2 Samuel 20:12
Amasa lå og blødde midt på veien. Da en mann så at alle stod stille, fjernet han Amasa fra veien og over til marken, og kastet et klede over ham, for han merket at alle som passerte, stoppet opp.
Amasa lå og blødde midt på veien. Da en mann så at alle stod stille, fjernet han Amasa fra veien og over til marken, og kastet et klede over ham, for han merket at alle som passerte, stoppet opp.
Amasa lå og vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alle som kom forbi, stanset, dro han Amasa bort fra veien og ut på marken og la et klede over ham.
Amasa lå og vred seg i blod midt i veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa bort fra veien og ut på marken og kastet et klede over ham. For hver den som kom forbi og så ham, stanset.
Amasa vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, dro han Amasa bort fra veien ut på marken og kastet et klede over ham; for hver den som kom fram til ham, stanset.
Amasa lå og blødde i veien, og mannen så at alle stanset ved ham. Han dro Amasa av veien til et jorde og kastet en kappe over ham, for folkene som kom forbi, stanset opp og viste sympati for den døende mannen.
Amasa rullet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alt folket sto stille, flyttet han Amasa fra veien ut i marken og kastet en kledning over ham, da han så at hver den som kom forbi, stoppet opp.
Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.
Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alle stanset, tok han Amasa og flyttet ham fra veien til marken og dekket ham med et klær, fordi han så at alle som kom der, stanset.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå midt i veien, blødende. Da mannen så at alle stanset, flyttet han Amasa fra veien til et åpent jorde og kastet en kledning over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road. When the man saw that all the troops stopped, he dragged Amasa from the road into a field and threw a garment over him because everyone who came by stopped.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset der, trakk han Amasa bort fra veien til marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Og Amasa laae væltet i Blodet midt paa den høie Vei, og der Manden saae, at alt Folket blev staaende, da vendte han Amasa fra den høie Vei hen paa Ageren og kastede Klæder over ham, efterdi han saae, at hvo, som kom til ham, blev staaende.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå og vrei seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og dekket et klede over ham, for han så at enhver som kom forbi stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road, and when the man saw that all the people stopped, he moved Amasa from the road into the field and threw a cloth over him, because everyone who came by stopped.
Amasa lå veltende i sitt blod midt på veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa ut av veien inn i en åker og kastet et klede over ham, siden han så at alle som kom forbi stoppet opp.
Amasa lå og veltet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alle folk stanset, trakk han Amasa bort fra veien til en mark og kastet et klede over ham, da han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lå i sitt blod midt i veien. Da mannen så at alle stanset opp der, dro han Amasa bort fra veien og inn i åkeren og kastet et klede over ham, siden alle som kom forbi stoppet.
Amasa lå i sitt blod i midten av veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa til siden av veien, dekket ham til med en kappe, da han så at alle som gikk forbi stanset.
And Amasa{H6021} lay wallowing{H1556} in his blood{H1818} in the midst{H8432} of the highway.{H4546} And when the man{H376} saw{H7200} that all the people{H5971} stood still,{H5975} he carried{H5437} Amasa{H6021} out of the highway{H4546} into the field,{H7704} and cast{H7993} a garment{H899} over him, when he saw{H7200} that every one that came{H935} by him stood still.{H5975}
And Amasa{H6021} wallowed{H1556}{(H8706)} in blood{H1818} in the midst{H8432} of the highway{H4546}. And when the man{H376} saw{H7200}{(H8799)} that all the people{H5971} stood still{H5975}{(H8804)}, he removed{H5437}{(H8686)} Amasa{H6021} out of the highway{H4546} into the field{H7704}, and cast{H7993}{(H8686)} a cloth{H899} upon him, when he saw{H7200}{(H8804)} that every one that came{H935}{(H8802)} by him stood still{H5975}{(H8804)}.
As for Amasa, he laye rolled in the bloude in ye myddes of the strete. But wha one sawe that all the people stode there still, he remoued Amasa from the strete vnto the felde, and cast a clothe vpon him, for so moch as he sawe, that who so euer came by him, stode styll.
And Amasa wallowed in blood in the mids of the way: and when the man sawe that all the people stood still, he remooued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him, stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the middes of the way: And when the man sawe that all the people stoode still, he remoued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
And Amasa is rolling himself in blood, in the midst of the highway, and the man seeth that all the people have stood still, and he bringeth round Amasa out of the highway to the field, and casteth over him a garment, when he hath seen that every one who hath come by him -- hath stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa was stretched out in a pool of blood in the middle of the highway. And when the man saw that all the people were stopping, he took Amasa out of the highway and put him in a field, with a cloth over him, when he saw that everyone who went by came to a stop.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
Amasa was squirming in his own blood in the middle of the path, and this man had noticed that all the soldiers stopped. Having noticed that everyone who came across Amasa stopped, the man pulled him away from the path and into the field and threw a garment over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Da de kom til den store steinen som ligger i Gibeon, gikk Amasa foran dem. Joabs klesplagg var spent med et belte, der et sverd var festet ved hans lunger, men da han gikk frem, falt det ut.
9 Joab spurte Amasa: «Er du frisk, min bror?» Og han tok Amasa i skjegget med sin høyre hånd for å kysse ham.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; derfor slo Joab ham i det femte ribben, og blodet rant ut over jorden. Han slo ham ikke igjen, og Amasa døde. Slik forfulgte Joab og hans bror Abishai Sheba, sønn av Bichri.
11 En av Joabs menn stod ved ham og sa: «La den som favoriserer Joab og er for David, gå etter Joab.»
13 Da Amasa var fjernet fra veien, forfulgte alle Joab for å jakte på Sheba, sønn av Bichri.
14 Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bethmaachah og blant alle berittene, og de ble samlet og dro også etter ham.
15 De kom og beleiret ham i Abel i Bethmaachah, og reiste en vollmur mot byen som lå ved en grøft. Alle folkemengden med Joab slo mot muren for å rive den ned.
4 Da sa kongen til Amasa: «Samle Juda-folket for meg innen tre dager, og vær her til stede.»
5 Amasa dro for å samle Juda, men han ventet lenger enn den fastsatte tiden han hadde fått.
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
13 Og han fortsatte: «Si til Amasa: Er du ikke av mitt blod og samme kjøtt? Måtte Gud straffe meg og enda mer om du ikke nå og da er leder for hæren, slik Joab pleide å være.»
14 Da sa Joab: «Jeg kan ikke nøle med deg slik.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han ennå levde midt i eika.
15 Ti unge menn, iført Joabs rustning, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
29 Kongen spurte: «Er den unge mannen Absalom i live?» Ahimaaz svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor forvirring, men jeg forsto ikke hva den handlet om.»
30 Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.
10 En mann så dette og gikk til Joab og sa: «Se, jeg har sett Absalom henge i en eik.»
11 Joab svarte mannen: «Du så ham, så hvorfor slo du ham ikke der og da? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte.»
24 Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
25 Absalom utnevnte Amasa til hærfører i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann ved navn Ithra, en israelitt som hadde sluttet seg til Abigail, datter av Nahash, og søster til Zeruia, Joabs mor.
30 Joab og hans bror Abishai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel ved Gibea under striden.
31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
28 Absalom befalte sine tjenere: «Legg merke til når Amnons hjerte blir beruset av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da skal dere drepe ham, uten frykt – har jeg ikke befalt dere? Vær modige og tapre.»
29 Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
30 Mens de var på flukt, nådde det bud til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner, og at ikke en eneste var igjen.
21 Abner sa da til ham: «Sving til høyre eller til venstre og grip en av de unge menn, og ta hans rustning.» Men Asahel ville ikke vike fra å følge etter ham.
22 Abner sa igjen til Asahel: «Vennligst vakt deg fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg og legge deg i bakken, og hvordan skulle jeg da kunne møte ansiktet til Joab, din bror?»
23 Likevel nektet han å avvike, og derfor slo Abner ham med den bakre enden av spydet under den femte ribben, slik at spydet stakk ut bakfra. Asahel falt der og døde på stedet, og alle som nærmet seg stedet hvor Asahel falt, stoppet opp.
24 Joab og Abishai forfulgte også Abner, og solen gikk ned da de nådde Ammah-høyden, som ligger foran Giah langs ørkenveien i Gibeon.
27 Da Abner var tilbake i Hebron, tok Joab ham til side ved porten for å snakke rolig med ham, og slo ham under den femte ribben slik at han døde, for Asahels skyld, som var hans bror.
8 Herren har vendt alt Sauls hus' blod mot deg, for hvem du har hersket, og Herren har latt riket falle i Absaloms, din sønns, hender. Se, du er tatt i din ondskap, for du er en blodig mann.
17 De tok Absalom og kastet ham ned i en stor grop midt i skogen, deretter la de en tung stenhaug over ham. Hele Israel flyktet til sine telt.
9 Se, han er nå gjemt i en grøft eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem blir slått ned først, vil enhver som hører det si: «Det er slakt blant de som følger Absalom.»
15 For da David var i Edom, og Joab, hærens kaptein, hadde dratt opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått ned hver mann i Edom;
1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
7 Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.
8 For slagets herredømme strakte seg over hele landet, og skogen tok den dagen flere liv enn sverdet.
24 Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet.
12 Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.
29 Abner og hans menn vandret hele natten over sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bithron, og kom til Mahanaim.
30 Joab vendte tilbake fra å forfølge Abner, og da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten av Davids tjenere og Asahel.
5 Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
21 For Jozachar, sønn av Shimeath, og Jehozabad, sønn av Shomer, hans tjenere, slo ham og drepte ham; og de begravde ham sammen med sine forfedre i Davids by. Deretter tok Amaziah, hans sønn, over som kongen.
5 Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
3 Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik som folk sniker seg unna i skam når de flykter fra kamp.
34 Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
11 Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.