1 Samuel 3:19
Samuel vokste opp, og Herren var med ham; han lot ikke noe av hans ord gå forgjeves.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham; han lot ikke noe av hans ord gå forgjeves.
Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Og Samuel vokste, og Herren var med ham, og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, Herren var med ham, og han lot ikke noen av sine ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel grew up, and the Lord was with him, and he let none of Samuel's words fall to the ground.
Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Og Samuel blev stor, og Herren var med ham, og han lod ikke falde (noget) af alle sine Ord paa Jorden.
And Samuel grew, and the LORD was with him, and did let none of his words fall to the ground.
Og Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
And Samuel grew, and the LORD was with him, and let none of his words fall to the ground.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og han lot ikke noe av sitt ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
And Samuel{H8050} grew,{H1431} and Jehovah{H3068} was with him, and did let none of his words{H1697} fall{H5307} to the ground.{H776}
And Samuel{H8050} grew{H1431}{(H8799)}, and the LORD{H3068} was with him, and did let none of his words{H1697} fall{H5307}{(H8689)} to the ground{H776}.
Samuel grewe vp, & the LORDE was wt him, & there fell none of all his wordes vpo the earth.
And Samuel grew, & the Lord was with him, and let none of his words fall to the ground.
And Samuel grewe, and the Lorde was with hym, and left none of his wordes vnperfourmed.
¶ And Samuel grew, and the LORD was with him, and did let none of his words fall to the ground.
Samuel grew, and Yahweh was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel groweth up, and Jehovah hath been with him, and hath not let fall any of his words to the earth;
And Samuel grew, and Jehovah was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel grew, and Jehovah was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel became older, and the Lord was with him and let not one of his words be without effect.
Samuel grew, and Yahweh was with him, and let none of his words fall to the ground.
Samuel continued to grow, and the LORD was with him. None of his prophecies fell to the ground unfulfilled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Samuel lå der helt til morgenen, da han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å vise Eli den åpenbaringen han hadde fått.
16 Da kalte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Samuel svarte: 'Her er jeg.'
17 Eli spurte: 'Hva har Herren sagt til deg? Vær så snill, hold ikke noe hemmelig for meg. Gud straffe deg og mer hvis du skulle skjule noe av alt det han har sagt.'
18 Samuel fortalte ham alt, og han skjulte ingenting. Eli sa: 'Det er Herren. La ham gjøre det han mener er godt.'
26 Og barnet Samuel vokste opp og ble vel likt både hos Herren og hos menneskene.
20 Hele Israel, fra Dan til Beersheba, visste at Samuel var utpekt til å være en profet for Herren.
21 Herren viste seg igjen i Shiloh, for i Shiloh åpenbarte Herren seg for Samuel ved sitt ord.
6 Så kalte Herren igjen på Samuel. Samuel reiste seg, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Da svarte Eli: 'Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.'
7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
8 Så kalte Herren Samuel for tredje gang. Han reiste seg og gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Og da skjønte Eli at Herren hadde kalt gutten.
9 Derfor sa Eli til Samuel: 'Gå og legg deg ned. Og skulle han kalle på deg, svar da: Snakk, Herre, for din tjener lytter.' Så gikk Samuel og la seg.
10 Herren kom så fram og sto der, og ropte som før: 'Samuel, Samuel.' Da svarte Samuel: 'Snakk, for din tjener lytter.'
11 Herren sa til Samuel: 'Se, jeg skal gjøre en ting i Israel som vil få alles ører til å dirre når de hører om den.'
1 Og gutten Samuel tjente Herren under Eli. Dessuten var Herrens ord dyrebart i de dager; det var ingen åpenbaring.
2 Det skjedde den gang at Eli la seg for natten, og øynene hans begynte å bli svake slik at han ikke lenger kunne se;
3 og før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, og Samuel lå for å sove;
4 kalte Herren på Samuel. Samuel svarte: 'Her er jeg.'
13 Så ble filistrene underkuet, og de kom aldri mer inn til Israels kyst; Herrens hånd var imot filistrene gjennom Samuel sin levetid.
21 Herren besøkte Hannah, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp i Herrens gunst.
10 Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
20 Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
21 Samuel hørte alle ordene fra folket og gjentok dem for Herren.
15 Og Samuel dømte Israel gjennom hele sitt liv.
15 Herren hadde dagen før Sauls ankomst hvisket til Samuel og sagt:
14 David opptrådte klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.
27 Da de nærmet seg byens ytterkant, sa Samuel til Saul: 'La tjeneren gå foran oss' – og han gikk foran – 'men vent en liten stund, så jeg kan vise deg Guds ord.'
19 Dessuten vil Herren overgi Israel, sammen med deg, til filisternes makt. I morgen skal du og dine sønner være hos meg, og Herren vil også overgi Israels hær til filistrene.
20 Saul falt straks om på jorden og ble svært redd av Samuel sine ord; han følte seg hjelpeløs, for han hadde ikke spist noe hele dagen og natten.
35 Samuel møtte aldri igjen Saul før hans død, men han sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
24 Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som HERREN har valgt? Det finnes ingen som ham blant alle dere! Og folket ropte: Gud bevare kongen!
9 Og det skjedde at da han vendte seg bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene ble oppfylt den dagen.
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt blant brødrene sine, og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Deretter reiste Samuel til Ramah.
16 Da sa Samuel til Saul: «Vent litt, så vil jeg fortelle deg hva Herren talte til meg i natt.» Saul svarte: «Fortell.»
17 Samuel fortsatte: «Da du var ung og ubetydelig i dine egne øyne, gjorde du ikke oppmerksom på at du var utpekt over Israels stammer, og at Herren salvet deg til konge over Israel?»
18 Men Samuel tjente Herren allerede som barn, iført en linned ephod.
4 Samuel gjorde som Herren hadde befalt og dro til Betlehem. Byens eldste skalv da han kom og spurte: «Kommer du i fred?»
24 Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
1 Samuel sa også til Saul: «Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Derfor må du lytte til Herrens ord.»
45 Intet av det gode Herren hadde lovet Israels hus, uteble, alt kom til pass.
20 Saul sendte budbringere for å hente David, men da de så en forsamling av profeter som utøvde profeti, og at Samuel sto som deres leder, ble Guds ånd overført til budbærerne, og de begynte også å profetere.
9 Samuel tok et ungt lam og ofret det som et brennoffer, helt til Herren; og han ropte til Herren for Israels skyld, og Herren hørte ham.
10 Mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å stride mot Israel, men Herren tordnet med stort tordenbrak den dagen over filistrene, forvirret dem, og de ble slått ned for Israels skyld.
5 Da sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, for at dere ikke har funnet noe å ta fra min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
17 Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.
12 Da Samuel tidlig på morgenen gikk for å møte Saul, fikk han vite at Saul hadde dratt til Karmel, etablert seg der, og at han nå var på vei ned til Gilgal.
13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har oppfylt Herrens bud.»
18 Så kalte Samuel på Herren, og den dagen sendte Herren torden og regn, og hele folket fryktet Herren og Samuel i stor grad.
6 Da de kom, la han øye på Eliab og sa: «Sannelig, Herrens salvede er ved ham.»
10 Samuel formidlet alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.