1 Mosebok 44:17
Josef sa: 'La det være slik nå, etter deres ord: Den hos hvem koppen finnes, skal bli min tjener; men dere skal gå i fred til deres far.'
Josef sa: 'La det være slik nå, etter deres ord: Den hos hvem koppen finnes, skal bli min tjener; men dere skal gå i fred til deres far.'
Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»
Men Joseph sa: «Ikke snakk sånn! Den mannen som ble funnet med begeret, skal være min slave, mens dere andre kan dra hjem til deres far i fred.»
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette: men mannen som begeret er funnet hos, han skal være min slave; men dere, dra i fred til deres far.
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre det; men mannen som koppen er funnet hos, han skal være min tjener; dere skal komme i fred til deres far.
Men Josef sa: Det ville være urettferdig av meg å gjøre slik. Bare den som ble funnet med koppen, skal være min slave. Dere andre kan dra opp til faren deres i fred.
Men Josef sa: 'Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Bare den mannen som ble funnet med begere, skal være min slave, men dere andre, dra opp i fred til deres far.'
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre det. Mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave, men dere andre kan gå i fred til deres far.
But Joseph said, "Far be it from me to do this! The man in whose possession the cup was found will be my slave. As for the rest of you, go back to your father in peace."
Men Josef sa: Det skulle ikke falle meg inn å gjøre dette. Den mannen som funnet ble hos, skal være min slave. Dere andre kan dra tilbake til faren deres i fred.
Og han sagde: Det være langt fra mig at gjøre dette; den Mand, som Skaalen er funden hos, skal være min Tjener, men drager I op med Fred til eders Fader.
And he said, God forbid that I should do so: but the man in whose hand the cup is found, he shall be my servant; and as for you, t you up in peace unto your father.
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min slave, men dere andre kan dra tilbake i fred til faren deres.
And he said, God forbid that I should do so: but the man in whose hand the cup is found, he shall be my servant; and as for you, go up in peace to your father.
Han sa: "Det være langt fra meg å gjøre slikt. Mannen som begeret er funnet hos, skal være min trell, men dere andre kan dra opp i fred til deres far."
Men han sa: 'Det skal aldri skje at jeg gjør dette. Det er mannen som hadde koppen i hånden, som skal bli min tjener. Dere kan dra hjem i fred til deres far.'
Han sa: Det er langt fra meg å gjøre slikt: mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min tjener; men dere andre kan dra hjem i fred til deres far.
Da sa han: Det er langt fra meg å gjøre det. Den mannen som hadde begeret, skal være min tjener; og dere kan vende tilbake til faren deres i fred.
And he said,{H559} Far be it{H2486} from me that I should do{H6213} so:{H2063} the man{H376} in whose hand{H3027} the cup{H1375} is found,{H4672} he shall be my bondman;{H5650} but as for you, get you up{H5927} in peace{H7965} unto your father.{H1}
And he said{H559}{(H8799)}, God forbid{H2486} that I should do{H6213}{(H8800)} so{H2063}: but the man{H376} in whose hand{H3027} the cup{H1375} is found{H4672}{(H8738)}, he shall be my servant{H5650}; and as for you, get you up{H5927}{(H8798)} in peace{H7965} unto your father{H1}.
And he answered: God forbyd ye I shulde do so the man with whom the cuppe is founde he shalbe my seruaunte: but goo ye in peace vn to youre father.
But he sayde: God forbyd that I shulde do so. The man by whom the cuppe is founde, shall by my seruaunt, but go ye vp in peace vnto youre father.
But he answered, God forbid, that I should doe so, but the man, with whome the cuppe is founde, he shalbe my seruant, and go ye in peace vnto your father.
And he aunswered, God forbid that I shoulde do so: but the man with who the cup is found, he shalbe my seruaunt, and get ye hence vp in peace vnto your father.
And he said, God forbid that I should do so: [but] the man in whose hand the cup is found, he shall be my servant; and as for you, get you up in peace unto your father.
He said, "Far be it from me that I should do so. The man in whose hand the cup is found, he will be my bondservant; but as for you, go up in peace to your father."
and he saith, `Far be it from me to do this; the man in whose hand the cup hath been found, he becometh my servant; and ye, go ye up in peace unto your father.'
And he said, Far be it from me that I should do so: the man in whose hand the cup is found, he shall be my bondman; but as for you, get you up in peace unto your father.
And he said, Far be it from me that I should do so: the man in whose hand the cup is found, he shall be my bondman; but as for you, get you up in peace unto your father.
Then he said, Far be it from me to do so: but the man who had my cup will be my servant; and you may go back to your father in peace.
He said, "Far be it from me that I should do so. The man in whose hand the cup is found, he will be my bondservant; but as for you, go up in peace to your father."
But Joseph said,“Far be it from me to do this! The man in whose hand the cup was found will become my slave, but the rest of you may go back to your father in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
19 Min herre spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
8 Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.
10 Han sa: 'La det være slik som deres ord sier: Den mannen hos hvem de blir funnet, skal være min tjener, og dere skal være uten anklage.'
15 Josef sa til dem: 'Hva har dere gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan utøve orakel med sikkerhet?'
16 Da svarte Juda: 'Hva skal vi si til vår herre? Hva kan vi forklare for å gjøre oss fri for skyld? Gud har avslørt umoralen til dine tjenere; se, vi er din herres tjenere, både vi og han hos hvem koppen er funnet.'
32 For din tjener ble pant for gutten overfor vår far, da jeg sa: 'Om jeg ikke fører ham til deg, skal jeg for alltid bære skylden overfor vår far.'
33 Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.
1 Og han befalte husholderen i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de bærer, og legg hver manns penger i åpningen på sekken hans.
2 Og legg min kopp, sølvkoppen, i åpningen på den yngste mannens sekk, sammen med hans spannepenger. Og han handlet etter det ordet Josef hadde uttalt.
21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
22 Vi svarte: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for om han forlater ham, vil faren dø.'
23 Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
8 Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud; han har gjort meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egypt.
9 Jeg skal stille som kausjon for ham; du skal kreve ham fra min hånd. Om jeg ikke fører ham til deg og stiller ham for deg, la meg da bære skylden for evig.
30 For når jeg vender tilbake til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss siden hans liv henger sammen med guttens,
23 «Og jeg sier til deg: La min sønn gå, slik at han kan tjene meg; om du nekter, da skal jeg drepe din sønn, din førstefødte.»
17 Slik skal du si til Josef: ‘Vær så snill, tilgi dine brødres overtredelser og synder, for de har gjort deg ondt; og tilgi også overtredelsen til tjenestemennene til din fars Gud.’» Og da de talte til ham, gråt Josef.
18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
11 Faraos beger var i min hånd, og jeg tok druene, presset dem inn i Faraos beger, og ga det til Farao.
5 Er ikke dette den tingen som min herre drikker av, og ved hvilken han utøver orakel? Dere har dermed gjort ondt.
5 «Min far påla meg å sverge og sa: Se, jeg dør; og i graven jeg har gravd for meg i Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få gå opp og begrave min far, så vender jeg tilbake.»
17 Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra til Kanaan.»