1 Timoteusbrev 1:13
han, som tidligere var en blasfemer, en forfølger og forårsaket skade, men jeg ble vist nåde fordi jeg, i uvitenhet, handlet i vantro.
han, som tidligere var en blasfemer, en forfølger og forårsaket skade, men jeg ble vist nåde fordi jeg, i uvitenhet, handlet i vantro.
Jeg som før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
han som før var en bespotter, og en forfølger, og en voldelig: men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg gjorde det i uvitenhet, i vantro.
selv om jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsom person; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet i vantro.
Som før var en bespotter, en forfølger og skadelig; men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
meg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro.
enda jeg før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, for jeg gjorde det uvitende i vantro.
enda jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det i vantro og uvitenhet.
Selv om jeg tidligere var en spotter, en forfølger og voldelig, fikk jeg likevel miskunn, fordi jeg handlet i uvitenhet og vantro.
Jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet uvitenhet i min vantro.
Jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet uvitenhet i min vantro.
Selv om jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann, fikk jeg likevel miskunn fordi jeg i min uvitenhet handlet i vantro.
Even though I was formerly a blasphemer, a persecutor, and a violent man, I was shown mercy because I acted in ignorance and unbelief.
enda jeg tidligere var en bespotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
mig, som tilforn var en Bespotter og en Forfølger og en Forhaaner. Men mig er Barmhjertighed vederfaren, thi jeg gjorde det uvitterligt i Vantro.
Who was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og voldelig: men jeg fikk miskunn, fordi jeg handlet uvitende i vantro.
Although I was formerly a blasphemer, a persecutor, and an insolent man; but I obtained mercy because I did it ignorantly in unbelief.
til tross for at jeg før var en spotter, forfølger og voldsmann. Likevel fikk jeg miskunn, fordi jeg gjorde det i uvitenhet og vantro.
jeg som før var en spotter, forfølger og voldelig, men jeg fant nåde, fordi jeg gjorde det i uvitenhet, i vantro.
enda jeg tidligere var en spotter og forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
enda jeg tidligere hånet ham, forfulgte hans tjenere og var voldelig; men han viste meg barmhjertighet fordi jeg handlet uvitende, uten tro.
though I was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief;
Who was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
when before I was a blasphemar and a persecuter and a tyraut. But I obtayned mercy because I dyd it ignorautly thorow vnbelefe.
wha before I was a blasphemer, & a persecuter, & a tyraunt: but I optayned mercy, because I dyd it ignorauntly in vnbeleue.
When before I was a blasphemer, and a persecuter, and an oppresser: but I was receiued to mercie: for I did it ignorantly through vnbeliefe.
Beyng a blasphemer, and a persecuter, and an oppressour: But yet I obtayned mercie, because I dyd it ignorauntly in vnbeliefe.
Who was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: but I obtained mercy, because I did [it] ignorantly in unbelief.
although I was before a blasphemer, a persecutor, and insolent. However, I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
who before was speaking evil, and persecuting, and insulting, but I found kindness, because, being ignorant, I did `it' in unbelief,
though I was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: howbeit I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief;
though I was before a blasphemer, and a persecutor, and injurious: howbeit I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief;
Though I had said violent words against God, and done cruel acts, causing great trouble: but I was given mercy, because I did it without knowledge, not having faith;
although I was before a blasphemer, a persecutor, and insolent. However, I obtained mercy, because I did it ignorantly in unbelief.
even though I was formerly a blasphemer and a persecutor, and an arrogant man. But I was treated with mercy because I acted ignorantly in unbelief,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og vår Herres nåde var overveldende, forent med tro og kjærlighet som finnes i Kristus Jesus.
15Dette er en trofast ordsag, som fortjener all anerkjennelse: at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og jeg er den fremste av dem.
16Av den grunn har jeg opplevd nåde, for at Jesus Kristus først skal vise all langmodighet gjennom meg, som et forbilde for dem som etterpå skal tro på ham og få evig liv.
12For jeg mottok det verken fra mennesker, og jeg ble heller ikke lært det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.
13For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:
14og i den jødiske religionen hadde jeg større fremgang enn mange av mine like blant mitt eget folk, fordi jeg var usedvanlig ivrig etter forfedrenes tradisjoner.
15Men da det var Guds vilje, han som skilte meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16for å åpenbare sin Sønn i meg, slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med mennesker.
11i samsvar med det herlige evangeliet om den velsignede Gud, som ble betrodd meg.
12Og jeg takker Kristus Jesus, vår Herre, som gjorde meg i stand, fordi han regnet meg trofast og satte meg i tjenesten;
9For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles en apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
21Etterpå dro jeg inn i områdene i Syria og Kilikia;
22og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:
23Men de hadde kun hørt at den som forfulgte oss i tidligere tider, nå forkynner den tro som han en gang ødela.
24Og de æret Gud i meg.
6Når det gjaldt iver, forfulgte jeg menigheten; med hensyn til den rettferdigheten som finnes i loven, var jeg uanklagelig.
17for da han var i Roma, søkte han meg ivrig og fant meg.
18Må Herren tildele ham at han skal finne Herrens barmhjertighet den dagen, og du vet godt hvor mye han tjenestegjorde for meg i Efesos.
9Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
14Da vi alle falt om på jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er få deg å sparke mot piggene.»
15Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, den du forfølger.»
16Reis deg opp og stå på beina! For jeg har vist meg for deg til dette formål, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og om det jeg enn skal vise deg.
19Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
10Du har derimot fullstendig kjennskap til min lære, mitt levemønster, min hensikt, min tro, min langmodighet, nestekjærlighet og tålmodighet.
11Forfølgelser og lidelser rammet meg i Antiokia, i Ikonium og i Lystra; slike forfølgelser måtte jeg bære, men Herren frelste meg ut av dem alle.
30For slik dere i gamle dager ikke trodde på Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro;
11For dette er jeg utpekt som forkynner, apostel og lærer for hedningene.
5For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
6Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.
17Og nå, brødre, vet jeg at dere gjorde dette i uvitenhet, slik også deres ledere gjorde.
13For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
17Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?
8Til meg, som er den minste blant alle hellige, er denne nåden gitt, for at jeg skal forkynne for hedningene de uutforskbare rikdommene i Kristus;
4Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
13Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange hvor mye ondt denne mannen har gjort mot dine hellige i Jerusalem.»
9Han som har frelst oss og kalt oss med en hellig kallelse, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble oss gitt i Kristus Jesus før verdens begynnelse,
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
5Han svarte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er for hardt for deg å sparke mot piggene.»
25Jeg er utnevnt til å tjene dem i henhold til Guds ordning, som er gitt til meg for dere, for å fullføre Guds ord.
21Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
3For vi selv har også vært tåpelige, ulydige og forledet, tjent ulike begjær og nytet gleder, levd i ondskap og misunnelse, vært hatefulle og hatt hat mot hverandre.
11Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
19For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.