2 Krønikebok 32:31
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Nå er resten av Hiskias gjerninger og hans godhet skrevet ned – se, de finnes i profeten Jesajas syn, Amoz' sønn, og i bøkene om Juda- og Israels konger.
21Da sendte Herren en engel som drepte alle de tapre krigerne, lederne og kapteinene i Assyriens konges leir. Slik vendte han med skamdekt ansikt tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sitt guds hus, drepte de som kom fra hans egen slekt ham der med sverd.
22Dermed frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra Sennacherib, Assyriens konges hånd, og fra alle andre fiender, og ledet dem på alle kanter.
23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og skatter til Hiskia, Juda-kongen, slik at han fra den dagen av ble opphøyet i øynene til alle nasjoner.
24I de dager var Hiskia nær døden, og han ba til Herren; og Herren lyttet til ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke godheten som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sitt stolte hjerte, og det gjorde også Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke rammet dem i Hiskias levetid.
27Hiskia hadde overstrømmende rikdom og ære; han opprettet statslager for sølv, gull, edelstener, krydder, skjold og alle slags vakre smykker.
1Da sendte Merodachbaladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og var blitt frisk.
2Og Hiskia ble glad for gaven, og han viste dem huset for sine kostbare skatter, sølvet og gullet, krydderne og den dyrebare salven, alt rustningsutstyret, og alt som fantes blant hans skatter; det var ikke noe i hans hus, eller i hele hans rike, som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til konge Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?» Hiskia svarte: «De kommer fra et fjernt land, til og med fra Babylon.»
4Han spurte videre: «Hva har de sett i ditt hus?» Hiskia svarte: «Alt som finnes i mitt hus har de sett; ingenting blant mine skatter har jeg holdt skjult for dem.»
5Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør ordet til Herren over himmelens hær:»
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot folkene i andre land? Var noen av de nasjonenes guder i stand til å redde sitt land fra min makt?
14Hvem, blant alle de guder som mine fedre fullstendig utslettet fra andre folk, kunne redde sitt folk fra min makt, slik at deres Gud da kunne redde dere fra min makt?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller lokke dere til å tro, for ingen gud fra noe folk eller rike har noensinne vært i stand til å redde sitt folk fra min makt, enn mindre skulle deres Gud redde dere fra min makt.
16Hans tjenere talte ytterligere imot Herrens Gud og imot hans tjener Hiskia.
17De skrev også brev for å spotte Israels Gud og tale imot ham, og sa: Som de andre nasjonenes guder ikke har reddet sine folk fra min makt, skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min makt.
9Etter dette sendte Sennacherib, Assyriens konge, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv beleiret Lachish med all sin makt) til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Slik sier Sennacherib, Assyriens konge: Hva stoler dere på, at dere oppholder dere midt under beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som overtaler dere til å la dere sulte og tørste, med løftet om at Herren, vår Gud, skal redde oss fra Assyriens konges hånd?
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda, og han utførte alt som var godt, rettferdig og sant for Herren, hans Gud.
21Og i alt arbeid han begynte med tjeneste i Guds hus, med loven og budene for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
30Denne Hiskia stengte også den øvre elvearmen av Gihon og førte den rett ned til vestsiden av Davids by. Og Hiskia lyktes i alt han foretok seg.
12Da sendte Berodachbaladan, sønn av Baladan, konge over Babylon, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia var syk.
13Hiskia lyttet til dem og viste dem alt av sine verdifulle gjenstander, sølv, gull, krydder, den kostbare salven, hele rustningssamlingen og alt som fantes i hans skatter. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Så kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte: «Hva sa disse mennene, og hvor kommer de fra?» Hiskia svarte: «De kommer fra et fjernt land, nemlig fra Babylon.»
15Jesaja spurte: «Hva har de sett i ditt hus?» Hiskia svarte: «Alt som finnes i mitt hus, har de sett. Det er ikke noe i mine skatter som jeg ikke har vist dem.»
16Jesaja sa til Hiskia: «Hør HERRENs ord.»
10«Slik skal du tale til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal falle i assyrerkongens hender.»
21Da sendte Jesaja, Amoss' sønn, til Hiskia og sa: «Slik sier Herren, Israels Gud: Siden du har bedt til meg mot Sennacherib, assyrerkongen,
26«Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
1Etter alt dette og da alt var ordnet, kom Sennacherib, Assyriens konge, og trådte inn i Juda. Han telte leir ved de inngjerdede byene med hensikt å erobre dem for seg selv.
2Og da Hiskia så at Sennacherib var kommet, og at han hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem,
3rådførte han seg med sine fyrstemenn og tapre menn for å få stengt vannet fra kilene utenfor byen, og de hjalp ham.
29«Slik sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere fra min makt.»
30«La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN, ved å si: ‘HERREN vil utvilsomt redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hender.’»
18«Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
22«Hiskia sa også: Hva er tegnet på at jeg blir tatt opp til HERRENs hus?»
18«Vokt dere for at Hiskia ikke overtaler dere med: ‘Herren vil redde oss.’ Har noen av nasenes guder reddet sitt land fra Assyrias konges makt?»
4Og før Jesaja hadde gått ut i mellomgården, kom HERRENs ord til ham og sa:
10‘Slik skal dere tale til Esekias, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med at Jerusalem ikke skal overleveres til den assyriske kongens hånd.’
15Hiskia overlot alt sølvet som ble funnet i HERRENS hus og i kongens skattkamre til ham.
3og sa: «Husk nå, HERREN, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for deg med oppriktighet og et rent hjerte, og handlet etter alt som er godt i dine øyne.» Hiskia gråt sterkt.
4Da kom HERRENs ord til Jesaja, og han sa:
19Hiskia sa til Jesaja: «HERRENs ord som du har talt, er godt.» Jesaja svarte: «Er det ikke godt, om fred og sannhet rår i min tid?»
26Resten av hans gjerninger og alle hans veier, både i begynnelsen og på slutten, er skrevet ned i bøken om Juda og Israels konger.
5Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
8Da sa Hiskia til Jesaja: «Gode er Herrens ord du har sagt.» Og Jesaja la til: «For det skal være fred og sannhet i mine dager.»
15Og Hiskia bad til Herren og sa: