Esekiel 26:17
De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvordan har du gått til grunne, du hedrede by, du som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, som spredte frykt hos alle som bodde der.’
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du blitt ødelagt, befolket av sjøfolk, den glorværdige byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte din frykt til alle omkring deg!'
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
They will take up a lament over you and say to you: 'How you have perished, you who were inhabited by people of the seas, the renowned city, strong in the sea, she and her inhabitants, who spread terror among all who lived there.'
De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
Og de skulle optage et Klagemaal over dig og sige til dig: Hvorledes er du omkommen, du (vel) beboede (Stad) af Havet! (det var) den berømmelige Stad, som var mægtig paa Havet, (baade) den og dens Indbyggere, som gave deres Forskrækkelse over alle dem, som boede hos dem.
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De skal oppta en sørgesang for deg og si: Hvordan er du ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende, den berømte byen som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sitt skrekk blant alle!
And they shall take up a lamentation for you, and say to you: 'How are you destroyed, that were inhabited by seafaring men, the renowned city, which was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all that haunt it!'
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
De har løftet opp en klagesang for deg og sagt til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som var befolket fra havene, den lovpriste byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som satte frykt på alle sine naboer!
De skal ta opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjømenn, den kjente byen, som var sterk i havet, både hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt til alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
They shal mourne for the, and saye vnto the: O thou noble cite, yt hast bene so greatly occupyed off olde, thou that hast bene the strongest vpon the see wt thine inhabitours off whom all men stode in feare: How art thou now so vtterly destroyed?
And they shall take vp a lamentation for thee, and say to thee, Howe art thou destroyed, that wast inhabited of the sea men, the renoumed citie which was strong in the sea, both she and her inhabitants, which cause their feare to be on all that haunt therein!
They shall mourne for thee, and say vnto thee: How art thou destroyed that wast inhabited of the seas, the renowmed citie, whiche was strong in the sea, she and her inhabitauntes, whiche caused their feare to be on all that haunted therin?
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, [that wast] inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror [to be] on all that haunt it!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How are you destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
And have lifted up for thee a lamentation, And said to thee: How hast thou perished, That art inhabited from the seas, The praised city, that was strong in the sea, She and her inhabitants, Who put their terror on all her inhabitants!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they will send up a song of grief for you, and say to you, What destruction has come on you, how are you cut off from the sea, the noted town, which was strong in the sea, she and her people, causing the fear of them to come on all the dry land!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How you are destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
They will sing this lament over you:“‘How you have perished– you have vanished from the seas, O renowned city, once mighty in the sea, she and her inhabitants, who spread their terror!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall, ja, øyene i havet skal uro ved din avreise.
19For slik sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, som de byer som ikke er bebodd; når jeg lar dypet rulle over deg og store vann dekker deg;
25Skipene fra Tarshish lovpriste deg på dine markeder; du ble fylt opp og gjort svært herlig midt i havene.
26Dine årere førte deg inn i store farvann; østvinden knuste deg midt i havene.
27Din rikdom, dine markeder, dine varer, dine sjømenn og styrmenn, dine tettarbeidere og de som omsettelige dine varer, og alle dine krigere som er hos deg og i hele ditt følge, vil falde midt i havene på dagen for din undergang.
28Forstedene vil skjelve ved lyden av ropene fra dine piloter.
29Og alle som håndterer årer, alle sjømenn og havets piloter, skal forlate sine skip og stige ut på land;
30de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
31de skal barbere seg for deg, iført sekkeklær, og gråte for deg med bittert hjerte og dyp klage.
32Og i sitt gråt vil de fremføre en klagesang for deg, og si: ‘Hvilken by ligner Tyrus, den ødelagte midt i havet?’
33Da dine varer strømmet ut fra havene, fylte du mange folkeslag; du beriket jordens konger med overfloden av din rikdom og dine varer.
34I den tid da havene skal knuse deg, vil dine varer og alt ditt følge som er hos deg, falle i dypet av vannene.
35Alle øyboere skal bli forundret over deg, og deres konger skal bli dypt redde, med ansiktene fulle av bekymring.
36Kjøpmennene blant folkeslagene vil hviske om deg; du skal bli et redskap for frykt, og du skal aldri mer eksistere.
12De skal gjøre bytte på rikdommen din, ranne handelsvarene dine, rive murene dine, ødelegge de vakre boligene dine og kaste dine steiner, ditt tømmer og ditt støv midt i vannet.
13Og jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og tonen fra dine harper skal aldri atter bli hørt.
14Jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe, et sted for å spre garn; du skal ikke lenger bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når sårene roper og slakten finner sted midt i deg?
16Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, legge av seg sine kapper og fjerne sine fargerike klær; de skal kle seg i sorg, sitte på jorden, stadig skjelve og bli forferdet over deg.
15Kjøpmennene, som ble beriket gjennom henne, skal stå på avstand, redde for hennes pine, og gråte og jamre.
16Og de skal si: «Å, å, den store by, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, prydet med gull, edelstener og perler!»
17For på én time er slike store rikdommer blitt til intet. Hver skipskaptein, alle ombord i skip, sjømenn og alle som driver med handel på havet, stod på avstand,
18og ropte da de så røyken fra hennes brennende ild: «Hvilken by kan ligne denne store byen?»
19De strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og jamrende: «Å, å, den store by der alle med skip på havet ble beriket ved hennes prakt! For på én time er den forlatt.»
14Hyl, dere skip fra Tarshish, for deres styrke er lagt øde.
26Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
1Byrden over Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarshish; for byen er lagt øde, slik at det ikke er noe hus, ingen inngang, og den blir åpenbart fra landet til Chittim.
6Dra over til Tarshish; hyl, dere innbyggere på øya.
7Er dette din gledens by, hvis opprinnelse stammer fra eldgamle tider? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for et opphold.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, den utsmykkede by, hvis kjøpmenn er prinser og hvis handelsmenn anses som de ærverdige på jorden?
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er lagt øde; hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøst for deg?»
2Nå, du menneskesønn, ta opp en klagesang for Tyrus;
3Og si til Tyrus: «O du som ligger ved havets port, du handelsmann for mange øyer, slik sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: ‘Jeg er fullkomment vakker.’»
2Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: «Se, de porter som hørte til folket er knust; de har vendt seg mot meg, og jeg skal gjenoppbygge dem, for de er lagt i ruiner.»
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og vil føre mange folkeslag opp mot deg, slik havet får sine bølger til å reise seg.
4De skal rive ned murene i Tyrus og knuse tårnene hennes; jeg vil også skrape bort alt støv fra henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
5Hun skal bli et sted hvor man sprer ut garn i midten av havet; for dette har jeg talt, sier Herren Gud, og det skal bli en byttegevinst for folkeslagene.
7Se, jeg vil la fremmede komme mot deg, de fryktinngytende nasjonene; de skal trekke sine sverd mot skjønnheten i din visdom, og de skal vanhellige din prakt.
8De vil kaste deg ned i en grøft, og du skal dø med den samme døden som dem som blir drept midt blant havene.
1Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?
19Alle som kjenner deg blant folkeslagene skal bli forbløffet over deg; du skal være et redskap for skrekk, og du skal aldri mer være.
8Mange nasjoner skal passere denne byen, og hver vil spørre sin nabo: 'Hvorfor har HERREN gjort dette mot denne store byen?'
42Havet har kommet opp over Babylon; byen er dekket av bølger.
11«Gråt, dere innbyggere i Maktesh, for alle kjøpmenn skal kuttes ned, og alle de som bærer sølv skal utryddes.»
11Han strakte ut sin hånd over havet og ristet kongedømmene; Herren har gitt et bud mot denne kjøpmannsbyen, om å ødelegge dens befestninger.
12Og han sa: «Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, datter av Zidon; reis deg, dra over til Chittim, for der skal du heller ikke få hvile.»
2Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
4Se, Herren vil utvise henne, slå ned hennes makt i sjøen, og hun skal bli fortært av ild.
15Dette er den selvsikre byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: ‘Jeg er, og det finnes ingen som meg.’ Hvordan har den blitt til en ødemark, et sted hvor ville dyr kan hvile! Enhver som passerer, skal forakte den med et hvesende blikk og en viftende hånd.
10Stående på avstand, redde for hennes pine, roper de: «Å, å, den store by Babylon, den mektige by! Din dom har kommet på en time.»