Josva 24:7
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.
Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Dine fedre ropte til Herren, som satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot sjøen komme over dem og dekke dem, og deres egne øyne så hva jeg gjorde med egyptene. Deretter bodde dere i ørkenen i mange dager.
Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Og da de ropte til Herren, la han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem, og dekket dem; og deres øyne har sett hva jeg har gjort i Egypt: og dere har bodd i ørkenen lenge.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem, og det skjulte dem. Dere så hva jeg gjorde i Egypt; dere oppholdt dere i ørkenen i mange år.
De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Your ancestors cried out to the LORD, and He put darkness between you and the Egyptians. He brought the sea over them and covered them. Your eyes witnessed what I did to Egypt. Then you lived in the wilderness for a long time.
De ropte til Herren, og han satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde lenge i ørkenen.
Da raabte de til Herren, og han satte et Mørke imellem eder og imellem Ægypterne, og lod Havet komme over dem, og det skjulte dem, og eders Øine have seet det, som jeg gjorde i Ægypten; og I bleve i Ørken mange Aar.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge.
And when they cried to the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and you lived in the wilderness for a long time.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og de ropte til Herren, og Han la et tett mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Så bodde dere lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; deres egne øyne så hva jeg gjorde i Egypt; dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og når de ropte, gjorde Herren det mørkt mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem, og de ble dekket av vannet; deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt; så bodde dere lenge i ødemarken.
then cryed they vnto the LORDE, which put a darcknesse betwene you and the Egipcians, and broughte the see vpon them, and ouerwhelmed them. And youre eyes haue sene what I dyd to ye Egipcians, & ye dwelt in ye wildernes a loge season.
Then they cryed vnto the Lorde, and he put a darkenesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, and couered them: so your eyes haue seene what I haue done in Egypt also ye dwelt in the wildernesse a long season.
And when they cryed vnto the Lord, the Lord put darcknesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, & couered them, and your eyes haue seene what I haue done to the Egyptians: and ye dwelt in thee wildernesse along season.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
and they cry unto Jehovah, and He setteth thick darkness between you and the Egyptians, and bringeth on them the sea, and covereth them, and your eyes see that which I have done in Egypt; and ye dwell in a wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And at their cry, the Lord made it dark between you and the Egyptians, and made the sea go over them, covering them with its waters; your eyes have seen what I did in Egypt: then for a long time you were living in the waste land.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
Your fathers cried out for help to the LORD; he made the area between you and the Egyptians dark, and then drowned them in the sea. You witnessed with your very own eyes what I did in Egypt. You lived in the wilderness for a long time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg sendte også Moses og Aron, og jeg rammet Egypt med plager, akkurat slik jeg gjorde mot dem, for deretter å føre dere ut.
6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet, mens egypterne forfulgte deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til det Røde hav.
3og de mirakler og gjerninger han utførte midt i Egypt mot Faraos, Egypts konge, og mot hele hans rike.
4Og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan HERREN har ødelagt dem til den dag i dag.
5Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir, og var for dem en sky og et mørke, men den gav lys om natten for Israels barn, slik at de ikke kom nær hverandre hele natten.
21Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
22Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
23Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet med alle faraos hester, stridsvogner og ryttermenn.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og gjorde dem uro.
25Han fjernet hjulene på deres stridsvogner, så de kjørte tungt; og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26Og Herren sa til Moses: 'Ræk hånden din over havet, slik at vannene kan vende tilbake over egypterne, over deres stridsvogner og ryttermenn.'
27Moses rakte hånden sin over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet inn i havet, og Herren overmannet dem midt i havet.
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
29Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen.
36Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann.
12Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
9Du så fedrenes lidelser i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
21Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
22Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og et tett mørke la seg over hele Egypt i tre dager.
7Men deres øyne har sett alle de store gjerningene HERREN utførte.
16Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet.
4Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnenes vinger og førte dere til meg.
13Da sa Moses til folket: 'Frykt ikke, stå stille, og se Herren frelse dere i dag, for de egypterne dere i dag så, skal dere aldri se igjen.'
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
14«De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
2Og Moses kalte alle Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt HERREN gjorde med deres egne øyne i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans rike.
34Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres?
17For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte.
22HERREN viste tegn og under, store og mektige, i Egypt, mot farao og alt hans hus, rett for våre øyne;
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
40Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte han Moses og Aron som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med en sterk hånd, med en utstrakt arm og med stor frykt.
33Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
9‘Jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle de som undertrykte dere, og drev dem bort fra dere og gav dere deres land.’
15Likt som de dager du dro ut av Egypt, vil jeg vise ham underfulle ting.
3For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
19For faraos hest kom med sine stridsvogner og ryttere inn i havet, og Herren lot havets bølger komme tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt i havet.
15Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
16Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.
8Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd, med en utstrakt arm, med stor frykt og med tegn og under.
7Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
19De store prøvelsene du så med egne øyne, de tegn, underverk, den mektige hånd og den utstrakte arm med hvilken HERREN din Gud førte deg ut, slik skal han gjøre mot alle de folkeslag du frykter.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys.