Jeremia 46:18
Slik jeg lever, sier kongen, hvis navn er HERREN, allmakters Herre, for like sikkert som Tabor ligger blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
Slik jeg lever, sier kongen, hvis navn er HERREN, allmakters Herre, for like sikkert som Tabor ligger blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, som Tabor er blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen – Herren, hærskarenes Gud er hans navn – like viss som Tabor blant fjellene og Karmel ut mot havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, Allhærs Gud er hans navn: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Herre, skal han komme som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet.
Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren over hærer: Som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved sjøen, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene, så lik Tabor blant fjellene, og Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.
As surely as I live, declares the King, whose name is the Lord of Hosts, one will come like Tabor among the mountains, like Carmel by the sea.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, hans navn, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, skal han komme.
(Saa vist som) jeg lever, siger Kongen, hvis Navn er Herre Zebaoth, sandeligen, som Thabor iblandt Bjergene og som Carmel ved Havet skal han komme.
As I live, saith the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud, like sikkert som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet, så skal han komme.
As I live, says the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud, så visst som Tabor er blant fjellene, og Karmel ved havet, kommer han.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så sikkert som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Ved mitt liv, sier Kongen, hvis navn er hærskarenes Herre, sannferdig, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik vil han komme.
As truly as I lyue (saieth the kynge, whose name is the LORDE of hoostes) it shall come as ye mount of Thabor, and as Libanus yf it stode in the see.
As I liue, saith the King, whose Name is the Lorde of hostes, surely as Tabor is in the mountaines, and as Carmel is in the sea: so shal it come.
As I liue (saith the kyng whose name is the Lorde of hoastes) so surely as Thabor standeth among the mountaynes, and Charmel in the sea: euen so assuredly shall this mischiefe come vppon Egypt.
[As] I live, saith the King, whose name [is] the LORD of hosts, Surely as Tabor [is] among the mountains, and as Carmel by the sea, [so] shall he come.
As I live, says the King, whose name is Yahweh of Hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
I live -- an affirmation of the King, Jehovah of Hosts `is' His name, Surely as Tabor `is' among mountains, And as Carmel by the sea -- he cometh in,
As I live, saith the King, whose name is Jehovah of hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
As I live, saith the King, whose name is Jehovah of hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
By my life, says the King, whose name is the Lord of armies, truly, like Tabor among the mountains and like Carmel by the sea, so will he come.
As I live, says the King, whose name is Yahweh of Armies, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
I the King, whose name is the LORD of Heaven’s Armies, swear this: I swear as surely as I live that a conqueror is coming. He will be as imposing as Mount Tabor is among the mountains, as Mount Carmel is against the backdrop of the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For se, Herren kommer fra sin bolig, og han vil stige ned og tråkke på jordens høysteder.
4Fjellene skal smelte under ham, og dalene skal splittes, liksom voks foran ilden og vann som strømmer nedover en bratt skråning.
4For slik har Herren talt til meg: Som en løve og en ung løve som brøler over sitt bytte, vil han ikke frykte lyden fra en hær av hyrder som samles mot ham, og han vil ikke bøye seg for deres larm. Slik skal Herren Sebaot komme ned for å kjempe for Sions fjell og for sin høyde.
5Som fugler i flukt vil Herren Sebaot forsvare Jerusalem; han skal redde den, og mens han går over den, vil han bevare den.
7Derfor, se, dager kommer, sier HERREN, da de ikke lenger skal si: 'HERREN lever, den som førte Israels barn ut av Egypts land.'
8Men de skal si: 'HERREN lever, den som førte opp og ledet Israels etterkommere ut av nordlandet og fra alle de landene jeg drev dem bort til, og de skal bo i sitt eget land.'
14HERRENS Hærers HERRE har sverget ved seg selv og sier: Sannelig, jeg vil fylle deg med mennesker som larver, og de skal rope mot deg.
24Herrens hær har sverget: 'Sannelig, slik jeg har tenkt, skal det skje; og slik jeg har bestemt, skal det bestå.'
14Se, dagene kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: «Herren lever, som ledet Israels barn ut av Egypts land»,
15men: «Herren lever, som førte Israels barn opp fra nordens land og fra alle de land der de ble drevet hen; jeg vil føre dem tilbake til det landet jeg gav deres fedre.»
26Og HERREN over hærskarene skal reise en dom for ham, lik den slakt Midian utøvde ved Oreb-fjellet; slik som hans stav en gang var over havet, skal han nå løfte den på samme måte som i Egypt.
5Herren, herre over himmelens hærskarer, er den som berører landet, og det vil smelte, og alle som bor der, skal sørge; landet skal strømme over som en flom og drukne, slik den egyptiske flommen druknet alt.
15Da sa Elias: Levende er Herrehærskaren, Herren, for hvem jeg står, at jeg i dag skal vise meg for ham.
13For se, han som former fjellene, skaper vinden, og åpenbarer menneskets tanker, han som gjør morgenen mørk og trår på jordens høyeste steder, HERREN, hærskarenes Gud, det er hans navn.
2Han sa: «Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høres fra Jerusalem; hyrdenes boliger skal sørge, og toppen av Carmel skal visne.»
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren; nå vil jeg bli opphøyet, nå vil jeg løfte meg opp.
13Se, jeg er imot deg, du beboer i dalen og du klippe på sletten, sier HERREN, du som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal entre våre boliger?
10Syng og gled deg, du Sions datter; for se, jeg kommer, og jeg skal bo midt iblant deg, sier Herren.
19Å, datter som bor i Egypt, gjør deg klar til fangenskap, for Nof skal bli øde og forlatt uten beboere.
2For de kaller seg den hellige by og setter sin lit til Israels Gud; hans navn er Herren Sebaot.
15Men jeg er HERREN, din Gud, som skilte havet og hørte bølgene brøle. HERREN Sebaot er hans navn.
16HERREN skal brøle ut fra Sion og avgi sin røst fra Jerusalem; himlene og jorden skal skjelve, men HERREN skal være håpet for sitt folk og styrken til Israels barn.
13Herren vil tre frem som en mektig mann; han vil vekke strid som en krigshelt; han vil rope, ja, brøle, og seire over sine motstandere.
21Frelsere skal stige opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongeriket skal tilhøre Herren.
12Jeg skal styrke dem i Herren, og de skal vandre opp og ned i hans navn, sier Herren.
27Derfor vil jeg føre dere i fangenskap bortenfor Damaskus, sier Herren, som er kalt himmelens hærers Gud.
34«Han skal vende tilbake den samme vei som han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
10Å, min treskeplass og kornet derfra! Det jeg har hørt av Herrenes Herre, Israels Gud, har jeg gjort dere kjent.
10Se, Herren Gud kommer med en kraftfull hånd, og hans arm skal herske for ham; se, hans lønn er med ham, og hans gjerninger går forut for ham.
24«Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’
44Se, han vil komme som en løve fra Jordans opphøyde vann til de sterke boligene; men jeg vil få dem til å flykte fra henne med ett. Hvem er den utvalgte som jeg kan utnevne over henne? For hvem er lik meg, og hvem kan bestemme min tid? Og hvem er den hyrden som skal stå foran meg?
6For det skal komme en dag da de som holder vakt på Efraims fjell roper: «Stå opp, la oss gå til Sion, til HERREN vår Gud!»
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
23Ved dine budbringere har du irettesatt HERREN og sagt: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger, og vil hugge ned de høye sedertreene og de utvalgte grantrær; jeg vil trenge inn i boligene innen hans grenser og i Carmelskogen.’
24Så lever jeg, sier HERREN: Selv om Koniah, Jehoiakims sønn og Judas konge, var som et segl på min høyre hånd, ville jeg dra deg bort derfra;
4For slik sa HERREN til meg: Jeg skal hvile, og i min bolig vil jeg betrakte dette som en klar varme over urtene, og som en duggsøyle i innhøstens hete.
21«Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med HERRENs herlighet.»
33Han vil vende tilbake den samme vei som han kom, og skal ikke tre inn i denne byen, sier HERREN.
14Mikaia svarte: «Så sant Herren lever, vil jeg tale det Herren sier til meg.»
4Og han skal stå og mettes i Herrens kraft, i den praktfulle kraften av Herrens navn, hans Gud; og de skal bo trygt, for nå skal han bli stor helt til jordens ender.
15For se, Herren skal komme med ild og med sine stridsvogner som en stormvind, for å utøve sin vrede med raseri og sin irettesettelse med flammende ild.
7Herrens hær er med oss; Jakobs Gud er vår tilflukt. Selah.
19Jeg vil bringe Israel tilbake til sin bolig, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal fylles på Efraims og Gileads fjell.
26«Derfor, hør Herrens ord, alle i Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn aldri mer skal uttales av noe Judas menneske i hele Egypt med ordene: ‘Herren, Gud, lever.’»
6For slik sier Herren over hærskarene: Enda et øyeblikk, så er tiden kort, og jeg vil ryste himmelen, jorden, havet og den tørre mark.
5Og dere skal flykte til fjellenes dal, for den skal nå ut helt til Azal; ja, dere skal flykte, slik dere flyktet fra jordskjelvet i Ussias dager, Judas konge; Herren min Gud skal komme, og alle de hellige sammen med dere.
15Moab er ødelagt, og den har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er dratt ned til slakt, sier Kongen, hvis navn er HERRENS hærskarer.
9Du skal stige opp og komme som en storm, du skal være som en sky som dekker landet, du og alle dine stammer, og mange folk med deg.
9Og han vil trekke seg tilbake til sitt sterke bolverk i frykt, og hans ledere skal frykte fanen, sier Herren, hvis ild brenner på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
19Se, han skal komme opp som en løve fra Jordans bølger mot de sterke bosetningene, men jeg skal brått få ham til å flykte derfra: Hvem er den utvalgte mann som jeg kan sette til å lede henne? For hvem er som meg? Hvem skal fastsette tiden for meg? Og hvem er den hyrde som skal stå foran meg?