Esters bok 7:10
Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på den galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Deretter roet kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så hengte de Haman i galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så de hengte Haman på treet han hadde forberedt for Mordekai. Kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da ble kongens vrede stillnet.
Så hengte de Haman på treet han hadde laget til Mordekai, og kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Deretter ble kongens vrede stilnet.
Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Deretter ble kongens vrede stilnet.
Så hang de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
So they hanged Haman on the gallows he had prepared for Mordecai. Then the king’s wrath subsided.
Så hengte de Haman på den galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Saa hængte de Haman paa Træet, som han havde ladet lave til Mardochæus, og Kongens Hastighed stilledes.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Og da var kongens vrede stilnet.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then the king's anger subsided.
Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Da ble kongens sinne dempet.
Så hengte de Haman på treet som han hadde forberedt for Mordekai, og kongens vrede la seg.
Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da var kongens vrede mildnet.
Så ble Haman hengt på stolpen han hadde laget for Mordekai. Da stilnet kongens vrede.
So they hanged Aman on the galowe that he had made for Mardocheus. Then was the kynges wrath stylled.
So they hanged Haman on the tree, that he had prepared for Mordecai: then was the Kings wrath pacified.
So they hanged Haman on the galous that he had made for Mardocheus: Then was the kinges wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
And they hang Haman upon the tree that he had prepared for Mordecai, and the fury of the king hath lain down.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So Haman was put to death by hanging him on the pillar he had made for Mordecai. Then the king's wrath became less.
So they hanged Haman on the gallows that he had prepared for Mordecai. Then was the king's wrath pacified.
So they hanged Haman on the very gallows that he had prepared for Mordecai. The king’s rage then abated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.
7Med raseri reiste kongen seg fra vinbanketten og gikk ut i palasshagen, mens Haman sto opp for å be dronning Esther om sitt liv, for han hadde sett at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
9Harbonah, en av hoffbetjentene, sa foran kongen: 'Se den galgen som er femti alen høy, den Haman hadde reist for Mordekai, som hadde talet vel for kongen; nå står den i Hamans hus.' Da sa kongen: 'Heng ham derpå!'
7Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
9Haman dro den dagen ut med glede og et lyst sinn, men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller gjorde en oppvisning for ham, ble han overveldet av harme mot Mordekai.
10Likevel holdt Haman igjen. Da han kom hjem, sendte han bud og innkalte sine venner og sin kone Zeresh.
11Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, antallet av sine barn, og alt det kongen hadde fremmet ham med, og hvordan han hadde blitt hevet over kongens prinser og tjenere.
12Haman sa videre: «Faktisk, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme med kongen til det måltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert sammen med ham.»
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
14Da sa Zeresh, hans kone, og alle vennene hans til ham: «La det reises en galge som er femti alen høy, og i morgen skal du tale med kongen om at Mordekai skal henges derpå. Gå deretter muntert med kongen til måltidet.» Dette behaget Haman, og han fikk altså laget galgen.
3Kongen spurte: «Hvilken ære og heder har blitt vist Mordekai for dette?» Derpå svarte hans tjenere: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Akkurat da hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens palass for å tale med ham om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt.
5Kongens tjenere sa: «Se, Haman står i gården.» Og kongen svarte: «La ham komme inn.»
6Så kom Haman inn. Kongen spurte ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre?» I sitt hjerte tenkte Haman: «Hvem kunne kongen ønske å ære mer enn meg selv?»
7Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre…»
24fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.
25Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
26Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
10drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
11Den dagen ble antallet som ble drept i Shushans palass framvist for kongen.
12Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
13Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»
14Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, og hevet ham; han ble satt til å sitte over alle de embetsmennene som var ved hans side.
2Alle kongens tjenere som oppholdt seg ved porten, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke, og han viste ham ingen respekt.
3Da spurte tjenestene ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
4Hver dag talte de til ham, men han lyttet ikke, og derfor rapporterte de til Haman for å se om det som gjaldt Mordekai ville bestå, da de visste at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
6Han mente at det ikke var nok å rette straffen kun mot Mordekai, for de hadde gjort ham oppmerksom på hvem Mordekais folk var. Derfor ønska Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, det vil si Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus, kastet de lodd, kalt Pur, for Haman – fra dag til dag og fra måned til måned – fram til den tolvte måneden, Adar.
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg og hent klærne og hesten, slik du har foreslått, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting unnlate av alt du har sagt.»
11Haman tok derfor klærne og hesten, kledde Mordekai, førte ham ridende gjennom byens gater, og proklamerte foran folket: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
12Etterpå vendte Mordekai tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg hjem i sorg, med hodet dekket.
22Dette kom frem for Mordekai, som fortalte det til dronning Esther; og Esther meldt saken til kongen i Mordekais navn.
23Da saken ble undersøkt, ble den bekreftet, og derfor ble de to hengt opp på et tre; dette ble nedtegnet i krønikene foran kongen.
1Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Ester utnevnte dermed Mordokai til å lede Hamans hus.
3Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
4Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
5Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens kammertjenere og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
1Så kom kongen og Haman til bankett sammen med dronning Esther.
4Esther svarte: «Om det behager kongen, la han og Haman komme i dag til det måltidet jeg har forberedt for dere.»
5Kongen sa da: «La Haman skynde seg, så han kan gjøre som Esther har sagt.» Slik kom kongen og Haman til det måltidet Esther hadde forberedt.
9«Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
10Kongen tok sin ring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedatha den agagittiske, som var jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
12Deretter ble kongens skriverier innkalt den trettende dagen i den første måneden, og alt det Haman hadde befalt, ble skrevet ned til kongens stabsledere, til guvernørene i hver provins, og til herskerne over hvert folk etter deres skriftspråk. Alt ble nedskrevet i kong Ahasverus’ navn og forseglet med hans ring.