2 Samuel 9:3
Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen spurte: 'Er det fortsatt noen i Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?' Siba svarte kongen: 'Det finnes en sønn av Jonatan som er lam i begge ben.'
Kongen spurte: Er det ikke noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Det er en sønn av Jonatan som er lam i føttene.
Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.
Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
Kongen sa: "Er det ikke noen igjen fra Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er enda en sønn av Jonatan som er lam i begge føttene."
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte, «Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er enda en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.»
Then the king asked, "Is there no one still alive from the house of Saul to whom I can show God's kindness?" Ziba answered the king, "There is still a son of Jonathan; he is lame in both feet."
Kongen spurte: "Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er fortsatt en sønn av Jonathan som er lam i føttene."
Og Kongen sagde: Mon der ikke endnu er Nogen af Sauls Huus? saa vil jeg gjøre Guds Miskundhed imod ham; og Ziba sagde til Kongen: Der er endnu Jonathans Søn, som er brudt paa Fødderne.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, which is lame on his feet.
Kongen spurte: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i føttene.
And the king said, Is there not still anyone of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? And Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame in his feet.
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonathan har enda en sønn, som er lam i begge føttene.
Kongen sa: 'Er det ikke enda noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet mot ham?' Siba svarte kongen: 'Jonathan har en sønn som er lam.'
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
Kongen sa: Er det fortsatt noen av Sauls slekt jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte: Det er en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.
And the king{H4428} said,{H559} Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul,{H7586} that I may show{H6213} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559} unto the king,{H4428} Jonathan{H3083} hath yet a son,{H1121} who is lame{H5223} of his feet.{H7272}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul{H7586}, that I may shew{H6213}{(H8799)} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Jonathan{H3083} hath yet a son{H1121}, which is lame{H5223} on his feet{H7272}.
The kynge sayde: Is there yet eny man of Sauls house, yt I maye do the mercy of God vpon him? Siba sayde vnto the kynge: There is yet a sonne of Ionathas, lame on his fete.
Then the King sayd, Remayneth there yet none of the house of Saul, on whome I may shewe the mercie of God? Ziba then answered the King, Ionathan hath yet a sonne lame of his feete.
And the king saide: Remaineth there yet any man of the house of Saul, who I may shewe the mercie of God vpon? Ziba aunswered the king: Ionathan hath yet a sonne, which is lame on his feete.
And the king said, [Is] there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, [which is] lame on [his] feet.
The king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame of his feet.
And the king saith, `Is there not yet a man to the house of Saul, and I do with him the kindness of God?' And Ziba saith unto the king, `Jonathan hath yet a son -- lame.'
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there anyone of Saul's family still living, to whom I may be a friend in God's name? And Ziba said, There is a son of Jonathan, whose feet are damaged.
The king said, "Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him?" Ziba said to the king, "Jonathan has yet a son, who is lame of his feet."
The king asked,“Is there not someone left from Saul’s family, that I may extend God’s kindness to him?” Ziba said to the king,“One of Jonathan’s sons is left; both of his feet are crippled.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
2 Det var en tjener i Sauls hus som het Ziba. Da de hentet ham til David, spurte kongen: «Er du Ziba?» Han svarte: «Din tjener er jeg.»
4 Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
5 Da sendte kong David etter ham og hentet ham fra huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
6 Da Mephibosheth, Jonatans og Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt og viste ærefrykt. David sa: «Mephibosheth!» Han svarte: «Se, din tjener!»
7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
8 Han bøyde seg og sa: «Hva er din tjener, at du skal se på meg som en død hund?»
9 Kong David kalte deretter Ziba, Sauls tjener, og sa: «Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og alt i hans hus.»
10 Derfor skal du, dine sønner og dine tjenere, arbeide på landet for ham, og du skal samle inn avlingene slik at din herres sønn får mat; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde da femten sønner og tjue tjenere.
11 Ziba svarte kongen: «Alt du har befalt, skal din tjener gjøre.» Kongen fortsatte: «Når det gjelder Mephibosheth, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»
12 Mephibosheth hadde en ung sønn som het Micha, og alle i Zibas hus var tjenere for Mephibosheth.
13 Slik bodde Mephibosheth i Jerusalem, for han spiste stadig ved kongens bord, og han var halt på begge beina.
3 Beerothittene flyktet til Gittaim og har bodd der som fremmede helt til i dag.)
4 Og Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i bena. Han var fem år gammel da ordet om Saul og Jonathan kom fra Jezreel, og hans amme tok ham med seg og flyktet; men mens hun skyndte seg, falt han og ble lam. Og han het Mephiboshet.
2 Kongen spurte Ziba: «Hva mener du med dette?» Ziba svarte: «Eslene er til kongens husholdning at ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge som skal spise; og vinen, slik at de som blir utmattet i ødemarken, kan drikke.»
3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
4 Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut, ved navn Shimei, sønn av Gera; han trådte fram og forbandet mens han nærmet seg.
7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
8 Kongen tok imidlertid de to sønnene til Rizpah, Aiahs datter, som hun bar til Saul – Armoni og Mephibosheth – og de fem sønnene til Michal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten.
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
30 Mephiboshet svarte: «Ja, la ham ta alt, for min herre kongen har kommet fredelig tilbake til sitt hus.»
24 Mephiboshet, Sauls sønn, kom for å møte kongen. Han hadde ikke gjort føttene sine klare, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»
26 Han svarte: «Min herre, o konge, din tjener ble bedratt, for han sa: Jeg skal sadle en æsel så jeg kan ri til deg, fordi din tjener er halt.»
17 Med ham var det tusen benjamitter, og Ziba, tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, dro over Jordan før kongen.
56 Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»
7 Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
8 David sa den dagen: «Den som klarer å komme opp til festningsvollen og beseirer Jebusittene – de lamme og de blinde som David forakter – skal være overhode og hærfører.» Derfor sa de: «De blinde og de lamme skal ikke komme inn i byen.»
15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»
8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
5 Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»
6 «Og nå vil Herren vise dere godhet og trofasthet, og jeg vil gjengjelde dere for denne godheten, for dere har gjort dette.»
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
15 men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
29 «La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
21 Saul svarte: 'Velsignet må dere være av Herren, for dere har medlidenhet med meg.'
39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
31 «Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»
58 Saul spurte den unge mannen: «Hvem er du, unge mann?» Og David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.»
39 «Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse menn – Zeruias sønner – er for harde for meg. Herren skal straffe den som gjør ondt etter sin ondskap.»
4 For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
27 Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
13 Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'
2 På den tredje dagen skjedde det følgende: Se, en mann kom ut fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord over hodet; da han nærmet seg David, falt han ned på jorden og bøyde seg i ærbødighet.