2 Mosebok 9:33
Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden.
Then Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the Lord. The thunder and hail stopped, and the rain no longer poured down on the land.
Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
Og Mose gik fra Pharao ud af Staden og udbredte sine Hænder til Herren; saa lod det af at tordne og hagle, og Regnen blev ikke (mere) udøst paa Jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread out his hands to the LORD: and the thunder and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
And Moses went out of the citie fro Pharao ad sprede abrode his handes vnto the Lorde, and the thunder and hayle ceased, nether rayned it any moare vppon the erth.
So Moses wente from Pharao out of ye cite, & stretched out his hades vnto ye LORDE. And ye thoder & the hayle ceassed, & the rayne dropped not vpo the earth.
Then Moses went out of the citie from Pharaoh, and spred his hands to the Lorde, and the thunder and the haile ceased, neither rained it vpon the earth.
And Moyses went out of the citie fro Pharao, and spread abrode his handes vnto the Lorde: and the thunder and hayle ceassed, neyther rayned it vpon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses goeth out from Pharaoh, `from' the city, and spreadeth his hands unto Jehovah, and the voices and the hail cease, and rain hath not been poured out to the earth;
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
So Moses went out of the town, and stretching out his hands made prayer to God: and the thunders and the ice-storm came to an end; and the fall of rain was stopped.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
So Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the LORD, and the thunder and the hail ceased, and the rain stopped pouring on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
18Se, i morgen om omtrent denne tid vil jeg sende et fryktelig hagl, slik Egypt ikke har sett siden landet ble grunnlagt.
19Send derfor straks ut og samle ditt boskap og alt du eier i markene, for på hver mann og ethvert dyr som blir funnet ute og ikke bringes hjem, vil haglen falle ned og drepe dem.
20Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene.
21Men den som ikke tok HERRENs ord til etterretning, lot sine tjenere og sitt boskap stå igjen på markene.
22Og HERREN sa til Moses: 'Strekk ut hånden mot himmelen, så det skal komme hagl over hele Egypt – over mennesker, dyr og alle grønne planter i markene.'
23Moses strakte ut sin stav mot himmelen, og HERREN sendte torden og hagl, og ilden løp langs bakken; haglen falt over hele Egypt.
24Slik kom det hagl og ild som blandet seg med haglen – en fryktelig blanding som aldri før hadde vært å se i hele Egypt, siden landet ble til et folk.
25Haglen slo ned på alt i markene over hele Egypt – både på mennesket og på dyret; den slo ned på alle grønne planter og knuste hvert tre.
26Bare i Goshen, der israelittene bodde, var det ingen hagl.
27Farao sendte derfor etter Moses og Aron, og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. HERREN er rettferdig, men jeg og mitt folk er onde.'
28Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
29Moses svarte: 'Så snart jeg forlater byen, vil jeg strekke ut mine hender mot HERREN, og tordenen vil stilne og haglen opphøre, for at du skal forstå at jorden hører til HERREN.'
30Men hva angår deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter HERRENs Gud.
34Da Farao så at regnet, haglen og tordenen var stanset, syndet han enda mer, og han og hans tjenere herdde sine hjerter.
35Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses.
8Og HERREN sa til Moses og Aaron: 'Ta med dere en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen for Faraos øyne.'
32Men hvete og rug ble ikke rammet, for de hadde ennå ikke vokst opp.
12Da sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd over Egypts land for gresshoppene, så de kommer over landet og spiser all urtevekst, selv alt haglet lot bli.
13Moses rakte ut sin stav over Egypt, og Herren førte en østlig vind over landet hele dagen og natten; da morgenen kom, bar den østlige vinden gresshoppene med seg.
29Moses sa: «Se, jeg drar herfra, men jeg skal be Herren om at fluesvermen skal forlate Farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men la Farao ikke lure oss igjen ved å nekte folket å gå for å ofre til Herren.»
30Moses gikk ut fra Farao og ba Herren.
9Og HERREN sa til Moses: «Farao vil ikke høre på dere, slik at mine underverker kan forsterkes i Egypt.»
10Moses og Aron utførte alle disse underverkene foran Farao, og HERREN herdet Faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn gå ut av sitt land.
26Og Herren sa til Moses: 'Ræk hånden din over havet, slik at vannene kan vende tilbake over egypterne, over deres stridsvogner og ryttermenn.'
27Moses rakte hånden sin over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet inn i havet, og Herren overmannet dem midt i havet.
12Moses og Aron dro ut fra Farao, og Moses ropte til Herren over froskene han hadde sendt mot Farao.
21Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på.
22Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og et tett mørke la seg over hele Egypt i tre dager.
15Men da Farao så at det var ro, herdet han sitt hjerte og hørte ikke til dem, slik Herren hadde forutsagt.
12Og HERREN herdde Faraos hjerte, slik at han ikke lyttet, slik som HERREN hadde sagt til Moses.
13Og HERREN sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og gå frem til Farao, og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.'
21Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
18Han forlot farao og talte med Herren.
19Herren førte deretter en kraftig vestlig vind som tok bort gresshoppene og kastet dem ut i Rødehavet; ikke en eneste gresshoppe var igjen i noen del av Egypt.
15For de dekket jorden så til at landet ble mørklagt, og de spiste all urtevekst og alle fruktene på trærne som haglet lot være igjen; det var ikke igjen et eneste grønt blad på trærne eller markens urter over hele Egypt.
16Da kalte farao hastig på Moses og Aron, og han sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.
11Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
13Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.»
15Jeg skal nå strekke ut min hånd og ramme deg og ditt folk med pest, slik at du blir utslettet fra jorden.
11Gjennom alle de tegn og underverk som HERREN sendte ham for å utføre i Egypt, for Farao, hans tjenere og for hele hans land,
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har herdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal vise ham disse mine tegn:
10De tok asken fra ovnen og stilte seg foran Farao; Moses strødde den mot himmelen, og den ble til byller med sår på både mennesker og dyr.
1Og HERREN sa til Moses: «Jeg skal ramme Farao og Egypt med én siste plage, og deretter skal han la dere gå. Når han lar dere gå, utviser han dere fullstendig.»
9Moses svarte Farao: «La meg få æren: Når skal jeg be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare forblir i elven?»
20Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og møte Farao når han går mot vannet, og si til ham: Slik sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.»
1Da sa HERREN til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.»