2 Mosebok 9:17
Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
Du hindrer folket mitt fra å dra.
Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.
Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
You still set yourself against my people and refuse to let them go.
Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
Ophøier du dig endnu over mit Folk, at du ikke vil lade dem fare?
As yet altest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
As yet you exalt yourself against my people, that you will not let them go?
Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Yf it be so that thou stoppest my people, that thou wilt not let them goo:
Thou holdest my people yet, & wilt not let them go,
Yet thou exaltest thy selfe against my people, and lettest them not goe.
Yet exaltest thou thy selfe agaynst my people, that thou wylt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
still thou art exalting thyself against My people -- so as not to send them away;
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Are you still uplifted in pride against my people so that you will not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
You are still exalting yourself against my people by not releasing them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sa HERREN til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.»
2For hvis du nekter å la dem gå og holder dem tilbake,
13Og HERREN sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og gå frem til Farao, og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.'
14For nå skal jeg sende alle mine plager over deg, dine tjenere og ditt folk, for at du skal forstå at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
15Jeg skal nå strekke ut min hånd og ramme deg og ditt folk med pest, slik at du blir utslettet fra jorden.
16Faktisk har jeg opphøyet deg for å vise min makt gjennom deg, og slik at mitt navn skal bli kjent over hele jorden.
3Da kom Moses og Aron til farao og sa til ham: Slik sier Herren, Israels Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Hvis du derimot ikke lar mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper over ditt land:
18Se, i morgen om omtrent denne tid vil jeg sende et fryktelig hagl, slik Egypt ikke har sett siden landet ble grunnlagt.
16Og si til ham: 'HERREN, den hebreernes Gud, har sendt meg til deg og siger: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ødemarken; inntil nå har du ikke hørt.'
1Og HERREN sa til Moses: «Jeg skal ramme Farao og Egypt med én siste plage, og deretter skal han la dere gå. Når han lar dere gå, utviser han dere fullstendig.»
20Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og møte Farao når han går mot vannet, og si til ham: Slik sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.»
21Hvis du ikke lar mitt folk gå, ser du, da vil jeg sende en stor fluesverm over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i dine hus, slik at både egypternes hus og bakken rundt dem blir fulle av fluer.
1Og Herren talte til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Slik sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.»
17For Skriften sier til Farao: 'For dette formålet har jeg oppreist deg, for å vise min kraft i deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.'
23«Og jeg sier til deg: La min sønn gå, slik at han kan tjene meg; om du nekter, da skal jeg drepe din sønn, din førstefødte.»
28Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
29Moses svarte: 'Så snart jeg forlater byen, vil jeg strekke ut mine hender mot HERREN, og tordenen vil stilne og haglen opphøre, for at du skal forstå at jorden hører til HERREN.'
30Men hva angår deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter HERRENs Gud.
10La oss gå, så sender jeg deg til Farao, slik at du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
10Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.
33Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
34Da Farao så at regnet, haglen og tordenen var stanset, syndet han enda mer, og han og hans tjenere herdde sine hjerter.
35Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses.
27Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot dem ikke gå.
6Hvorfor herder dere hjertene deres, slik egypterne og farao herdede sine hjerter? Da han hadde gjort underfulle gjerninger blant dem, lot de folket dra, og de gikk sin vei.
8Alle disse dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: «Gå bort, sammen med alle dine folk!» Etter det vil jeg gå ut. Og han gikk bort fra Farao i stor vrede.
9Og HERREN sa til Moses: «Farao vil ikke høre på dere, slik at mine underverker kan forsterkes i Egypt.»
1Etter dette gikk Moses og Aron inn og talte til Farao: Slik sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan holde et festtilbud til meg i ørkenen.
2Farao svarte: Hvem er Herren, at jeg skal adlyde hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.
14Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
4Men Farao vil ikke høre på dere, slik at jeg kan legge min hånd over Egypt og få fram mine hærer og mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store dommer.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen holde oss fanget? La folket gå, så de kan tjene Herren, deres Gud; vet du ikke ennå at Egypt er dømt?
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
23For siden jeg kom til Farao for å tale ditt ord, har han skadet dette folk, og du har ikke reddet ditt folk i det hele tatt.
1Da sa HERREN til Moses: ‘Nå skal du se hva jeg vil gjøre mot Farao, for med en sterk hånd skal han la dem gå, og med en sterk hånd skal han fordrive dem fra sitt land.’
5Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?'
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor er det slik, Moses og Aron, at dere holder folket tilbake fra deres arbeid? Gå tilbake til deres plikter.
31Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: 'Stå opp, og ta dere farvel med mitt folk, dere og Israels barn. Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.'
11Nei, gå nå dere menn og tjen Herren, slik dere ønsket, for dere har bedt om det. Og de ble drevet bort fra faraos nærvær.
9Moses svarte Farao: «La meg få æren: Når skal jeg be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare forblir i elven?»
20Men Herren herdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn gå.
22Og HERREN sa til Moses: 'Strekk ut hånden mot himmelen, så det skal komme hagl over hele Egypt – over mennesker, dyr og alle grønne planter i markene.'
23Moses strakte ut sin stav mot himmelen, og HERREN sendte torden og hagl, og ilden løp langs bakken; haglen falt over hele Egypt.
11‘Gå inn, og tal til Farao, kongen av Egypt, og si til ham at han skal la israelittene forlate sitt land.’
7Da sendte Farao ut sine tjenere, og se, ikke ett eneste dyr tilhørende israelittene var dødt. Men Faraos hjerte ble herdnet, og han lot ikke folket få gå.
8Og HERREN sa til Moses og Aaron: 'Ta med dere en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen for Faraos øyne.'
9Han sendte tegn og underverker midt i deg, Egypt, over Farao og alle hans tjenere.