2 Kongebok 3:14
Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'
Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'
Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»
Elisa sa: "Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvem jeg står, var det ikke fordi jeg aktet Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke engang se på deg eller legge merke til deg.
Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'
Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'
Elisha replied, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, were it not for the presence of Jehoshaphat, king of Judah, I would not pay attention to you or even look at you."
Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, som jeg respekterer, ville jeg hverken se på deg eller legge merke til deg.'
Og Elisa sagde: (Saa vist som) den Herre Zebaoth lever, for hvis Ansigt jeg staaer, dersom jeg ikke ansaae Josaphats, Judæ Konges, Person, da vilde jeg ikke see om til dig eller ansee dig.
And Elisha said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Elisha sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hadde det ikke vært for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke sett på deg eller lagt merke til deg.»
And Elisha said, "As the LORD of hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look at you, nor see you."
Elisha svarte: «Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, for hvis åsyn jeg står: Hadde det ikke vært for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.»
Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.
Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.
And Elisha{H477} said,{H559} As Jehovah{H3068} of hosts{H6635} liveth,{H2416} before{H6440} whom I stand,{H5975} surely, were it not that{H3884} I regard{H5375} the presence{H6440} of Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah,{H3063} I would not look{H5027} toward thee, nor see{H7200} thee.
And Elisha{H477} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} of hosts{H6635} liveth{H2416}, before{H6440} whom I stand{H5975}{(H8804)}, surely, were it not that{H3884} I regard{H5375}{(H8802)} the presence{H6440} of Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah{H3063}, I would not look{H5027}{(H8686)} toward thee, nor see{H7200}{(H8799)} thee.
Eliseus sayde: As truly as the LORDE Zebaoth lyueth, before whom I stode, yf I regarded not Iosaphat the kynge of Iuda, I wolde not regarde the, ner set oughte by ye.
Then Elisha said, As the Lord of hostes liueth, in whose sight I stande, if it were not, that I regarde the presence of Iehoshaphat the King of Iudah, I woulde not haue looked towarde thee, nor seene thee.
And Elias saide: As the Lorde of hoastes liueth, in whose sight I stande, and it were not that I regarde the presence of Iehosaphat the king of Iuda, I would not loke towarde thee, nor yet see thee.
And Elisha said, [As] the LORD of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Elisha said, As Yahweh of Hosts lives, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.
And Elisha saith, `Jehovah of Hosts liveth, before whom I have stood; for unless the face of Jehoshaphat king of Judah I am lifting up, I do not look unto thee, nor see thee;
And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
And Elisha said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, surely, were it not that I regard the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward thee, nor see thee.
Then Elisha said, By the life of the Lord of armies whose servant I am, if it was not for the respect I have for Jehoshaphat, king of Judah, I would not give a look at you, or see you.
Elisha said, "As Yahweh of Armies lives, before whom I stand, surely, were it not that I respect the presence of Jehoshaphat the king of Judah, I would not look toward you, nor see you.
Elisha said,“As certainly as the LORD of Heaven’s Armies lives(whom I serve), if I did not respect King Jehoshaphat of Judah, I would not pay attention to you or acknowledge you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her,' og slike vil han drepe meg.
15 Da sa Elias: Levende er Herrehærskaren, Herren, for hvem jeg står, at jeg i dag skal vise meg for ham.
10 Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'
11 Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
12 Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
15 Så vendte han tilbake til Guds mann sammen med hele sitt følge og sto foran ham. Han sa: 'Se, nå vet jeg at det bare finnes en Gud på jorden – og han er i Israel. Derfor, ta imot en velsignelse fra din tjener.'
16 Men Elisha svarte: 'Ettersom Herren lever, før hvem jeg står, skal jeg ikke ta imot noe.' Han insisterte på at han skulle motta velsignelsen, men Naaman nektet.
1 Og Elijah, Tisbiten, som var fra Gilead, sa til Ahab: «Så sant HERRENS, Israels Gud, lever, foran hvem jeg står, skal det ikke falle dugg eller regn i disse årene, men etter mitt ord.»
2 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
4 Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.
2 Og Elias sa til Elisa: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Elisa svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.
6 Og Elias sa til ham: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og de to fortsatte videre.
10 Levende er Herren, din Gud! Det finnes ingen nasjon eller rike som din herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sier at du ikke er der, har han sverget i navnet til riket og nasjonen at de ikke fant deg.
11 Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her!'
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
18 Han fortsatte: «Hør HERRENS ord: Jeg så HERREN sitte på sin trone med hele himmelens hær samlet til høyre og venstre for ham.»
18 Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
19 Josjafat svarte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
15 Og profetenes sønner, som var i Jeriko for å se ham, sa: «Elias’ ånd hviler over Elisa.» De kom for å møte ham og bøyde seg ned foran ham.
4 Men de ble svært redde og sa: «Se, for ham sto ikke engang to konger; hvordan skal vi da klare oss?»
16 Stå da fast og se denne store gjerningen som Herren vil utføre rett foran øynene deres.
2 Og Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshaphat: Skal du hjelpe de gudløse og elske dem som hater HERREN? Derfor er vrede over deg fra HERREN.
3 Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
4 Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
3 Men Herrens engel sa til Elias fra Tishbe: 'Stå opp, gå opp og møt budbringerne fra Samarias konge, og si til dem: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å forhøre dere hos Baalzebub, Ekrons gud?'
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
14 Mikaia svarte: «Så sant Herren lever, vil jeg tale det Herren sier til meg.»
4 Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
5 Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
7 Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
15 Men nå, før meg inn en spillemann. Og da spillemannen begynte å spille, kom Herrens hånd over ham.
6 Men Jehoshaphat spurte: «Finnes det ikke en annen HERRENS profet her, så vi kan spørre ham?»
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
13 Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'
14 Se, ild kom ned fra himmelen og brant opp de to første kapteinene og deres menn; derfor, la mitt liv nå være verdifullt i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.
16 Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31 Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
9 Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, satt på sine troner, iført sine drakter, i et tomt rom ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene forutså for dem.
2 Da svarte en herre, på hvis hånd kongen hvilte, til Guds mann og sa: Se, om Herren kunne lage vinduer i himmelen, kunne dette da være mulig? Og han svarte: Se med dine egne øyne, men du skal ikke få smake av det.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
30 Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.