2 Mosebok 33:12
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.»
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.»
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg, at jeg skal føre opp dette folket: Du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Moses said to the LORD, 'See, You have been telling me, ‘Lead this people,’ but You have not let me know whom You will send with me. Yet You have said, ‘I know you by name, and you have found favor in My eyes.’
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
Og Mose sagde til Herren: See, du siger til mig: Før dette Folk op, og du, du haver ikke ladet mig vide, hvem du vil sende med mig, enddog du haver sagt: Jeg kjender dig ved Navn, og du haver ogsaa fundet Naade for mine Øine.
And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
And Moses said to the LORD, See, you say to me, 'Bring up this people: and you have not let me know whom you will send with me.' Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found grace in my sight.'
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp; men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Led dette folket på veien, men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
And Moses sayde vnto the Lorde: se, thou saydest vnto me: lede this people forth, but thou shewest me not whom thou wilt send with me. And hast sayde moreouer: I knowe the by name and thou hast also founde grace in my syghte:
And Moses sayde vnto the LORDE: Beholde, thou saydest vnto me: Brynge ye people vp, and lettest me not knowe, whom thou wilt sende wt me, & yet hast thou sayde: I knowe the by name, and thou hast founde grace in my sight.
Then Moses sayde vnto the Lorde, See, thou sayest vnto me, Leade this people forth, and thou hast not shewed me whom thou wilt sende with mee: thou hast sayde moreouer, I knowe thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
And Moyses said vnto the Lord: See, thou sayest vnto me, Leade this people foorth: & thou hast not shewed me who thou wylt send with me. And thou hast sayd moreouer, I knowe thee by name, & thou hast also found grace in my sight.
¶ And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Moses said to Yahweh, "Behold, you tell me, 'Bring up this people:' and you haven't let me know whom you will send with me. Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found favor in my sight.'
And Moses saith unto Jehovah, `See, Thou art saying unto me, Bring up this people, and Thou hast not caused me to know whom Thou dost send with me; and Thou hast said, I have known thee by name, and also thou hast found grace in Mine eyes.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said to the Lord, See, you say to me, Be this people's guide on their journey, but you have not made clear to me whom you will send with me. But you have said, I have knowledge of you by name, and you have grace in my eyes.
Moses said to Yahweh, "Behold, you tell me, 'Bring up this people:' and you haven't let me know whom you will send with me. Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found favor in my sight.'
Moses said to the LORD,“See, you have been saying to me,‘Bring this people up,’ but you have not let me know whom you will send with me. But you said,‘I know you by name, and also you have found favor in my sight.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.
14Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
15Moses sa da: «Om din nærhet ikke følger med meg, så ta oss ikke med herop.»
16Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.
17Herren sa til Moses: «Jeg skal gjøre det du har bedt om, for du har funnet nåde hos meg, og jeg kjenner deg ved navn.»
18Moses svarte: «Jeg ber deg, vis meg din herlighet.»
19Herren sa: «Jeg vil la all min godhet passere forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil, og vise miskunn til den jeg vil.»
20Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
14«De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
11Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde hos deg, slik at du legger hele folkets byrde på meg?'
12Har jeg unnfanget alt dette folket? Har jeg født dem, slik at du skal si til meg: Bær dem nær deg, som en ammefar bærer sitt ammende barn til det landet du sverget til deres fedre?
10La oss gå, så sender jeg deg til Farao, slik at du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
11Moses spurte da Gud: 'Hvem er jeg at jeg skal gå til Farao og føre Israels barn ut av Egypt?'
12Gud svarte: 'Jeg vil være med deg. Dette skal være et tegn for deg på at jeg har sendt deg; når du har ført folket ut av Egypt, skal de tjene Gud på dette fjellet.'
13Moses sa til Gud: 'Når jeg kommer til Israels barn og sier til dem:
9Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»
15Moses talte da til HERREN og sa:
28Moses sa: «Dette skal dere vite: HERREN har sendt meg for å utføre alle disse gjerningene – jeg har ikke handlet etter egen vilje.»
13Moses svarte: «Herre, send meg, jeg ber deg, ved den mann du vil sende.»
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Joshua, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
17Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’
22Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folk så strengt? Hvorfor har du sendt meg hit?
15Og om du behandler meg slik, så ta mitt liv med en gang, om jeg har funnet nåde i dine øyne; la meg ikke få se min elendighet.
11Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta og opprørsk folk.»
8Med Moses vil jeg tale ansikt til ansikt, åpent og tydelig, og han skal se Herrens herlighet. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale imot min tjener Moses?
1Moses svarte: «Men se, de vil ikke tro på meg, og de vil ikke lytte til stemmen min; de vil si: ‘Herren har ikke vist seg for deg.’»
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du tale til Jakobs hus og fortelle Israels barn:'
31Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham.
3Og HERREN viste folket gunst blant egypterne. Dessuten var Moses høyt ansett i Egypt, både hos Faraos tjenere og blant folket.
4Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham fra busken og sa: 'Moses, Moses.' Han svarte: 'Her er jeg.'
9Herren sa til Moses: 'Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre meg tale med deg og alltid tro på deg.' Moses overbrakte folkets ord til Herren.
29Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
22HERREN sa til Moses: 'Slik skal du tale til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
1Da sa Herren til Moses: «Dra opp herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg har sverget til Abraham, Isak og Jakob: til din ætt skal jeg gi det.»
11Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
14Han svarte: «Hvem utnevnte deg til fyrste og dommer over oss? Mente du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Visst er dette blitt kjent.»
17Og HERREN talte til Moses og sa:
7Herren sa: 'Jeg har sett lidelsene til mitt folk i Egypt og hørt deres klager på grunn av deres overmenn, for jeg kjenner deres sorg.'
29Moses sa til Hobab, Raguels sønn, midianitten og Moses’ svigersønn: «Vi legger ut til det landet som Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Bli med oss, så vil vi gjøre deg godt, for Herren har talt vel om Israel.»
2Og Gud talte til Moses og sa til ham: ‘Jeg er HERREN.’
26Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
12Og HERREN talte til Moses og sa:
12«Stig opp på Abarims fjell og se det landet jeg har gitt til Israels barn,» sa HERREN til Moses.
23Herren sa til Moses: 'Har Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil gå i oppfyllelse med deg eller ikke.'
30Og Moses sa for HERREN: 'Se, jeg har uomskårne lepper; hvordan skal da Farao høre etter meg?'