1 Mosebok 31:52
la denne haugen og denne søylen være et vitne på at jeg ikke skal passere over den for å gjøre deg ondt, og at du ikke skal passere over den for å gjøre meg ondt.»
la denne haugen og denne søylen være et vitne på at jeg ikke skal passere over den for å gjøre deg ondt, og at du ikke skal passere over den for å gjøre meg ondt.»
Denne røysen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne: Jeg skal ikke gå forbi denne røysen til deg, og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne støtten til meg for å gjøre skade.
Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.
Denne haugen være vitne, og denne bautasteinen være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne bautasteinen til meg, for å gjøre skade.
At denne haugen skal være vitne, og dette minnesmerket skal være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og dette minnesmerket til meg for å gjøre skade.
Denne haug skal være et vitne, og dette minnesmerke skal være et vitne, at jeg ikke skal gå over denne haugen til deg, og at du ikke skal gå over denne haugen og dette minnesmerke til meg med onde hensikter.
Denne haugen er et vitne, og denne støtte også. Jeg skal ikke gå forbi denne haugen for å gjøre deg noe ondt, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtte for å gjøre meg noe ondt.
'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'
'Denne haugen skal være et vitne, og denne støtten skal være et vitne, at jeg ikke vil krysse over denne haugen mot deg, og at du ikke vil krysse over denne haugen og denne støtten mot meg, for å gjøre skade.'
Denne haugen er et vitne, og minnesteinen er et vitne: Om jeg går forbi denne haugen mot deg for å skade deg, eller hvis du går forbi denne haugen og denne minnesteinen mot meg for å skade meg.
This heap is a witness, and this pillar is a witness, that I will not pass beyond this heap to harm you, and you will not pass beyond this heap and this pillar to harm me.
Denne røysen skal være vitne, og denne støtte skal være et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne røysen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne røysen og denne støtte til meg for å gjøre ondt.
denne Hob skal væer Vidne, og det Kjendemærke skal være Vidne, at jeg skal ikke fare til dig over denne Hob, og at du skal ikke fare til mig over denne Hob og dette Kjendemærke, til det Onde.
This heap be witness, and this pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
Denne haugen skal være et vitne og denne støtten et vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen for å skade deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne støtten for å skade meg.
This heap is a witness, and this pillar is a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you shall not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
Måtte denne haugen være et vitne, og må støtten være et vitne, at jeg ikke vil passere denne haugen til deg, og at du ikke vil passere denne haugen og denne støtten til meg, for å skade.
Denne haugen er et vitne, og støtten er et vitne, at jeg ikke vil gå forbi denne haugen til deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten til meg for ondt.
Denne haugen er et vitne, og denne steinen er et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne haugen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne haugen og denne steinen til meg, for å gjøre skade.
disse er vitne om at jeg ikke vil gå forbi dem til deg, og du skal ikke gå forbi dem eller denne minnesteinen til meg i ond hensikt.
This heap{H1530} be witness,{H5707} and the pillar{H4676} be witness,{H5713} that I will not pass over{H5674} this heap{H1530} to thee, and that thou shalt not pass over{H5674} this heap{H1530} and this pillar{H4676} unto me, for harm.{H7451}
This heap{H1530} be witness{H5707}, and this pillar{H4676} be witness{H5713}, that I will not pass over{H5674}{(H8799)} this heap{H1530} to thee, and that thou shalt not pass over{H5674}{(H8799)} this heap{H1530} and this pillar{H4676} unto me, for harm{H7451}.
this heape be wytnesse and also this marcke that I will not come ouer this heape to the ad thou shalt not come ouer this heape ad this marke to do any harme.
the same heape be wytnesse, and the same marckstone also be wytnesse, yf I passe ouer vnto the, or yf thou passe ouer this heape & marckstone vnto me, to do eny harme.
This heape shall be witnesse, and the pillar shall be witnesse, that I will not come ouer this heape to thee, and that thou shalt not passe ouer this heape and this pillar vnto me for euill.
This heape be witnesse, and also this stone set vp on ende, that I wyll not come ouer this heape to thee, and thou shalt not come ouer this heape and this stone set vp on ende vnto me, to do any harme.
This heap [be] witness, and [this] pillar [be] witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
May this heap be a witness, and the pillar be a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you will not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
this heap `is' witness, and the standing pillar `is' witness, that I do not pass over this heap unto thee, and that thou dost not pass over this heap and this standing pillar unto me -- for evil;
This heap be witness, and the pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
This heap be witness, and the pillar be witness, that I will not pass over this heap to thee, and that thou shalt not pass over this heap and this pillar unto me, for harm.
They will be witness that I will not go over these stones to you, and you will not go over these stones or this pillar to me, for any evil purpose.
May this heap be a witness, and the pillar be a witness, that I will not pass over this heap to you, and that you will not pass over this heap and this pillar to me, for harm.
“This pile of stones and the pillar are reminders that I will not pass beyond this pile to come to harm you and that you will not pass beyond this pile and this pillar to come to harm me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»
43 Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
44 «Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»
45 Da tok Jacob en stein og satte den opp som en søyle.
46 Og han sa til sine brødre: «Samle steiner!» De samlet steiner og bygde en haug, og de spiste der på den.
47 Laban kalte haugen Jegarsahadutha, mens Jacob kalte den Galeed.
48 Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor ble den kalt Galeed,
49 og Mizpah, for han sa: «Herren skal se til oss når vi er fra hverandre.»
50 «Om du skulle mishandle mine døtre, eller om du tar andre koner i tillegg til dem, så skal ingen kunne stå imellom oss. Se, Gud er et vitne mellom oss.»
51 Laban sa videre til Jacob: «Se denne haugen og se denne søylen som jeg har satt mellom deg og meg;
53 «Måtte Abrahams Gud, og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.» Og Jacob sverget ved sin far Isaaks ærefrykt.
29 «Det ligger i min makt å gjøre deg vondt, men din fars Gud talte til meg i går kveld og sa: ‘Pass på at du ikke taler til Jacob, verken godt eller ondt.’»
30 «Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
31 Jacob svarte: «Det var fordi jeg var redd! Jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre med makt fra meg.»
32 «La den som enn måtte finne mine guder, ikke få leve! La våre brødre først avgjøre hva som virkelig tilhører deg hos meg, og hent det tilbake til deg.» For Jacob visste ikke at det var Rachel som hadde stjålet dem.
31 Og han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal gi meg ingenting; men om du gjør slik for meg, vil jeg igjen føde og passe din flokk.»
36 Jacob ble sint og skjelte ut Laban, og han spurte: «Hva er mitt overtredelse? Hva er min synd, at du forfølger meg så heftig?
37 Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
12 Han sa: «Løft øynene dine og se: Alle værnene som hopper over dyrene er med ringer, med flekker og med gråsprengte farger. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
13 «Jeg er Bethels Gud, der du smorde søylen og der du slørte et løfte til meg. Nå, reis deg og forlat dette landet, og vend tilbake til din slekts land.»
15 Og se, jeg er med deg, og jeg skal bevare deg overalt hvor du går, og bringe deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før alt det jeg har lovet, er oppfylt.
1 Og han hørte Labans sønners ord som sa: «Jacob har tatt bort alt som tilhørte vår far, og av det vår far eide har han vunnet all denne herlighet.»
2 Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
3 Og Herren sa til Jacob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.»
24 Om natten kom Gud til Laban, den syriske, i en drøm og sa til ham: «Pass på at du ikke snakker til Jacob, verken godt eller ondt.»
25 Da tok Laban Jakob igjen. Nå hadde Jacob slått opp telt på fjellet, mens Laban med sine brødre slo opp leir i Gilead-fjellet.
23 Så sverg meg nå ved Gud at du ikke vil behandle meg, min sønn eller min sønnesønn urettferdig; men etter den godhet jeg har vist deg, skal du behandle meg og landet der du har oppholdt deg med samme troskap.
30 Og han svarte: 'Disse syv jentelammene skal du ta fra min hånd, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.'
27 men som et varig vitnesbyrd mellom oss og dere og for våre etterkommere, slik at vi kan tjene Herren med våre brennoffer, ofringer og fredsoffer. Slik at deres barn ikke i fremtiden skal si til våre: «Dere har intet med Herren å gjøre.»
28 De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Vi tenkte at vi skulle inngå en pakt, en ed mellom oss og deg, og fastsette en allianse.»
27 Han sa til hele folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss. Den skal være et vitne for dere, så dere ikke benekter deres Gud.'
28 Og han sa: «Bestem min lønn, så skal jeg betale den.»
9 Så sa Jakob: «Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herren som sa til meg: «Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så skal jeg omgås deg godt!»
14 Jakob reiste en søyle av stein der han hadde talt med Gud, og han helte et drikkoffer på den og salvet den med olje.
21 slik at jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud:
19 Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen. Bli hos meg.»
5 Han sa til dem: «Jeg ser at ditt farens ansikt ikke vender seg mot meg slik det gjorde før, men min farens Gud har vært med meg.»
12 La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.