1 Mosebok 44:18
Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: «Min herre, vær så snill, la din tjener få tale ett ord til min herre. La ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao selv.
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener: for du er som farao.
Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
Da gikk Juda nær ham og sa: Hør meg, min herre. La din tjener få lov til å tale et ord til min herres ører, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
Then Judah stepped forward and said, "Please, my lord, let your servant speak a word in my lord's hearing, and do not be angry with your servant, for you are like Pharaoh."
Da trådte Juda nær til ham og sa: Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og bli ikke vred på din tjener, for du er som farao.
Da gik Juda frem til ham og sagde: (Hør) mig, min Herre, Kjære, lad din Tjener tale et Ord for min Herres Øren, og lad din Vrede ikke forhaste sig paa din Tjener; thi du er ligesom Pharao.
Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anr burn against thy servant: for thou art even as Pharaoh.
Da trådte Juda nærmere og sa: Å, min herre, la meg tale et ord i din herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Then Judah came near to him, and said, Oh my lord, let your servant, I pray you, speak a word in my lord's ears, and let not your anger burn against your servant: for you are even as Pharaoh.
Da trådte Juda fram mot ham og sa: "Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener; for du er som farao.
Juda nærmet seg ham og sa: 'Min herre, la din tjener få si noen ord til min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
Så nærmet Juda seg ham og sa: Hør på en tjeners ord, min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao for oss.
Then Judah{H3063} came near{H5066} unto him, and said,{H559} Oh,{H994} my lord,{H113} let thy servant,{H5650} I pray thee, speak{H1696} a word{H1697} in my lord's{H113} ears,{H241} and let not thine anger{H639} burn{H2734} against thy servant;{H5650} for thou art even as Pharaoh.{H6547}
Then Judah{H3063} came near{H5066}{(H8799)} unto him, and said{H559}{(H8799)}, Oh{H994} my lord{H113}, let thy servant{H5650}, I pray thee, speak{H1696}{(H8762)} a word{H1697} in my lord's{H113} ears{H241}, and let not thine anger{H639} burn{H2734}{(H8799)} against thy servant{H5650}: for thou art even as Pharaoh{H6547}.
Then Iuda went vnto him and sayde: oh my LORde let thy servaunte speake a worde in my LORdes audyence and be not wrooth with thi servaunte: for thou art euen as Pharao.
The stepte Iuda vnto him, and sayde: My lorde, let thy seruaunt speake one worde in thine eares my lorde, be not displesed at yi seruaunt also, for thou art eue as Pharao.
Then Iudah drewe neere vnto him, and sayde, O my Lord, let thy seruant nowe speake a worde in my lordes eares, and let not thy wrath be kindled against thy seruant: for thou art euen as Pharaoh.
Then Iuda went vnto him, and said: Oh my lorde, let thy seruaunt I pray thee speake a worde in my lordes eares, and be not inflamed with wrath agaynst thy seruaunt, for thou art euen as Pharao.
¶ Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant: for thou [art] even as Pharaoh.
Then Judah came near to him, and said, "Oh, my lord, please let your servant speak a word in my lord's ears, and don't let your anger burn against your servant; for you are even as Pharaoh.
And Judah cometh nigh unto him, and saith, `O, my lord, let thy servant speak, I pray thee, a word in the ears of my lord, and let not thine anger burn against thy servant -- for thou art as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near him, and said, Let your servant say a word in my lord's ears, and let not your wrath be burning against your servant: for you are in the place of Pharaoh to us.
Then Judah came near to him, and said, "Oh, my lord, please let your servant speak a word in my lord's ears, and don't let your anger burn against your servant; for you are even as Pharaoh.
Then Judah approached him and said,“My lord, please allow your servant to speak a word with you. Please do not get angry with your servant, for you are just like Pharaoh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus, for han var fortsatt der, og de falt ned for ham på jorden.
15 Josef sa til dem: 'Hva har dere gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan utøve orakel med sikkerhet?'
16 Da svarte Juda: 'Hva skal vi si til vår herre? Hva kan vi forklare for å gjøre oss fri for skyld? Gud har avslørt umoralen til dine tjenere; se, vi er din herres tjenere, både vi og han hos hvem koppen er funnet.'
17 Josef sa: 'La det være slik nå, etter deres ord: Den hos hvem koppen finnes, skal bli min tjener; men dere skal gå i fred til deres far.'
19 Min herre spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'
20 Og vi svarte: 'Vi har en far, en gammel mann, og en yngling, en liten en; hans bror er død, og han står alene igjen med sin mor, og faren elsker ham.'
21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
8 Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
32 For din tjener ble pant for gutten overfor vår far, da jeg sa: 'Om jeg ikke fører ham til deg, skal jeg for alltid bære skylden overfor vår far.'
33 Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.
23 Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
24 Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
17 Slik skal du si til Josef: ‘Vær så snill, tilgi dine brødres overtredelser og synder, for de har gjort deg ondt; og tilgi også overtredelsen til tjenestemennene til din fars Gud.’» Og da de talte til ham, gråt Josef.
18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
25 De svarte: «Du har frelst våre liv. La oss finne nåde i din åsyn, så vil vi bli faraos tjenere.»
3 Og Juda talte til ham og sa: 'Mannen protesterte høyt for oss og sa: Dere skal ikke se mitt ansikt med mindre deres bror er med dere.'
8 Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud; han har gjort meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egypt.
9 Skynd dere og dra til min far, og si til ham: «Slik sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til hersker over hele Egypt. Kom til meg, vent ikke!»
4 Han ba dem: «Kom nærmere, jeg ber dere.» Og de trådte nær. Deretter sa han: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
17 Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra til Kanaan.»
5 Farao talte så til Josef: «Din far og dine brødre har kommet til deg.»
14 ”Men husk på meg når det går bra for deg. Vær så snill å vise meg en god tjeneste og nevne meg for Farao, slik at han kan føre meg ut av dette huset.”