2 Kongebok 10:4
Men de ble svært redde og sa: «Se, for ham sto ikke engang to konger; hvordan skal vi da klare oss?»
Men de ble svært redde og sa: «Se, for ham sto ikke engang to konger; hvordan skal vi da klare oss?»
Men de ble svært redde og sa: Se, to konger klarte ikke å holde stand mot ham; hvordan skulle da vi kunne stå imot?
Da ble de svært, svært redde og sa: Se, to konger holdt ikke stand for ham; hvordan skulle vi da kunne holde stand?
Da ble de svært redde og sa: Se, to konger maktet ikke å stå seg mot ham; hvordan skulle vi da kunne stå oss?
Men de ble veldig redde og sa: 'Se, to konger klarte ikke å stå imot ham, hvordan kan vi da klare oss mot ham?'
Men de ble veldig redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå foran ham; hvordan skal vi kunne stå?»
Men de var svært redde og sa: Se, to konger sto ikke imot ham; hvordan kan vi da stå imot ham?
Men de ble veldig redde og sa: Se, de to kongene holdt ikke stand mot ham; hvordan skal vi da klare det?
Men de ble svært redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå imot ham. Hvordan kan vi da stå?»
Men de ble svært redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå imot?
Men de ble svært redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå imot?
Men de ble svært redde og sa: «Se, selv to konger kunne ikke stå imot ham. Hvordan skal da vi klare det?»
But they were extremely afraid and said, "Look, two kings could not stand against him, so how can we stand?"
Men de ble svært redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå imot ham, hvordan kan vi da stå imot?»
Men de frygtede saare meget og sagde: See, de to Konger bestode ikke for hans Ansigt, hvorledes ville vi da bestaae?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, two kings stood not before him: how then shall we stand?
Men de ble veldig redde og sa: Se, to konger kunne ikke stå imot ham; hvordan skal vi da kunne stå imot?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, two kings did not stand before him: how then shall we stand?
Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham, hvordan skal da vi kunne stå imot?
Men de fryktet veldig og sa: ‘Se, de to kongene sto ikke imot ham, hvordan kan vi da stå imot?’
Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå?
Men de ble grepet av frykt og sa: De to kongene har falt for ham; hvordan kan vi da motstå ham?
But they were exceedingly{H3966} afraid,{H3372} and said,{H559} Behold, the two{H8147} kings{H4428} stood{H5975} not before{H6440} him: how then shall we stand?{H5975}
But they were exceedingly{H3966}{H3966} afraid{H3372}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)}, Behold, two{H8147} kings{H4428} stood{H5975}{(H8804)} not before{H6440} him: how then shall we stand{H5975}{(H8799)}?
Neuertheles they were sore afrayed, and sayde: Beholde, two kynges were not able to stonde before him, how wyl we then endure?
But they were exceedingly afraid, and saide, Behold two Kings coulde not stande before him, how shall we then stand?
But they were exceedingly afrayde, & sayde: See, two kinges were not able to stande before him: howe shall we then be able to stande?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, two kings stood not before him: how then shall we stand?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, the two kings didn't stand before him: how then shall we stand?
And they fear very greatly, and say, `Lo, the two kings have not stood before him, and how do we stand -- we?'
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, the two kings stood not before him: how then shall we stand?
But they were exceedingly afraid, and said, Behold, the two kings stood not before him: how then shall we stand?
But they were full of fear, and said, The two kings have gone down before him: how may we keep our place?
But they were exceedingly afraid, and said, "Behold, the two kings didn't stand before him! How then shall we stand?"
They were absolutely terrified and said,“Look, two kings could not stop him! How can we?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Så sendte den som hadde ansvaret for huset, den som hadde ansvaret for byen, de eldste og de som hadde oppdratt barna, et bud til Jehu: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke innsette noen konge. Gjør det som er rett i dine øyne.»
6 Da skrev han et nytt brev og sa: «Om dere er mine og vil lytte til min stemme, så ta hodene av mannene som er sønner av deres herre, og kom til meg i Jezreel innen samme time i morgen.» Nå var kongens sønner, totalt sytti, sammen med de fremstående mennene i byen som hadde oppdratt dem.
2 Så snart dere mottar dette brevet, når dere ser at herrens sønner er hos dere, og at dere har stridsvogner og hester, en befestet by og rustning;
3 Utpek den beste og mest verdige blant din herres sønner, sett ham på sin fars trone, og kjemp for herrens hus.
15 Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å helbredes fra sårene han fikk av syrianerne da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Om dette er deres mening, skal ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jezreel."
16 Jehu red i en stridsvogn til Jezreel, for Joram lå der, og Ahazja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å se Joram.
17 En vakt sto på tårnet i Jezreel og speidet Jehus følge da de nærmet seg. Han sa: "Jeg ser en flokk." Joram befalte: "Send ut en rytter for å møte dem og la ham spørre: 'Er det fred?'"
18 En mann red ut for å møte dem og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Vend deg om og bli bak meg." Vakten rapporterte: "Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake."
19 Så sendte de ut en annen rytter, som kom og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Vend deg om og bli bak meg."
20 Vakten rapporterte: "Han nærmet seg dem, men vender ikke tilbake; og hans fremferd er som Jehu, sønn av Nimsji, for han stormer frem med raseri."
21 Joram sa: "Gjør dere klare!" og hans stridsvogn ble gjort klar. Kong Joram av Israel og kong Ahazja av Juda dro ut, hver i sin stridsvogn, og la ut mot Jehu. De møtte ham i Naboths distrikt i Jezreel.
5 Da han kom frem, så han at hærens ledere satt der, og han sa: "Jeg har et ærend til deg, kaptein." Jehu svarte: "Til hvem av oss alle?" Han sa: "Til deg, kaptein."
13 møtte Jehu brødrene til Ahaziah, konge av Juda, og spurte: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er Ahaziahs brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens og dronningens barn.»
14 Han sa: «Ta dem levende.» Og de tok dem levende og drepte dem ved gropen ved slakterhuset – tjuefire menn, og han lot ingen overleve.
3 For nå vil de si: 'Vi har ingen konge, fordi vi fryktet ikke Herren; hva skulle da en konge gjøre mot oss?'
14 Elisha sa: 'Så sant Hærskarers Herre lever, for hvem jeg står, ville jeg, om jeg ikke tok hensyn til Judas konge Jehoshaphats nærvær, ikke se mot deg eller hilse på deg.'
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
32 Jehu løftet blikket mot vinduet og spurte: "Hvem er på min side? Hvem er det?" To eller tre eunukker så mot ham.
11 Så kom Jehu ut til sin herres tjenere, og en spurte: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne sprøen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner ham og hans budskap."
12 De sa: "Det er usant; fortell oss nå." Og han svarte: "Så og så talte han til meg og sa: 'Slik sier HERREN: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'"
13 De skyndte seg, tok hver sin kappe og la den under seg på trappetrinnene, og blåste i trompetene mens de ropte: "Jehu er konge!"
10 Og Herrens frykt falt over alle de omkringliggende rikene, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.
2 Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, og gå inn; få ham til å reise seg blant sine brødre, og bærr ham til et indre kammer.
24 Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
27 Men da Ahazja, kongen av Juda, så dette, flyktet han via hagegården. Jehu fulgte etter ham og sa: "Slå ham også i stridsvognen." De gjorde det da de var på vei opp til Gur, som ligger ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
23 Så gikk Jehu, sammen med Jehonadab, sønn av Rechab, inn i Baals hus og sa til tilbederne: «Søk nøye, og sørg for at ingen av Herrens tjenere er her blant dere – bare dere som tilber Baal.»
24 Da de gikk inn for å ofre og brenne gaver, satte Jehu åttifire menn utenfor og sa: «Om noen av de menn jeg har overgitt til dere slipper unna, skal den som lar ham fare, betale med sitt liv for hans liv.»
25 Så snart brennofferet var avsluttet, sa Jehu til vaktmennene og kapteinene: «Gå inn og slå ihjel dem; la ingen unnslippe.» De drepte dem med sverdets egg, kastet dem ut, og gikk så til bydelen i Baals hus.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
8 Da sa Herren til Joshua: «Frykt dem ikke, for jeg har overlevert dem i din hånd; ikke en eneste av dem skal kunne stå foran deg.»
9 Om morgenen gikk han ut, stilte seg og sa til folket: «Dere har rett. Se, jeg la en plan mot min herre og slo ham ihjel – men hvem slo ihjel alle disse?»
30 Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.
16 Da de hadde hørt alle ordene, ble de begge redde og sa til Baruk: «Vi skal uten tvil fortelle kongen om alle disse ordene.»
8 Da Jehu dømte Ahab-familien, og fant prinsene i Juda samt Ahaziahs brødre, som tjente ham, drepte han dem.
30 Herren sa til Jehu: «Fordi du har handlet rett i mine øyne og gjort mot Ahab sitt hus alt som lå mitt hjerte nært, skal dine etterkommere i fjerde generasjon sitte på Israels trone.»
31 Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
32 For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
25 Joshua sa: «Frykt ikke og bli ikke motløse; vær sterke og modige, for slik vil Herren behandle alle fiendene deres, dem dere kjemper mot.»
15 Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.
9 Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.
10 Så satt Israels konge og Judas konge Josjafat på hver sin trone, iført sine kongelige klær, på et øde sted ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte for dem.
17 «Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.»
5 Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.