnto the enemies of Dauid, if I leaue of all that pertayne to him by the dawnyng of the day, any that pysseth against the wall.
So and more also do God unto the enemies of David, if I leave of all that [pertain] to him by the morning light any that pisseth against the wall.
God do so to the enemies of David, and more also, if I leave of all that belongs to him by the morning light so much as one man-child.
thus doth God do to the enemies of David, and thus He doth add, if I leave of all that he hath till the light of the morning -- of those sitting on the wall.'
God do so unto the enemies of David, and more also, if I leave of all that pertain to him by the morning light so much as one man-child.
God do so unto the enemies of David, and more also, if I leave of all that pertain to him by the morning light so much as one man-child.
May God's punishment be on David, if when morning comes there is so much as one male of his people still living.
God do so to the enemies of David, and more also, if I leave of all that belongs to him by the morning light so much as one who urinates on a wall."
God will severely punish David, if I leave alive until morning even one male from all those who belong to him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 «Og det skal skje at når Herren har gjort alt det gode for deg, min herre, slik han har talt om deg, og har gjort deg til hersker over Israel,»
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
33 «Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
34 «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
8 For hele Ahabs hus skal gå til grunne, og jeg vil utrydde fra Ahab den som tisser mot veggen, og den som er innesperret og forlatt i Israel.
9 Så skal Gud gjøre mot Abner og enda mer, med unntak av det Herren har sverget for David, for slik vil jeg gjøre mot ham:
10 Derfor, se, jeg skal utgyte ulykke over Jeroboams hus. Jeg skal kutte ut av Jeroboam den som tisser mot muren og den som er innestengt i Israel, og ta bort resten av hans hus, slik en mann fjerner avføring, inntil alt er borte.
19 For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.
21 «Se, jeg vil utgyte ondskap over deg og fjerne din ætt. Jeg vil utrydde fra Ahab den som tisser mot veggen, og den som er lukket inne og forlatt i Israel.
22 Da svarte alle de onde mennene, de som tilhørte Belial blant dem som fulgte David, og sa: «Fordi de ikke var med oss, skal de ikke få noe av byttet vi har gjenvunnet, annet enn at hver mann skal få sin kone og sine barn som han kan ta med seg og dra.»
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
11 David sa til Abisai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kommer ut av mitt legeme, søker mitt liv – hvor mye lettere kan denne benjamitten da gjøre det? La ham være og forbanne, for Herren har befalt ham det.»
12 Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt for at han forbanner meg i dag.
10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
12 Da skal vi finne ham der han oppholder seg, og angripe ham som dugg som faller på jorden; av ham og alle hans soldater skal ikke bli etterlatt så mye som én eneste.
12 David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
35 Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»
15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
10 Derfor, stå nå opp tidlig om morgenen sammen med din herres tjenere som har kommet med deg, og så snart dere har stått opp og det blir lyst, dra.
9 David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.
10 «Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
11 «Slik sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din nabo, som skal legge seg med dem foran solen.»
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
13 David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
29 «La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
25 Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
5 Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»
6 Og han skal gi lammet firedobbel erstatning, fordi han har handlet slik uten å vise barmhjertighet.
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
7 «Derfor, reis deg nå, gå ut og tal til dine tjenere rolig! Jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke drar ut, blir ingen hos deg i natt – og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.»
14 «Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»
17 David slo dem fra skumring til ettermiddag den påfølgende dag, og ikke en eneste mann unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»
26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
8 Abishai sa til David: 'I dag har Gud overgitt din fiende i din makt. La meg, om du vil, slå ham med spydet rett ned i jorden, og jeg vil ikke angripe ham igjen.'
26 «For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
7 Om han svarer slik, er alt i orden; din tjener skal få fred. Men hvis han blir svært sint, må du vite at han har bestemt seg for å gjøre deg vondt.
11 David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»
22 Da stod David opp, sammen med alle sine menn, og de krysset Jordan; ved morgengry var det ikke én blant dem som ikke hadde krysset.