2 Mosebok 10:23
Folkene så ikke hverandre, og ingen forlot sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine hjem.
Folkene så ikke hverandre, og ingen forlot sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine hjem.
De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra plassen sin i tre dager. Men hos alle israelittene var det lys der de bodde.
Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted i tre dager. Men for alle Israels barn var det lys i deres boliger.
De så ikke hverandre, og ingen kunne reise seg fra sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
De så ikke hverandre i løpet av tre dager; heller ikke reiste noen seg fra sin plass i løpet av tre dager. Men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
Ikke en eneste person kunne se den andre, og ingen forlot sitt sted på tre dager; men der hvor Israels folk bodde, var det lyst.
Ingen kunne se hverandre eller forlate sitt sted i tre dager. Men alle Israels sønner hadde lys der de bodde.
De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass på tre dager; men alle Israels barn hadde lys der de bodde.
De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass på tre dager; men alle Israels barn hadde lys der de bodde.
Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager, men alle Israels barn hadde lys der de bodde.
No one could see anyone else or move from their place for three days. But all the Israelites had light where they lived.
Ingen så den andre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men for alle Israels sønner var det lys der de bodde.
Ikke Een saae den Anden, og Ingen opstod af sit Sted i tre Dage; men hos alle Israels Børn var lyst i deres Boliger.
They saw not one another, neither rose any from his place for three days: but all the children of Israel had light in their dwellings.
De kunne ikke se hverandre, og i tre dager reiste ingen seg fra sin plass. Men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
They saw not one another, nor did any rise from his place for three days; but all the children of Israel had light in their dwellings.
Ingen så hverandre, heller ikke reiste noen seg fra sin plass i tre dager; men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass i tre dager. Men for alle Israels barn var det lys i deres boliger.
Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted i tre dager; men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager; men der hvor Israels barn bodde, var det lys.
so that no ma sawe another nether rose vp fro the place where he was by the space of.iij. dayes, but all the childre of Israel had lighte where they dwelled.
so yt in thre dayes no ma sawe another, nor rose vp from ye place where he was. But wt the childre of Israel there was light in their dwellinges.
No man saw an other, neither rose vp from ye place where he was for three dayes: but all the children of Israel had light where they dwelt.
No man sawe another, neither rose vp from the place where he was by the space of three dayes: But al the children of Israel had light where thei dwelled.
They saw not one another, neither rose any from his place for three days: but all the children of Israel had light in their dwellings.
They didn't see one another, neither did anyone rise from his place for three days; but all the children of Israel had light in their dwellings.
they have not seen one another, and none hath risen from his place three days; and to all the sons of Israel there hath been light in their dwellings.'
they saw not one another, neither rose any one from his place for three days: but all the children of Israel had light in their dwellings.
they saw not one another, neither rose any one from his place for three days: but all the children of Israel had light in their dwellings.
They were not able to see one another, and no one got up from his place for three days: but where the children of Israel were living it was light.
They didn't see one another, neither did anyone rise from his place for three days; but all the children of Israel had light in their dwellings.
No one could see another person, and no one could rise from his place for three days. But the Israelites had light in the places where they lived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
22Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og et tett mørke la seg over hele Egypt i tre dager.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir, og var for dem en sky og et mørke, men den gav lys om natten for Israels barn, slik at de ikke kom nær hverandre hele natten.
7Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
21Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da.
22Om skyen hvilte over teltet i to dager, en måned eller et år, forble Israels barn i teltene og reiste ikke; men så snart skyen ble løftet, la de ut på reise.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det som en belagt flate av safirstein, og som himmelens klare glans.
11Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
21Herren gikk forut for dem om dagen i en søyle av skyer for å vise dem veien, og om natten i en søyle av ild for å gi dem lys – både dag og natt.
22Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.
29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, la de merke til at ansiktet hans strålte, og de ble redde for å nærme seg ham.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og en sky dekket det i seks dager; den sjuende dagen kalte han Moses ut fra midten av skyen.
17Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
18Moses gikk inn i skyen og ble løftet opp på fjellet, hvor han oppholdt seg i førti dager og førti netter.
10Alle folket så den skyde søylen stå ved teltets dør; da reiste alle seg og tilba, hver enkelt ved inngangen til sitt telt.
30Farao stod opp om natten, sammen med alle sine tjenere og alle egypterne; et stort skrik gikk gjennom Egypt, for det var ikke et eneste hus uten en død.
35Israels barn fikk se Moses’ ansikt, og de oppdaget at det skinte; derfor dekket Moses igjen ansiktet sitt med slør, helt til han gikk inn for å tale med HERREN.
28Han sendte mørke, og det ble helt mørkt, men de gjorde ikke opprør mot hans bud.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og gjorde dem uro.
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
19Når skyen ble værende over teltet i mange dager, holdt Israels barn HERRENS bud og reiste ikke.
33De forlot Herrens fjell etter en reise på tre dager, og Herrens paktark gikk foran dem i disse tre dagene for å finne et hvilested.
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
32Folket sto opp hele den dagen, natten og den neste dagen, og samlet vaktler. Den som samlet minst, fikk ti homer, og de fordelte dem utover hele leiren.
21Folket stod på avstand, mens Moses nærmet seg den tette mørke hvor Gud var.
39Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke.
3De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
23For HERREN vil gå gjennom Egypt og slå egypterne, og når han ser blodet på dørstokken og de to dørstallene, vil han gå forbi og hindre ødeleggeren i å komme inn i deres hus.
40Oppholdet til Israels barn i Egypt var på fire hundre og tredve år.
16Den tredje morgenen, da dagen grydde, var det torden og lyn, en tykk sky over fjellet, og trompetens klang var usedvanlig høy, slik at alle i leiren skjelvde.
22De dro til fjellet og ble der i tre dager, inntil forfølgerne kom tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren, deres Gud; men deres dyr skal bli igjen, og la de små heller få følge med dere.
14«De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
3Ingen skal følge med deg, og ingen skal være å se på i hele fjellet; verken flokker eller husdyr skal beite foran fjellet.
6De skal fylle dine hus, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus; slike gresshopper har verken dine fedre eller dine forfedre sett siden jorden ble opprettet til denne dag. Og han vendte seg bort og forlot farao.
12Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
29Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
3For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og om natten var det ild på det, til syn for hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
3De dro fra Rameses i den første måneden, på den femtende dagen; dagen etter påske dro Israels barn ut med stor styrke foran alle egypterne.
2Folk som vandret i mørket har sett et stort lys; de som bor i dødsskyggens land, over dem har lyset skinnet.
22Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
15For de dekket jorden så til at landet ble mørklagt, og de spiste all urtevekst og alle fruktene på trærne som haglet lot være igjen; det var ikke igjen et eneste grønt blad på trærne eller markens urter over hele Egypt.
26Bare i Goshen, der israelittene bodde, var det ingen hagl.
13Da sa Moses til folket: 'Frykt ikke, stå stille, og se Herren frelse dere i dag, for de egypterne dere i dag så, skal dere aldri se igjen.'