2 Krønikebok 18:13
Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, jeg skal kun si det som min Gud sier til meg.'
Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
Men Mikaiah svarte, Så sant Herren lever, det jeg min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I will say whatever my God says to me.'
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som min Gud siger (mig), det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD lives, what my God says, that will I speak.
Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.'
Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
And Micaiah{H4321} said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} what my God{H430} saith,{H559} that will I speak.{H1696}
And Micaiah{H4321} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, even what my God{H430} saith{H559}{(H8799)}, that will I speak{H1696}{(H8762)}.
But Micheas sayde: As truly as the LORDE lyueth, loke what my God sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lorde liueth, whatsoeuer my God saith, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde liueth, euen what my God sayth, that wil I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah saith `Jehovah liveth, surely that which my God saith, it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what my God says, that will I speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what my God tells me to say!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og alle profetene sa: «Gå opp til Ramoth-Gilead, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
13 Budet som var sendt for å kalle Mikaia, sa til ham: «Se, profetene forkynner alt det gode for kongen med én munn. La ditt ord, jeg ber deg, være likt deres og tal det gode.»
14 Mikaia svarte: «Så sant Herren lever, vil jeg tale det Herren sier til meg.»
15 Så kom han til kongen, og denne spurte: «Mikaia, skal vi dra til kamp mot Ramoth-Gilead, eller lar vi være?» Mikaia svarte: «Dra, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å tale bare det som er sant i Herrens navn?»
17 Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredd over bakkene, som sauer uten hyrde, og Herren sa: ‘Disse har ingen hersker; la hver mann vende i fred tilbake til sitt hus.’»
18 Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
19 Josjafat svarte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
28 Mikaia sa: «Om du skulle vende tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør, alle dere!»
27 Mikaia sa: «Om du virkelig vender tilbake i fred, da har HERREN ikke talt gjennom meg.» Og han ropte: «Hør, alle dere!»
14 Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
15 Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg advare deg om kun å fortelle meg sannheten i HERRENS navn?»
11 Alle profetene forutså det samme og sa: «Gå opp til Ramot Gilead og seir, for HERREN vil overgi den i kongens hender.»
12 Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
18 Han fortsatte: «Hør HERRENS ord: Jeg så HERREN sitte på sin trone med hele himmelens hær samlet til høyre og venstre for ham.»
22 Se, HERREN har lagt en falsk ånd i munnene på disse profetene, og han har talt ondt om deg.
23 Da nærmet Zedekiah, Chenanaa sønn, seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvordan gikk HERRENS ånd fra meg til å tale med deg?»
24 Mikaia svarte: «Se, du vil forstå på den dagen når du skal gå inn i et kammer for å gjemme deg.»
25 Da sa Israels konge: «Ta Mikaia og følg ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joash, kongens sønn.»
23 Se, derfor: Herren har lagt en løgnens ånd i munnene til alle disse dine profeter, og Herren har talt ondskap om deg.
24 Men Sedechias, sønn av Chenaanah, nærmet seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
25 Mikaia svarte: «Se, du skal få se det den dagen da du søker tilflukt i et lukket rom for å gjemme deg.»
26 Da sa Israels konge: «Ta Mikaia og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joas, kongens sønn.»
15 Da sa Elias: Levende er Herrehærskaren, Herren, for hvem jeg står, at jeg i dag skal vise meg for ham.
7 Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
8 Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
8 Da svarte Israels konge: «Det finnes ennå én mann, Mikaia, Imlahs sønn, gjennom hvem vi kan forhøre oss hos Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat svarte: «La ikke kongen si så.»
9 Da kalte Israels konge en offiser og sa: «Skynd deg hit, Mikaia, Imlahs sønn.»
14 Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'
21 Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og som min herre kongen lever, skal din tjener være der hvor du er, enten du lever eller dør.»
1 Og Elijah, Tisbiten, som var fra Gilead, sa til Ahab: «Så sant HERRENS, Israels Gud, lever, foran hvem jeg står, skal det ikke falle dugg eller regn i disse årene, men etter mitt ord.»
2 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
28 «Si til dem: Sannelig, så sant jeg lever, sier HERREN, etter alt dere har sagt i mine ører, skal jeg gjøre med dere.»
18 Slik jeg lever, sier kongen, hvis navn er HERREN, allmakters Herre, for like sikkert som Tabor ligger blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
1 Herrens ord som kom til Mika, Morasitten, i dagene til Jotam, Akas og Hiskia, Judas konger; det han så angående Samaria og Jerusalem.
12 Men Balaam svarte: «Skal jeg ikke være nøye med å tale det Herren har lagt i min munn?»
13 Da sa Mikah: «Nå vet jeg at HERREN vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt som min prest.»
17 Og Herren sa til meg: «De har talt rett med det de har sagt.»
10 Levende er Herren, din Gud! Det finnes ingen nasjon eller rike som din herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sier at du ikke er der, har han sverget i navnet til riket og nasjonen at de ikke fant deg.
2 Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
13 om Balak ville gi meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overskride Herrens befaling for å handle etter eget forgodtbilde, verken godt eller ondt; det jeg taler, det er det Herren befaler.»
37 Slik skal du spørre profeten: 'Hva har HERREN svart deg? Hva har HERREN uttalt?'
4 Han svarte: «Slik opptrer Micah med meg – han har leid meg inn, og jeg er hans prest.»
11 Da Mikaia, Gemarias sønn og Shaphans sønn, hadde hørt alle HERRENs ord fra boken,
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
28 Si derfor til dem: Slik sier Herren, Gud: Ingen av mine ord skal utsettes lenger, men det ord jeg har uttalt, skal bli fullbrakt, sier Herren, Gud.
12 Så snart jeg er borte fra deg, vil Herrens ånd føre deg til steder jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Ahab mens han ikke finner deg, vil han drepe meg; men jeg, din tjener, har fryktet Herren helt siden jeg var ung.
42 Kongen sa til ham: Slik sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna, som jeg hadde utpekt til å bringe ødeleggelse, skal ditt liv gå for hans liv og ditt folk for hans folk.
26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt: