Apostlenes gjerninger 22:7
Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
I fell to the ground and heard a voice saying to me, ‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
og jeg faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til mig: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Og jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
And I fell to the ground and heard a voice saying to me, Saul, Saul, why do you persecute me?
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
and I fell vnto the erth and hearde a voyce sayinge vnto me: Saul Saul why persecutest thou me?
and I fell to the earth, and herde a voyce which sayde vnto me: Saull Saull, why persecutest thou me?
So I fell vnto the earth, and heard a voyce, saying vnto me, Saul, Saul, why persecutest thou mee?
And I fell vnto the earth, and hearde a voyce saying vnto me: Saul, Saul, why persecutest thou me:
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
I fell also to the ground, and I heard a voice saying to me, Saul, Saul, why me dost thou persecute?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And I fell unto the ground, and heard a voice saying unto me, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And when I went down on the earth, a voice came to my ears saying to me, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
I fell to the ground, and heard a voice saying to me, 'Saul, Saul, why are you persecuting me?'
Then I fell to the ground and heard a voice saying to me,‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Saul, som fortsatt utstøttet trusler og slakt mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Og han ba ham om brev til Damaskus for synagogene, slik at om han fant noen der, enten mann eller kvinne, kunne han føre dem bundne til Jerusalem.
3Mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5Han svarte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er for hardt for deg å sparke mot piggene.»
6Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
7De som reiste med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
8Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, så han ingen. Likevel førte de ham i hånden og brakte ham til Damaskus.
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.
9De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
10Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
14Da vi alle falt om på jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er få deg å sparke mot piggene.»
15Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, den du forfølger.»
16Reis deg opp og stå på beina! For jeg har vist meg for deg til dette formål, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og om det jeg enn skal vise deg.
17Han skal befri deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
4Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
5Som øverstepresten og alle de eldre også vitner, mottok jeg brev til brødrene og dro til Damaskus for å hente de bundne der, for at de skulle straffes i Jerusalem.
6Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saulus, motta ditt syn. Det samme øyeblikk så jeg opp til ham.
14Han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg, slik at du skal få kjenne hans vilje, se den Enbårne og høre stemmen fra hans munn.
10I Damaskus fantes en disippel ved navn Ananias. Herren talte til ham i en åpenbaring: «Ananias.» Og han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11Herren sa til ham: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en mann ved navn Saul, fra Tarsus; for se, han ber.»
12Han har i en åpenbaring sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet tilbake.
13Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange hvor mye ondt denne mannen har gjort mot dine hellige i Jerusalem.»
13For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:
21Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
17Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.
18Jeg så ham si til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem umiddelbart, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
20Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
21Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
15Men Herren sa til ham: «Gå din vei, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn.»
16For jeg vil vise ham hvor stor lidelse han må gjennomgå for mitt navns skyld.
17Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren, Jesus som viste seg for deg på veien, har sendt meg, så du kan få ditt syn tilbake og fylles med Den Hellige Ånd.»
18Straks falt noe som lignet skjell fra øynene hans, og han fikk sitt syn tilbake med en gang. Han reiste seg og ble døpt.
21Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
23Men de hadde kun hørt at den som forfulgte oss i tidligere tider, nå forkynner den tro som han en gang ødela.
9For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles en apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
27Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.
9Da rettet Saul (som også kalles Paulus), fylt med Den Hellige Ånd, blikket mot ham,
6Straks han hadde sagt «Jeg er den», trakk de seg tilbake og falt på bakken.
7Jesus spurte dem igjen: «Hvem leter dere etter?» Og de svarte: «Jesus fra Nasaret.»
19For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
22Hvorfor forfølger dere meg som om dere var Gud, og er ikke fornøyde med mitt kjøtt?
58De kastet ham ut av byen og steinet ham, mens vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann ved navn Saul.