Jeremia 41:13
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, Kareahs sønn, og de militære lederne som fulgte med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, Kareahs sønn, og de militære lederne som fulgte med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael fikk se Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael, så Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da folkene som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da hele folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, ble de glade.
Det skjedde at da hele folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Jisjmael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærenes ledere som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, ble de glade.
When all the people with Ishmael saw Johanan son of Kareah and all the army commanders with him, they were glad.
Da alle folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Og det skede, der alt Folket, som var hos Ismael, saae Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare hos ham, da bleve de glade.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Og det skjedde, da alle som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Now it came to pass, that when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
Det skjedde at da alle folkene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, ble de glade.
Og da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle troppshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle menneskene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne med ham, ble de glade.
Now it came to pass that, when all the people{H5971} that were with Ishmael{H3458} saw{H7200} Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah,{H7143} and all the captains{H8269} of the forces{H2428} that were with him, then they were glad.{H8055}
Now it came to pass, that when all the people{H5971} which were with Ishmael{H3458} saw{H7200}{(H8800)} Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143}, and all the captains{H8269} of the forces{H2428} that were with him, then they were glad{H8055}{(H8799)}.
Now when all the people, whom Ismael led captyue, sawe Iohana ye sonne off Carea and all the other captaynes off the hooste, they were glad.
Nowe when all the people whom Ishmael caryed away captiue, sawe Iohanan the sonne of Kareah, and all the captaines of the hoste, that were with him, they were glad.
Nowe when all the people whom Ismael led captiue, sawe Iohanan the sonne of Careah, and all the other captaynes of the hoast, they were glad.
Now it came to pass, [that] when all the people which [were] with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that [were] with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
And it cometh to pass, when all the people who `are' with Ishmael see Johanan son of Kareah, and all the heads of the forces who `are' with him, that they rejoice.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now when all the people who were with Ishmael saw Johanan, the son of Kareah, and all the captains of the forces with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
When all the people that Ishmael had taken captive saw Johanan son of Kareah and all the army officers with him, they were glad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og Ismael, Nethaniasjs sønn, gikk ut fra Mizpa for å møte dem, og gråt hele veien; da han møtte dem, sa han: "Kom til Gedaliaj, Ahikams sønn."
7 Da de trådte inn i byens midte, drepte Ismael, Nethaniasjs sønn, dem og kastet dem ned i gropen, sammen med mennene som var med ham.
8 Men ti menn blant dem ropte til Ismael: "Drep oss ikke, for vi har skatter i åkeren – med hvete, bygg, olje og honning." Derfor lot han dem være og drepte dem ikke sammen med sine brødre.
9 Gropen hvor Ismael kastet ned alle de døde mennene, som han hadde drept på grunn av Gedaliaj, var den samme gropen som kong Asa hadde opprettet av frykt for Baasha, Israels konge; og Ismael, Nethaniasjs sønn, fylte den med de dreptes lik.
10 Så tok Ismael fange av alle de gjenværende som var i Mizpa – både kongens døtre og alle de andre som befant seg der, de som Nebuzaradan, vaktens kaptein, hadde overlatt til Gedaliaj, Ahikams sønn – og Ismael tok dem med seg til fange og dro over til ammonittene.
11 Men da Johanan, Kareahs sønn, og alle de militære ledere som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, Nethaniasjs sønn, hadde gjort,
12 tatte de alle mennene og dro ut for å kjempe mot Ismael, Nethaniasjs sønn, og fant ham ved de store vannene som ligger i Gibeon.
14 Så vendte alle de som Ismael hadde tatt med seg til fange fra Mizpa tilbake og dro til Johanan, Kareahs sønn.
15 Men Ismael, Nethaniasjs sønn, unnslapp fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16 Da tok Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle de militære lederne som var med ham, alle de gjenværende som han hadde fått tilbake fra Ismael, Nethaniasjs sønn, i Mizpa, etter at han hadde drept Gedaliaj, Ahikams sønn – både krigshelter, kvinner, barn og eunuker, som han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
11 På samme måte da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom og i alle land, hørte at Babylons konge hadde latt en rest av Juda være igjen, og satt Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, til å lede dem;
12 Så vendte alle jødene tilbake fra alle de stedene de var ført bort, og kom til Judas land, til Gedalia i Mizpa, og samlet vin og sesongens frukter i rikt monn.
13 Dessuten kom Johanan, Kareas sønn, og alle kapitlene for styrkene som var ute på markene, til Gedalia i Mizpa.
14 Og de spurte ham: 'Er det sant at Ammonittenes konge Baalis har sendt Ishmael, Nethanias sønn, for å drepe deg?' Men Gedalia, Ahikams sønn, trodde dem ikke.
15 Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
16 Men Gedalia, Ahikams sønn, sa til Johanan, Kareas sønn: 'Du skal ikke gjøre dette, for du taler usant om Ishmael.'
23 Da alle hærens kaptajner, sammen med sine menn, hørte at Babylonkongen hadde utnevnt Gedalia til guvernør, kom de til ham i Mizpa – Ishmael, Nethanias sønn, Johanan, Careahs sønn, Seraia, Tanhumeths sønn den netofatittiske, og Jaazania, Maachaths sønn, sammen med sine menn.
4 Se, i dag løser jeg deg fra de lenker som var på din hånd. Dersom det synes deg godt å komme med meg til Babylon, så kom; og jeg vil ta godt vare på deg. Men om det synes deg ille å gå med meg til Babylon, så nøl; se, hele landet ligger for dine føtter: hvor det enn virker godt og passende for deg å dra, der dra du.
5 Mens han ennå ikke var dratt bort, sa han: 'Gå tilbake til Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, som Babylons konge har oppnevnt til guvernør over Judas byer, og bosett deg hos ham blant folket; eller dra dit det måtte passe for deg å dra.' Og hovedvakten ga ham forsyninger og en lønn, og lot ham dra.
6 Da dro Jeremia til Gedalia, Ahikams sønn, i Mizpa, og bosatte seg hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle kapitlene for de styrkene som var ute på markene, både de selv og deres menn, hørte at Babylons konge hadde oppnevnt Gedalia, Ahikams sønn, til guvernør i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet, blant dem som ikke var ført bort til Babylon;
8 Da dro de til Gedalia i Mizpa, blant dem Ishmael, Nethanias sønn, og Johanan og Jonathan, Kareas sønner, samt Seraia, Tanhumets sønn, og Ephais sønner, netofatittene, og Jezania, en Maakhatitts sønn, sammen med sine menn.
9 Og Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, sverget dem og deres menn og sa: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.'
1 Nå skjedde det i den syvende måned at Ismael, Nethaniasjs sønn, Elisjamas sønn, av den kongelige ætt, sammen med kongens fyrster – ti menn til sammen – kom til Gedaliaj, Ahikams sønn, i Mizpa; og der spiste de sammen i Mizpa.
2 Da reiste Ismael, Nethaniasjs sønn, seg med de ti mennene som var med ham, og slo ned Gedaliaj, Ahikams sønn, Shaphans sønn, med sverdet, og drepte ham, som babylons konge hadde utnevnt til guvernør over landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med ham – de sammen med Gedaliaj i Mizpa – samt de kaldeerne som var der, og krigerne.
4 Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
4 Så lyttet ikke Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle hærøverstene og folket til Herrens bud om å bosette seg i Juda land.
5 Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærøverstene tok det gjenværende Judas folk – de som hadde vendt tilbake fra alle nasjoner der de var forvist – for å bosette seg i Juda land;
6 det var menn, kvinner, barn, kongens døtre og alle de som Nebuzaradan, vaktmesterens kaptein, hadde latt bli igjen hos Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, sammen med Jeremia profet og Baruk, Nerias sønn.
8 Da tilkalte han Johanan, Kareahs sønn, og alle hærens ledere som var med ham, samt alt folket, fra de minste til de største.
18 På grunn av kaldeerne – for de fryktet dem, siden Ismael, Nethaniasjs sønn, hadde drept Gedaliaj, Ahikams sønn, som babylons konge hadde utnevnt til guvernør over landet.
1 Da nærmet alle hærens ledere seg, sammen med Johanan, Kareahs sønn, og Jezaniah, Hoshaiahs sønn, og alt folket, fra de minste til de største.
25 Men i den syvende måneden kom Ishmael, Nethanias sønn, Elishamas sønn fra den kongelige slekten, sammen med ti menn, og drepte Gedalia, slik at han stupte, sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mizpa.
26 Alle folkeslag, både små og store, og hærens kaptajner reiste og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
1 Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:
13 Da han var ved porten i Benjamins land, var der en vaktkaptein ved navn Irijah, Shelemiahs sønn, Hananiahs sønn; han tok opp profeten Jeremias og sa: ”Du faller bort til kaldeerne.”
13 Så sendte Nebuzaradan ut Nebushasban, Rabsaris, Nergalsharezer, Rabmag og alle prinsene til kongen av Babylon.
14 De tok også Jeremias ut av fengselsgården og overga ham til Gedalia, Ahikams sønn, Shaphans sønn, med pålegg om å føre ham hjem, slik at han kunne bo blant folket.
27 Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender.
1 Og det skjedde at da Jeremia hadde fullført å forkynne for hele folket alle Herrens, deres Guds ord, slik Herren, deres Gud, hadde sendt ham for, alle disse ordene,
25 Hele forsamlingen i Juda, sammen med prestene og levittene, og alle de som kom ut fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda, gledet seg.
1 Ordet som kom til Jeremia fra HERREN, etter at Nebuzaradan, hovedvakten, hadde sluppet ham fra Ramah, da han ble tatt bundet i lenker sammen med alle dem som var ført bort i fangenskap fra Jerusalem og Juda, de som var ført bort til Babylon.
16 Jødene fikk lys, glede, fryd og ære.
36 Alle folket la merke til dette, og det behagte dem, for alt kongen gjorde, behaget folket.
43 Den dagen ofret de også store ofre og frydet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede; også kvinner og barn jublet, slik at Jerusalems fryd kunne høres på lang avstand.
11 Og det skjedde at da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
1 Videre løftet Ånden meg opp og førte meg til den østlige porten i HERRENS hus, som vender mot øst. Og se, ved portdøren sto femogtjue menn; blant dem så jeg Jaazania, sønn av Azur, og Pelatiah, sønn av Benaiah, ledere for folket.
61 Og Jeremiah sa til Seraiah: ‘Når du kommer til Babylon, og ser og leser alle disse ordene;’
9 De sa til budbringerne: «Slik skal dere si til mennene i Jabeshgilead: I morgen, når solen har steket, vil dere få hjelp.» Budbringerne dro så og fortalte dette til mennene i Jabesh, som da ble glade.