1 Mosebok 48:21

o3-mini KJV Norsk

Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 46:4 : 4 «Jeg skal følge deg ned til Egypt, og jeg vil virkelig bringe deg opp igjen; og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til sine brødre: «Jeg dør, men Gud vil uten tvil veilede dere og føre dere ut av dette landet til det landet han sverget til Abraham, Isak og Jakob.»
  • 1 Mos 26:3 : 3 Bebo dette landet, og jeg vil være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil fullføre den ed jeg sverget til din far Abraham.
  • 1 Mos 28:15 : 15 Og se, jeg er med deg, og jeg skal bevare deg overalt hvor du går, og bringe deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før alt det jeg har lovet, er oppfylt.
  • 1 Mos 37:1 : 1 Jakob bosatte seg i det landet der hans far var en fremmed, i Kanaan.
  • 1 Mos 12:5 : 5 Abram tok med seg sin hustru Sarai, sin brors sønn Lot, alt de hadde samlet av eiendeler, og alle de som tilhørte dem i Haran, og de dro ut for å reise til Kanaan; og de kom til Kanaan.
  • 1 Mos 15:14 : 14 «Og den nasjonen de skal tjene, den vil jeg dømme; derpå skal de komme ut med stor rikdom.»
  • 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er de ord som Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan, i ørkenen, på sletten foran Rødehavet, mellom Paran, Tophel, Laban, Hazeroth og Dizahab. 2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb via Seirs fjell til Kadeshbarnea.) 3 Og det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden at Moses talte til Israels barn, i henhold til alt det Herren hadde gitt ham som påbud til dem; 4 Etter at han hadde drept Sihon, amorittenes konge, som bodde i Heshbon, og Og, basjannenes konge, som bodde i Astaroth i Edrei: 5 På denne siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å forkynne denne lov, og sa: 6 Herren, vår Gud, talte til oss i Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok på dette fjellet; 7 Vend om og begi dere ut, og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på slettene, i åsene, i dalen, mot sør og ved sjøen, til kanaanittenes land og til Libanon, inntil den store elven, Eufrat. 8 Se, jeg har stilt landet framfor dere: gå inn og erobr det landet som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere. 9 Og jeg talte til dere den gangen og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene. 10 Herren, deres Gud, har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere like mange som himmelens stjerner. 11 (Må Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så tallrike som dere er, og velsigne dere, slik han har lovet!) 12 Hvordan skal jeg alene klare å bære deres last, deres byrder og deres stridigheter? 13 Velg vise menn, med innsikt og som er anerkjent i deres stammer, så skal jeg gjøre dem til ledere over dere. 14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, synes vi er bra å gjøre. 15 Så tok jeg de fremste blant deres stammer, vise og anerkjente menn, og utnevnte dem til ledere over dere; kapteiner for grupper på tusen, hundre, femti og ti, samt tjenestemenn i deres stammer. 16 Jeg påla samtidig deres dommere å høre på stridsspørsmålene blant deres brødre, og dømme rettferdig mellom hver mann og hans bror, og den fremmede som var hos ham. 17 Dere skal ikke vise partiskhet i dommen, men høre både den lille og den store. Dere skal ikke frykte noen mann, for dommen tilhører Gud. Og den saken som er for vanskelig for dere, før den til meg, så skal jeg høre den. 18 Og jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre. 19 Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren, vår Gud, gir oss. 21 Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs. 22 Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta. 23 Dette forslaget falt meg i smak, derfor tok jeg tolv menn, en fra hver stamme. 24 De vendte om og gikk opp i fjellet, kom til Eshcols dal og speidet den ut. 25 De tok med seg fruktene fra landet i hendene sine og førte dem ned til oss, og de berettet: Det er et godt land som Herren, vår Gud, gir oss. 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot den befaling Herren, deres Gud, hadde gitt dere: 27 Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem. 30 Herren, deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, rett foran øynene deres; 31 Og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren, din Gud, bar deg som en far bærer sin sønn, gjennom hele veien dere fulgte, helt til dere kom til dette stedet. 32 Likevel trodde dere ikke på Herren, deres Gud, i denne saken, 33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen. 34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa: 35 At ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Caleb, Jephunnahs sønn; han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har vandret på, og til hans etterkommere, fordi han helhjertet fulgte Herren. 37 Også Herren ble sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke gå inn der. 38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå inn der; oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å arve det. 39 Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det. 40 Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet. 41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren, og vil gå opp og kjempe i samsvar med alt Herren, vår Gud, har befalt oss. Og da hver mann hadde ta på seg sine krigsvåpen, sto dere klare til å gå opp i fjellet. 42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender. 43 Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet. 44 Og amorittene, som bodde på det fjellet, kom ut mot dere, jaget dere som bier og ødela dere i Seir helt til Hormah. 45 Dere vendte tilbake og gråt for Herren, men Herren ville ikke lytte til dere eller høre deres rop. 46 Derfor bodde dere i Kadesh i mange dager, slik dere hadde oppholdt dere der.
  • 5 Mos 31:8 : 8 Herren går foran deg; han vil være med deg, og han vil ikke svikte eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke nedslått.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen kan stå imot deg så lenge du lever; slik jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg eller forlate deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren, din Gud, er med deg uansett hvor du går.
  • Jos 3:7 : 7 Og Herren sa til Josva: 'I dag skal jeg begynne å forherlige deg for hele Israel, så de får vite at slik jeg var med Moses, skal jeg også være med deg.'
  • Jos 23:14 : 14 Se, i dag drar jeg bort, slik alle jordens mennesker drar bort, og dere vet i deres hjerter og sjeler at ikke en eneste ting av alt det gode HERREN deres Gud har lovet dere, har uteblitt; alt har innfridd seg, og ikke en ting har sviktet.
  • Jos 24:1-9 : 1 Og Joshua samlet alle Israels stammer til Sekeem, og innkalte Israels eldste, lederne, dommerne og tjenestemennene; og de stilte seg fram for Gud. 2 Og Joshua sa til hele folket: Slik sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde før i tiden, på den andre siden av flommen, nemlig Terah, Abrahams far og Nachors far, og de tjente andre guder. 3 Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av flommen, førte ham gjennom hele Kanaan-landet, økte hans ætt og ga ham Isak. 4 Jeg ga til Isak Jakob og Esau; til Esau overlot jeg fjellet Seir, som skulle bli hans eie, mens Jakob og hans barn dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte også Moses og Aron, og jeg rammet Egypt med plager, akkurat slik jeg gjorde mot dem, for deretter å føre dere ut. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet, mens egypterne forfulgte deres fedre med stridsvogner og ryttere helt til det Røde hav. 7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen. 8 Jeg førte dere inn i amorittenes land, som lå på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hender slik at dere kunne erobre landet, og jeg utplundret dem for dere. 9 Så reiste Balak, sønn av Zippor og kongen av Moab, seg og kriget mot Israel, og han sendte og kalte på Balaam, sønn av Beor, for å forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke høre til Balaam; derfor velsignet han dere likevel, og jeg frelste dere fra hans hånd. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko kjempet mot dere. Amorittene, perisittene, kanaanittene, hittittene, girgassittene, hevittene og jebusittene, alle disse, gav jeg i deres hender. 12 Jeg sendte en veps foran dere som drev dem ut, selv de to kongene av amorittene, men ikke med deres sverd eller buer. 13 Jeg ga dere et land dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; dere nyter vingårder og olivenlunder som dere ikke har sådd. 14 Derfor, frykt Herren og tjen ham oppriktig og i sannhet. Legg bort de gudene deres fedre tjente på den andre siden av flommen og i Egypt, og tjen Herren. 15 Om det skulle synes ondt for dere å tjene Herren, så velg i dag for hvem dere vil tjene: enten de gudene deres fedre tjente, som var på den andre siden av flommen, eller amorittenes guder, i det landet hvor dere bor. Men for meg og mitt hus skal vi tjene Herren. 16 Og folket svarte: 'Gud verne at vi skal forlate Herren for å tjene andre guder!' 17 For Herren, vår Gud, det er han som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriets hus, og som utførte de store tegn mirakuløst foran oss og bevart oss på alle veier vi gikk, blant alle folkene vi møtte. 18 Herren forviste for oss alle folk, også de amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Og Joshua sa til folket: 'Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud, en misunnelig Gud, og han vil ikke tilgi deres overtredelser eller deres synder.' 20 Om dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere, gjøre dere vondt og utrydde dere, til tross for alt det gode han har gjort for dere. 21 Men folket sa til Joshua: 'Nei, vi vil tjene Herren!' 22 Da sa Joshua til folket: 'Dere er vitner overfor dere selv på at dere har valgt å tjene Herren.' Og de svarte: 'Vi er vitner!' 23 Derfor sier jeg: Fjern de fremmede gudene dere har, og vend hjertet deres mot Israels Herren, vår Gud. 24 Og folket sa til Joshua: 'Vi vil tjene Herren, vår Gud, og lytte til hans stemme.' 25 Så inngikk Joshua den dagen en pakt med folket og fastsatte en lov og en forskrift i Sekeem. 26 Joshua skrev disse ordene i Guds lovbok, tok en stor stein og reiste den der under et eiketre, like ved Herrens helligdom. 27 Han sa til hele folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss. Den skal være et vitne for dere, så dere ikke benekter deres Gud.' 28 Deretter lot Joshua folket dra, hver mann til sin arv. 29 Etter alt dette skjedde det at Joshua, Nuns sønn og Herrens tjener, døde i en alder av hundre og ti år. 30 Og de begravde ham på grensen til hans arv i Timnath-sera, som ligger på fjellet Efraim, på den nordlige siden av Gaashs høyde. 31 Israel tjente Herren alle Joshuas dager, og alle eldste som levde etter ham og som hadde kjent til alle Herrens gjerninger han hadde gjort for Israel. 32 Israels barn hentet opp Josef's ben fra Egypt og begravde dem i Sekeem, på et jorde som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, far til Sekeem, for hundre sølvpenger. Dette ble arven til Josef's barn. 33 Og Eleazar, Aron sønn, døde, og de begravde ham på en høyde som tilhørte hans sønn Phinehas, som var gitt ham på fjellet Efraim.
  • 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går den vei alle dødelige går; vær derfor modig og vis at du er en ekte mann. 3 Hold Herren din Guds befaling; lev etter hans veier og overhold hans lover, bud, dommer og påbud, slik det er skrevet i Moseloven, for at du skal få fremgang i alt du foretar deg, uansett hvor du vender deg hen. 4 For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
  • Sal 18:46 : 46 Herren lever; velsignet være min klippe, og la min frelses Gud bli opphøyet.
  • Sal 146:3-4 : 3 Stol ikke på fyrster, eller på menneskesønnen, for i ham finnes det ingen hjelp. 4 Hans ånde forsvinner, han vender tilbake til jorden; på samme dag opphører hans tanker.
  • Sak 1:5-6 : 5 Deres fedre, hvor er de nå? Lever profetene for evig? 6 Tok ikke deres fedre imot mine ord og mine lover, som jeg hadde befalt mine tjenere, profetene? Likevel kom de tilbake og sa: 'Som Herren for hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre levekår og våre gjerninger, så har han handlet med oss.'
  • Luk 2:29 : 29 «Herre, nå lar du din tjener gå i fred, slik du har lovet.
  • Apg 13:36 : 36 For David, som hadde tjent sin generasjon etter Guds vilje, sovnet inn og ble lagt til sine forfedre, og han opplevde forråtnelse:
  • 2 Tim 4:6 : 6 For jeg er nå klar til å ofres, og tiden for min avreise er nær.
  • Hebr 7:3 : 3 Han er verken født av far eller mor, uten aner, uten begynnelse eller slutt på sin levetid; men gjort lik Guds Sønn, og han forblir prest for alltid.
  • Hebr 7:8 : 8 For her gir de tiende til de døde, men der tar han imot dem fra den som vitner at han lever.
  • Hebr 7:23-25 : 23 Og det var mange prester, for de ble ikke i stand til å fortsette på grunn av dødeligheten: 24 Men denne mannen, fordi han alltid forblir, har et uforanderlig prestedømme. 25 Derfor er han også i stand til å frelse dem helt som kommer til Gud ved hans mellomkomst, ettersom han evig lever for å gå imellom for dem.
  • 2 Pet 1:14 : 14 Vitende om at jeg om kort tid må forlate dette teltet, slik som vår Herre Jesus Kristus har vist meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 50:24-25
    2 vers
    86%

    24 Josef sa til sine brødre: «Jeg dør, men Gud vil uten tvil veilede dere og føre dere ut av dette landet til det landet han sverget til Abraham, Isak og Jakob.»

    25 Josef lot Israels barn avlegge en ed og sa: «Gud vil uten tvil komme dere til hjelp, og dere skal ta mine ben med dere herfra.»

  • 1 Mos 46:28-31
    4 vers
    84%

    28 Han sendte Juda foran seg til Josef, for å lede ham mot Goshen; og de kom inn i landet Goshen.

    29 Josef gjorde vognen klar og gikk opp for å møte sin far Israel i Goshen, og stilte seg for ham; han kastet seg om halsen på ham og gråt lenge over ham.

    30 Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»

    31 Josef sa til sine brødre og til husstanden: «Jeg skal gå opp og vise farao at mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, har kommet til meg.»

  • 1 Mos 48:8-13
    6 vers
    83%

    8 Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'

    9 Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'

    10 Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.

    11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'

    12 Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    13 Han tok begge sønner med seg – Efraim i sin høyre hånd, vendt mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd, vendt mot Israels høyre hånd – og førte dem til ham.

  • 1 Mos 48:15
    80%

    15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, foran hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv fram til i dag,

  • 1 Mos 47:29-30
    2 vers
    80%

    29 Da tiden nærmet seg at Israel måtte dø, kalte han sin sønn Josef og sa til ham: «Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg da, jeg ber deg, hånden under mitt lår og vis meg godhet og sannhet; begrav meg ikke i Egypt.»

    30 «Nei, jeg vil hvile med mine fedre, og du skal føre meg ut av Egypt for å begrave meg i deres gravsted,» fortsatte han. Og Josef sa: «Jeg skal gjøre som du har bedt.»

  • 1 Mos 46:3-4
    2 vers
    80%

    3 Han sa: «Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å reise ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»

    4 «Jeg skal følge deg ned til Egypt, og jeg vil virkelig bringe deg opp igjen; og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»

  • 1 Mos 45:28
    80%

    28 Israel sa: «Nok er nok, min sønn Josef lever fortsatt. Før jeg dør, vil jeg dra og se ham.»

  • 1 Mos 50:5
    78%

    5 «Min far påla meg å sverge og sa: Se, jeg dør; og i graven jeg har gravd for meg i Kanaan, der skal du begrave meg. La meg derfor få gå opp og begrave min far, så vender jeg tilbake.»

  • 1 Mos 48:1-4
    4 vers
    78%

    1 Og det skjedde etter disse tingene at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

    2 En annen fortalte Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Israel gjorde seg sterk og satte seg på sengebunnen.

    3 Og Jakob sa til Josef: 'Den allmektige Gud åpenbarte seg for meg ved Luz i Kanaanland og velsignet meg.'

    4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, multiplisere din ætt og gjøre deg til en stor nasjon. Jeg skal gi dette landet til din ætt som en evig besittelse.'

  • 1 Mos 50:16
    77%

    16 De sendte en budbringer til Josef og sa: «Din far befalte før han døde:

  • 1 Mos 48:20
    77%

    20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.

  • 1 Mos 48:22
    75%

    22 Videre har jeg gitt deg en særskilt andel foran dine brødre, den andel jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.

  • 1 Mos 31:3
    75%

    3 Og Herren sa til Jacob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.»

  • 1 Mos 50:14
    75%

    14 Etter at han hadde begravet sin far, vendte Josef tilbake til Egypt sammen med sine brødre og alle som hadde fulgt ham for å begrave ham.

  • 1 Mos 45:9-10
    2 vers
    75%

    9 Skynd dere og dra til min far, og si til ham: «Slik sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til hersker over hele Egypt. Kom til meg, vent ikke!»

    10 Du skal bo i Gosjens land, og du skal være nær meg – du, dine barn, dine barnebarn, dine flokker, dine hjorder og alt du eier.

  • Hebr 11:22
    75%

    22 Ved tro, da Josef døde, forutsa han Israels barns utvandring og ga pålegg om at hans ben skulle tas vare på.

  • 1 Mos 28:15
    74%

    15 Og se, jeg er med deg, og jeg skal bevare deg overalt hvor du går, og bringe deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før alt det jeg har lovet, er oppfylt.

  • 1 Mos 47:7
    74%

    7 Josef førte sin far Jakob inn og satte ham for farao, og Jakob velsignet farao.

  • 2 Mos 13:19
    74%

    19 Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde sverget til Israels barn: ‘Gud vil uten tvil besøke dere, og dere skal ta med dere mine bein når dere drar herfra.’

  • 1 Mos 50:21
    74%

    21 Derfor, frykt ikke; jeg vil forsørge dere og deres små. Han trøstet dem og talte med varme til dem.

  • 1 Mos 43:8
    74%

    8 Så sa Juda til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så skal vi dra, at vi alle kan leve og ikke omkomme, du, vi og våre små.'

  • 1 Mos 50:1
    74%

    1 Og Josef falt ned for sin fars ansikt, og sørget over ham og kysset ham.

  • 1 Mos 45:17
    74%

    17 Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra til Kanaan.»

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.