Apostlenes gjerninger 27:20

o3-mini KJV Norsk

Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 2:12 : 12 for den tiden var dere uten Kristus, fremmede fra Israels fellesskap og utenfor de løfter som var gitt i pakten, uten håp og uten Gud i verden:
  • 1 Tess 4:13 : 13 Men jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har sovnet, så dere ikke sørger som de uten håp.
  • 2 Mos 10:21-23 : 21 Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på. 22 Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og et tett mørke la seg over hele Egypt i tre dager. 23 Folkene så ikke hverandre, og ingen forlot sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine hjem.
  • Sal 105:28 : 28 Han sendte mørke, og det ble helt mørkt, men de gjorde ikke opprør mot hans bud.
  • Sal 107:25-27 : 25 For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg. 26 De stiger opp mot himmelen og faller så ned i dypet; deres sjeler svikter av nød. 27 De vakler hit og dit, snubler som en beruset, og vet ikke lenger hva de skal gjøre.
  • Jes 57:10 : 10 Du er utmattet av din lange vei, men du sa ikke: 'Det finnes ingen håp'; du fant livets verk, og derfor ble du ikke bedrøvet.
  • Jer 2:25 : 25 La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
  • Esek 37:11 : 11 Deretter sa han til meg: «Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre bein er uttørkede, og vårt håp er tapt; vi er fullstendig avskåret!'»
  • Jona 1:4 : 4 Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.
  • Jona 1:11-14 : 11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.» 12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.» 13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem. 14 Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»
  • Matt 8:24-25 : 24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov. 25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'
  • Matt 24:29 : 29 Straks etter trengselen i de dagene, skal solen mørknes, månen skal ikke lyse, stjernene falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rystes.
  • 2 Kor 11:25 : 25 Tre ganger ble jeg slått med forstaver, en gang ble jeg steinkastet, tre ganger opplevde jeg skipsvrak, og en natt og en dag tilbrakte jeg i dypet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-19
    14 vers
    83%

    6Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.

    7Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.

    8Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.

    9Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'

    11Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.

    12Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.

    13Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.

    15Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.

    16Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.

    17Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.

    18Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.

  • Apg 27:21-22
    2 vers
    81%

    21Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'

    22Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.

  • Apg 27:24-33
    10 vers
    80%

    24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'

    25Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.

    26Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.

    28De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.

    29I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.

    30Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –

    31sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'

    32Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.

    33Da dagen nærmet seg, ba Paulus alle om å spise noe, og sa: 'I dag er den fjortende dag av deres faste, hvor dere ikke har spist noe.'

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.

    38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.

    39Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.

    40Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.

    41Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.

    42Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.

    43Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.

    44De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    73%

    11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

    12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

  • Apg 28:1
    71%

    1Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    71%

    1Og det skjedde at etter at vi hadde skilt oss fra dem og lagt ut seil, fulgte vi en rett kurs mot Coos, og den følgende dagen mot Rhodes, og derfra videre til Patara:

    2Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    70%

    24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'

  • Apg 27:4
    70%

    4Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms.

  • Apg 28:11
    70%

    11Etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde overwinteret på øya og som var merket med Castor og Pollux.

  • Mark 4:37
    70%

    37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

  • Rom 8:24
    69%

    24For vi er frelst ved håp; men et håp som er synlig, er ikke håp, for når et menneske ser, hvorfor skulle det da fortsatt håpe?

  • 2 Kor 1:8
    69%

    8For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve:

  • Matt 14:24
    68%

    24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.

  • Apg 28:13
    68%

    13Derfra fikk vi tak i et skip og seilte til Rhegium; og etter at sørvinden hadde blåst i en dag, kom vi den neste dag til Puteoli.

  • Apg 20:15
    68%

    15Vi seilte derfra, og den neste dagen nådde vi Chios; dagen etter ankom vi Samos og oppholdt oss i Trogyllium, og den påfølgende dagen kom vi til Miletus.