David sa den dagen: «Den som klarer å komme opp til festningsvollen og beseirer Jebusittene – de lamme og de blinde som David forakter – skal være overhode og hærfører.» Derfor sa de: «De blinde og de lamme skal ikke komme inn i byen.»
Den dagen sa David: "Hver den som går opp gjennom vannsjakten og slår jebusittene – de lamme og blinde som Davids sjel hater – han skal bli øverste og anfører." Derfor sier de: "De blinde og lamme skal ikke komme inn i huset."
Den dagen sa David: Den som angriper jebusittene, må gå opp gjennom vannsjakten for å nå de lamme og blinde, som David hater. Derfor blir det sagt: Blinde og lamme får ikke komme inn i huset.
Den dagen sa David: 'Den som angriper jebusittene, skal gå opp gjennom vannledningen og slå både de lamme og de blinde – dem som David avskyr.' Derfor sier en: 'Blind og lam skal ikke komme inn i huset'.
På den dagen sa David: "Den som ønsker å angripe jebusittene, må ta seg opp gjennom vannkanalen for å nå de blinde og lame som ikke er ønsket her." Derfor sier man: "Blinde og lame kommer ikke inn i huset."
Og David sa den dagen: Hvem som helst som angriper jebusittene og når frem til vannløpet, disse lamme og blinde som Davids sjel hater, han skal bli høvding og leder. Derfor sier de: Blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.
David sa den dagen: Den som går opp til kanalen og slår jebusittene, de blinde og haltende som David hater, skal være sjef og hærfører. Derfor sa de: De blinde og haltende skal ikke komme inn i huset.
På den samme dagen sa David: 'Den som slår jebusittene og når opp til vannrennen, de lamme og de blinde som Davids sjel hater, skal være øverst.' Derfor sier man: 'La ikke en blind eller en lam komme inn i huset.'
Den dagen sa David: «Den som slår jebusittene og når frem til vannkummen og de lamme og blinde som er Davids fiender, skal belønnes.» Derfor sier de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.»
På den dagen sa David: Den som beseirer jebusittene og når opp til vannrenna, skal være høvding og anfører. Derfor sier de: De blinde og de halte skal ikke komme inn i huset.
På den dagen sa David: Den som beseirer jebusittene og når opp til vannrenna, skal være høvding og anfører. Derfor sier de: De blinde og de halte skal ikke komme inn i huset.
Den dagen sa David: «Enhver som slår jebusittene og treffer vannkanalen, og de lamme og de blinde, som Davids sjel hater, han skal være høvding.» Derfor sier de: «Den blinde og den lamme kommer ikke inn i huset.»
On that day, David said, "Whoever strikes the Jebusites should attack via the water shaft to reach the lame and the blind, who are despised by David." Because of this, it is said, "The blind and the lame will not enter the house."
Den dagen sa David: 'Enhver som vil slå jebusittene, la ham nå opp til vannkanalen og slå de lamme og blinde som Davids sjel hater.' Derfor sier de: 'Blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.'
Thi David havde sagt paa den samme Dag: Hvosomhelst der slaaer Jebusiterne, efterat han har naaet til Tagrenden, og de Lamme og de Blinde, som Davids Sjæl hader, (han skal være øverst); derfor siger man: Lad en Blind eller en Lam ikke komme i Huset.
And David said on that day, Whosoever getteth up to the gutter, and smiteth the Jebusites, and the lame and the blind, that are hated of David's soul, he shall be chief and captain. Wherefore they said, The blind and the lame shall not come into the house.
Den dagen sa David: Den som først når vannrennen og slår jebusittene, de lamme og blinde som Davids sjel avskyr, han skal bli høvding og kommandant. Derfor sier man: De blinde og halte skal ikke komme inn i huset.
And David said on that day, Whoever gets up through the water shaft and strikes the Jebusites, the lame and the blind, who are hated by David's soul, he shall be chief and captain. Therefore, they said, The blind and the lame shall not come into the house.
Den dagen sa David: Den som slår jebusittene, la ham komme opp til vannløpet og slå de blinde og lamme, de som Davids sjel hater. Derfor sier de: De blinde og lamme kan ikke komme inn i huset.
Den dagen sa David: "Enhver som slår jebusittene (la ham gå opp gjennom vannlederen), og de lamme og blinde som Davids sjel hater," fordi de blinde og lamme sa: "Han kommer ikke inn i huset."
På den dagen sa David: «Den som slår jebusittene, la ham stige opp til vannledningen og slå de blinde og lamme, de som Davids sjel hater.» Derfor sier de: «De blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.»
Den dagen sa David: Den som angriper jebusittene, la ham gå opp gjennom vannledningen og drepe de blinde og halte som Davids sjel hater. Derfor sier de: De blinde og halte får ikke komme inn i huset.
Then sayde Dauid the same daye: Who so euer smyteth the Iebusites, and optayneth the perquellies, the lame & the blynde, which (Iebusites) Dauids soule hateth. Herof cometh the prouerbe: Let no blynde ner lame come in to the house.
Nowe Dauid had sayd the same day, Whosoeuer smiteth the Iebusites, and getteth vp to the gutters and smiteth the lame and blinde, which Dauids soule hateth, I will preferre him: therefore they saide, The blinde and the lame shall not come into that house.
And Dauid sayde the same day: Whosoeuer smyteth the Iebusites, and getteth vp to the gutters of the houses, and smyteth the lame and the blinde, hated of Dauid soule, I will preferre him. Wherfore they said: The blinde and the lame shal not come into that house.
And David said on that day, Whosoever getteth up to the gutter, and smiteth the Jebusites, and the lame and the blind, [that are] hated of David's soul, [he shall be chief and captain]. Wherefore they said, The blind and the lame shall not come into the house.
David said on that day, Whoever strikes the Jebusites, let him get up to the watercourse, and [strike] the lame and the blind, who are hated of David's soul. Therefore they say, There are the blind and the lame; he can't come into the house.
And David saith on that day, `Any one smiting the Jebusite, (let him go up by the watercourse), and the lame and the blind -- the hated of David's soul,' -- because the blind and lame say, `He doth not come into the house.'
And David said on that day, Whosoever smiteth the Jebusites, let him get up to the watercourse, and `smite' the lame and the blind, that are hated of David's soul. Wherefore they say, There are the blind and the lame; he cannot come into the house.
And David said on that day, Whosoever smiteth the Jebusites, let him get up to the watercourse, and [smite] the lame and the blind, that are hated of David's soul. Wherefore they say, There are the blind and the lame; he cannot come into the house.
And that day David said, Whoever makes an attack on the Jebusites, let him go up by the water-pipe, and put to death all the blind and feeble-footed who are hated by David. And this is why they say, The blind and feeble-footed may not come into the house.
David said on that day, "Whoever strikes the Jebusites, let him get up to the watercourse, and strike the lame and the blind, who are hated by David's soul." Therefore they say, "The blind and the lame can't come into the house."
David said on that day,“Whoever attacks the Jebusites must approach the‘lame’ and the‘blind’ who are David’s enemies by going through the water tunnel.” For this reason it is said,“The blind and the lame cannot enter the palace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kongen og hans menn dro til Jerusalem, hvor Jebusittene – landets innbyggere – sa til David: «Med mindre du fjerner de blinde og de lamme, skal du ikke komme inn hit», for de antok at David ikke kunne vinne adgang.
7Likevel tok David over Zions befestning; denne ble kjent som David by.
4David og alt Israel dro til Jerusalem, som også kalles Jebus, der jebusittene, landets innbyggere, bodde.
5Jebusittene sa til David: «Du skal ikke komme hit.» Likevel erobret David Sions borg, som er Davids by.
6David sa: «Den som først stikker til og nedkjemper jebusittene, skal bli leder og sjef.» Så gikk Joab, Zeruias sønn, først opp og ble utpekt som overhode.
7David bosatte seg i borgen, og derfor ble den kalt Davids by.
9David bosatte seg i festningen og kalte den David by. Han bygde også utbygninger rundt, fra Millo og innover.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og slo ned filisterne fra Geba til Gazer.
19David spurte Herren: «Skal jeg angripe filisterne? Vil du overgi dem til meg?» Og Herren sa: «Gå i land, for jeg vil uten tvil overgi filisterne til deg.»
20Da David kom til Baalperazim, slo han dem der og sa: «Herren har slått mine fiender ned foran meg, slik som en flom bryter gjennom sine bredder.» Derfor kalte han stedet Baalperazim.
8Abishai sa til David: 'I dag har Gud overgitt din fiende i din makt. La meg, om du vil, slå ham med spydet rett ned i jorden, og jeg vil ikke angripe ham igjen.'
9David svarte: 'Skad ham ikke, for hvem kan strekke ut sin hånd mot Herrens salvede og forbli uskyldig?'
10Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
8Disse var etterkommere av kjempen i Gath, og de falt for David og hans tjeneres hånd.
5Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut, ved navn Shimei, sønn av Gera; han trådte fram og forbandet mens han nærmet seg.
6Han kastet steiner på David og alle kongens tjenere, og hele folket og alle de sterke menn sto med ham på hver sin side.
3Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
8Da vil Herren forsvare innbyggerne i Jerusalem; den som er svak blant dem den dagen, skal være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
26David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
3Du vet at David, min far, ikke kunne bygge et hus til Herrens, hans Guds, navn på grunn av alle krigene som omga ham, helt til Herren satte dem under føttene sine.
14Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
2David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
10Han reiste seg og slo filisterne til den grad at hånden hans ble utmattet og holdt seg fast ved sverdet; den HERRE utførte en stor seier den dagen, og folket fulgte etter ham kun for å hente bytte.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
29«La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
9Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
16David gjorde som Gud hadde befalt, og han slo ned filisternes hær fra Gibeon helt til Gazer.
1Dette er de som kom til David i Ziklag, mens han fortsatt holdt seg i skjul på grunn av Saul, sønn av Kish; de var blant de mektige, krigsheltene.
23Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
9David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.
12Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.
49David stakk hånden i sekken, tok ut en stein, svingte slyngen og traff filisteren i pannen, slik at steinen sank ned i hans panne, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.
5Da dro David og hans menn til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres storfe og slo dem med en stor slakt; slik frelste David innbyggerne i Keilah.
45Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»
22«Og enda mer skal Gud straffe Davids fiender dersom jeg ved daggry lar igjen noe av hans eiendom, selv om det er så ubetydelig som den som tisser mot veggen.»
8De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.
7Saul fikk vite at David hadde kommet til Keilah, og han sa: 'Gud har levert ham i min hånd, for han er innelåst i en by med porter og sperrer.'
18Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og bygg et alter for Herren ved Araunah, jebusittenes slakterplass.»
6David sa da til Abishai: «Nå vil Sheba, sønn av Bichri, påføre oss mer skade enn Absalom gjorde. Ta din herres menn og forfølg ham, slik at han ikke får befæstede byer og slipper unna oss.»
15Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
17Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
11Da de nærmet seg Jebus, var dagen allerede langt forbi, og tjeneren sa til sin herre: «Kom, la oss vende inn i denne byen blant Jebusittene og finne husly.»
5David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så han hvor Saul lå, sammen med Abner, Ner sin sønn, som ledet hæren hans. Saul lå i en grøft, mens folket var samlede rundt ham.
18«Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»
11De kom opp til Baalperazim, og David slo dem der. Da sa David: 'Gud har brutt inn over mine fiender med min hånd, som en overstrømmende flom; derfor kalles stedet Baalperazim.'
21David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.