1 Samuel 28:23
Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused and said, "I will not eat." However, his servants together with the woman urged him, and he listened to them. He got up from the ground and sat on the bed.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han vægrede sig og sagde: Jeg vil ikke æde; da nødte hans Tjenere og Qvinden ham ogsaa, og han adlød deres Røst; og han stod op af Jorden og satte sig paa Sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, urged him; and he listened to their voice. So he arose from the ground and sat on the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men tjenerne og kvinnen presset på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused,{H3985} and said,{H559} I will not eat.{H398} But his servants,{H5650} together with the woman,{H802} constrained{H6555} him; and he hearkened{H8085} unto their voice.{H6963} So he arose{H6965} from the earth,{H776} and sat{H3427} upon the bed.{H4296}
But he refused{H3985}{(H8762)}, and said{H559}{(H8799)}, I will not eat{H398}{(H8799)}. But his servants{H5650}, together with the woman{H802}, compelled{H6555}{(H8799)} him; and he hearkened{H8085}{(H8799)} unto their voice{H6963}. So he arose{H6965}{(H8799)} from the earth{H776}, and sat{H3427}{(H8799)} upon the bed{H4296}.
But he refused, and sayde, I wil not eate. Then his seruauntes & the woman copelled him, so that he herkened vnto their voyce. And he rose vp from ye grounde, and sat vpon the bed.
But he refused, and said, I will not eate: but his seruants and the woman together compelled him, and he obeyed their voyce: so he arose from the earth, and sate on the bed.
He refused, and sayde: I will not eate. But his seruauntes and the woman together compelled him, and he hearkened vnto their voyce: And so he arose from the earth, and sat on a bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
And he refuseth, and saith, `I do not eat;' and his servants urge on him, and also the woman, and he hearkeneth to their voice, and riseth from the earth, and sitteth on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he would not, saying, I have no desire for food. But his servants, together with the woman, made him take food, and he gave way to them. So he got up from the earth, and took his seat on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
But he refused, saying,“I won’t eat!” Both his servants and the woman urged him to eat, so he gave in. He got up from the ground and sat down on the bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.
17 De eldste i hans hus sto opp og kom for å hjelpe ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke sammen med dem.
24 I huset hadde kvinnen en feit kalv, og hun skyndte seg å slakte den. Deretter malte hun korn til mel, eltet deigen og bakte usyret brød av den.
25 Hun stilte så brødet fram for Saul og tjenestemennene, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro den natten.
33 Det ble lagt frem mat for ham å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har berettet om mitt ærend.» Og de sa: «Fortell oss.»
3 Lot insisterte sterkt, og de gikk med ham inn i huset; der holdt han et festmåltid for dem og bakte usyret brød, som de spiste.
5 «Jeg skal hente en bit brød og gi Dem trøst; deretter kan De gå videre, for det er derfor at De har kommet til min tjener.» Og de svarte: «Gjør som du har sagt.»
6 Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Vennligst gjør raskt klar tre mål av det fineste korn, elt det, og lag kaker på ovnen.»
4 Pikenes far beholdt ham, og han oppholdt seg hos ham i tre dager; de spiste og drakk og bodde der.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for pikenes far hadde sagt til mannen: «Vær fornøyd, jeg ber deg, bli hele natten og la ditt hjerte frydes.»
7 Men da mannen skulle dra, oppfordret hans svigerfar ham, og derfor overnattet han der nok en natt.
8 Den femte dagen sto han opp tidlig for å dra, da sa pikenes far: «La ditt hjerte trøstes,» og de ble værende til ettermiddag, da de spiste sammen.
15 Da sa han: «Kom hjem med meg og spis brød.»
16 Men Guds mann svarte: «Jeg kan verken gå med deg eller bli med deg; jeg skal verken spise brød eller drikke vann her,
17 for Herren har talt til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, eller vende tilbake den samme veien du kom.»
9 Hun tok en bolle og satte ut kakene foran ham, men han nektet å spise, og Amnon ropte: «Spre dere alle bort fra meg!» Så alle forlot ham.
5 Mens han lå og sov under enbusktreet, se, da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis.»
6 Han så seg omkring, og se, det lå en kake stekt på kullene, og en krukke med vann var plassert ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
7 Da kom Herrens engel tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, for veien er altfor lang for deg.»
8 Han reiste seg, spiste og drakk, og med den styrken fra maten dro han i førtito dager og førtito netter frem til Horeb, Guds fjell.
54 Han og mennene med ham spiste og drakk, og de ble værende hele natten; om morgenen sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
11 Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
35 Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»
8 Men Guds mann svarte: «Om du gir meg halve ditt hus, vil jeg ikke følge med deg; jeg skal verken spise brød eller drikke vann her.»
9 For slik ble det befalt meg med Herrens ord: verken spis brød, drikk vann, eller vend tilbake den samme veien du kom.
4 Da Ahab gikk inn i sitt hus, var han tungt bedrøvet og misfornøyd over Naboths ord, for han hadde sagt: «Jeg vil ikke gi deg min fars arv.» Han la seg ned på sengen, vendte bort ansiktet og ville ikke spise noe brød.
5 Men Ahabs hustru Jezebel kom til ham og spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet at du ikke spiser noe brød?»
21 Da spurte hans tjenere: «Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da det døde, reiste du deg og spiste.»
8 Han tok med seg smør, melk og den tilberedte kalven og stilte alt frem for dem; han stod ved dem under treet, og de åt.
19 Han gikk derfor med ham hjem, og de spiste brød og drakk vann i hans hus.
8 En dag gikk Elisha forbi Shunem, der det bodde en fornem kvinne, som inviterte ham inn for å spise. Slik ble det at hver gang han var i nærheten, gikk han inn for å spise hos henne.
31 Han vasket ansiktet, gikk ut, samlet seg og sa: 'Legg frem brød.'
16 Men Elisha svarte: 'Ettersom Herren lever, før hvem jeg står, skal jeg ikke ta imot noe.' Han insisterte på at han skulle motta velsignelsen, men Naaman nektet.
28 Da svarte en av folket: «Faren din påla oss en streng ed: ‘Forbannet den som spiser noe mat denne dagen!’ og folket er utmattet.»
42 Ahab gikk opp for å spise og drikke, mens Elias steg opp til toppen av Karmelfjellet, kastet seg ned på jorden og la ansiktet mellom kneene.
19 «Men vi har halm og fôr til våre esler, og det finnes brød og vin for meg, din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere – vi mangler intet,» sa han.
21 Han førte ham da inn i sitt hus, ga eslene fôr, og de vasket sine føtter før de spiste og drakk.
12 De ga ham også et stykke fikenkake og to klase druer, og da han hadde spist, vendte livskraften tilbake til ham, for han hadde verken spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.