1 Mosebok 19:7
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
He said, "No, my brothers. Please, don’t do this wicked thing.
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
Og han sagde: Mine Brødre, Kjære, gjører (dem) ikke Ondt.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
And said, I pray you, brothers, do not do so wickedly.
Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
and sayde: nay for goddes sake brethren do not so wekedly.
and sayde: O brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And sayde: Nay, for Gods sake brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
and saith, `Do not, I pray you, my brethren, do evil;
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, My brothers, do not this evil.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
He said,“No, my brothers! Don’t act so wickedly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8«Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og dere kan gjøre med dem som dere synes er rett. Men med disse mennene skal dere ikke gjøre noe – for det er under mitt tak de har kommet.»
9De svarte: «Stå tilbake!» Og igjen sa de: «Denne mannen har søkt ly hos oss og bør derfor være som en gjest – nå vil vi behandle deg verre enn dem.» De presset voldsomt på Lot og kom nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset, og lukket døren.
11Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
12Mennene sa til Lot: «Har du andre her? Din svigersønn, dine sønner, dine døtre og alt du eier i byen – ta dem med ut fra dette stedet.»
13«For vi skal ødelegge dette stedet, for deres røst har nådd høyt opp for Herrens åsyn; og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som hadde tatt hans døtre til hustru, og sa: «Kom dere bort herfra, for Herren vil ødelegge denne byen.» Men han fremsto som en som gjorde narr av dem.
15Da morgenen kom, skyndte englene Lot og sa: «Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal gå tapt i byens ondskap.»
16Mens han nølte, tok mennene tak i hånden hans, i hånden til konen og i hånden til de to døtrene; Herren viste ham miskunn, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa han: «Fly for livet ditt; se ikke tilbake og opphold deg ikke på slettene – løp til fjellet, for at du ikke skal gå til grunne.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
19«Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg en stor barmhjertighet ved å redde mitt liv; men jeg kan ikke flykte til fjellet, for da kan et ondt overfalle meg og ta mitt liv.»
22Mens de gjorde seg gode og hadde det trivelig, så de byens menn – noen ugudelige sjeler – omringe huset, banke på døren og ropte til husets herre, den gamle mannen: «Frembring mannen som har kommet til ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23Husets herre gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, gjør ikke noe så ondt; se, denne mannen har kommet til mitt hus – ikke begå en slik grusom handling.»
24Så la han til: «Se, her har jeg min jomfru, og hans konkubine. Jeg vil nå føre dem ut for dere, og dere kan vanære dem og gjøre med dem hva dere finner passende, men med denne mannen skal dere ikke gjøre noe så volkedårlig.»
4Men før de la seg, omringet byens menn, både unge og gamle fra alle kanter, huset.
5De ropte til Lot og sa: «Hvor er de mennene som kom inn til deg i kveld? Ta dem ut til oss slik at vi kan bli kjent med dem.»
6Lot gikk ut til døren for å møte dem og lukket døren bak seg.
1Og to engler kom til Sodoma ved skumring, og Lot satt ved inngangen til byen. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Se, mine herrer, kom inn i mitt hus og hvil her hele natten; vask deres føtter, og ved daggry skal dere gå videre på deres vei.» Men de svarte: «Nei, vi vil oppholde oss ute på gaten hele natten.»
29Da Gud ødela slettens byer, husket han Abraham, og Lot ble frelst fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde sitt hjem.
30Lot forlot Zoar og bosatte seg på fjellet sammen med sine to døtre, for han fryktet å bli værende i Zoar. Han bodde i en hule sammen med dem.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann på jorden som kan komme til oss slik det hører til.»
22Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
23Abraham nærmet seg og sa: «Skal du virkelig utslette de rettferdige sammen med de ugudelige?
24Om det skulle finnes femti rettferdige i byen, vil du da ødelegge alt uten å bevare stedet for dem?
25Det er altfor urimelig å handle slik, å drepe de rettferdige sammen med de ugudelige, sånn at de rettferdige blir som de onde. Skal ikke den allmektige dommeren over hele jorden gjøre rett?
26Og Herren sa: «Om jeg finner femti rettferdige i Sodom, vil jeg skåne hele byen for deres skyld.»
7Han frelste imidlertid Lot, som var plaget av den skitne levemåten til de ugudelige.
8For denne rettferdige mannen som bodde blant dem, ble dag for dag plaget av å se og høre deres ulovlige handlinger.
20Og Herren sa: «For skriket fra Sodom og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;
12Abram slo seg ned i Kanaan, mens Lot slo seg ned i byene på slettene og slo opp sitt telt nær Sodoma.
13Men innbyggerne i Sodoma var overdrevent onde og syndige for Herren.
8Da sa Abram til Lot: 'La det ikke oppstå strid mellom meg og deg, mellom mine hyrder og dine; for vi er brødre.'
35Også den natten fikk de far til å drikke vin, og den yngste stod opp og la seg med ham; han merket verken når hun la seg eller da hun stod opp.
36Slik ble begge Lots døtre gravide med sin fars barn.
7Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
21Han svarte: «Se, jeg har tatt til etterretning ditt ønske i denne saken og vil ikke ødelegge den byen du nevner.»
22«Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ingenting gjøre før du har kommet dit.» Derfor ble byen kalt Zoar.
29Men den dagen Lot forlot Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen, og de ble ødelagt alle sammen.
30Abraham sa videre: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale: Hva om det finnes tretti der?» Og han svarte: «Jeg vil ikke ødelegge den om jeg finner tretti.»
31Og Abraham sa: «Se, nå tar jeg meg enda en gang til å tale: Hva om det finnes tjue der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tjues skyld.»
32Så sa Abraham: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale én gang til: Hva om det finnes ti der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tioms skyld.»
12Hun svarte: «Nei, min bror, tving meg ikke; for slik skal det ikke skje i Israel. Ikke begå denne tåpeligheten.»
3Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
17Da sa Herren: «Skal jeg holde for Abraham det jeg nå er i ferd med å gjøre,