«Men vi skal helt sikkert gjøre alt vi selv sier, for å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, slik vi pleide å gjøre – vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gangen hadde vi overflod av mat, levde i velstand og så ingen ulykke.»
Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.
Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil helt sikkert gjøre hva som går ut av vår egen munn, og brenne røkelse for himmelens dronning, og utgyte drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi, og våre fedre, våre konger, og våre prinser i byene i Juda, og i gatene i Jerusalem: for da hadde vi rikelig med mat, og hadde det bra, og så ikke noe ondt.
Vi vil gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og utøse drikkofre for henne, slik vi, våre fedre, konger og ledere gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater; for da hadde vi nok brød og vi hadde det godt, og så ingen ulykke.
Vi vil absolutt gjøre alt det vi har sagt, med å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster gjorde i byene i Juda og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og vi hadde det godt, og vi så ingen ulykke.
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
Men vi skal gjøre alt det som har kommet ut av vår munn: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre høvdinger gjorde i Juda byer og Jerusalems gater. Da hadde vi rikelig med mat, vi var velstående og så ingen nød.
Instead, we will do everything we promised: we will burn incense to the Queen of Heaven and pour out drink offerings to her, just as we, our ancestors, our kings, and our officials did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem. At that time, we had plenty of food, prospered, and experienced no disaster.
Men vi vil gjøre alt det vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og helle ut drikkoffringer til henne, slik vi gjorde, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i Judas byer og Jerusalems gater. Vi hadde overflod av brød og levde godt og så ikke noe ondt.
Men vi ville gjøre alt det Ord, som er udgaaet af vor Mund, at gjøre Røgelse for Himmelens Dronning og udøse Drikoffere for hende, saasom vi have gjort, vi og vore Fædre, vore Konger og vore Fyrster, i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader; og vi bleve mætte af Brød, og vare vel (derved), og saae ingen Ulykke.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of usalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
Men vi vil helt sikkert gjøre det som vi selv har bestemt, å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: for da hadde vi nok av mat, vi hadde det godt og så ingen ondt.
But we will certainly do whatever thing proceeds out of our own mouth, to burn incense to the queen of heaven, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then we had plenty of food, and were well, and saw no evil.
Men vi vil sikkert gjøre hvert ord som har gått ut av vår munn, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og fyrster gjorde i Juda byer og Jerusalems gater; da hadde vi nok mat, og hadde det godt, og så ikke noe ondt.
Vi vil heller gjøre alt som vi har lovet, å brenne røkelse for himmelens dronning, og helle ut drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og ledere, i Judas byer og Jerusalems gater. Da hadde vi nok med brød, var i velstand, og så intet ondt.
Men vi vil utføre hvert ord som er blitt uttalt av oss, å brenne røkelse til himmelens dronning og å utøse drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater. For da hadde vi rikelig med mat, og vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil sikkert gjøre ethvert ord som har gått ut av våre munn, brenne røkelse til himmeldronningen og utøse drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i byene i Juda og i Jerusalems gater; for da hadde vi rikelig med mat, det gikk godt med oss, og vi så ingen ondskap.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
but what so euer goeth out of oure owne mouth, that wil we do: We will do sacrifice, and offre oblacions vnto the Quene off heauen: like as we and or forefathers, oure kynges and oure heades haue done in the cities off Iuda, and in the stretes and feldes of Ierusalem. For then had we plenteousnesse off vytales, then were we in prosperite, and no my?fortune came vpon vs.
But wee will doe whatsoeuer thing goeth out of our owne mouth, as to burne incense vnto the Queene of heauen, and to powre out drinke offerings vnto her, as we haue done, both we & our fathers, our Kings and our princes in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem: for then had wee plentie of vitailes and were well and felt none euill.
But whatsoeuer goeth out of our owne mouth, that wyll we do, we wyll do sacrifice, and offer oblations vnto the Queene of heauen, like as we and our forefathers, our kinges and our heades haue done in the cities of Iuda, and in the streetes of Hierusalem: for then had we plenteousnesse of vitailes, then were we in prosperitie, and no misfortune came vpon vs:
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for [then] had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink-offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
for we certainly do everything that hath gone out of our mouth, to make perfume to the queen of the heavens, and to pour out to her libations, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our heads, in cities of Judah, and in streets of Jerusalem, and -- we are satisfied with bread, and we are well, and evil we have not seen.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do every word which has gone out of our mouths, burning perfumes to the queen of heaven and draining out drink offerings to her as we did, we and our fathers and our kings and our rulers, in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem: for then we had food enough and did well and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
Instead we will do everything we vowed we would do. We will sacrifice and pour out drink offerings to the goddess called the Queen of Heaven just as we and our ancestors, our kings, and our leaders previously did in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem. For then we had plenty of food, were well-off, and had no troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18«Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, har vi manglet alt og blitt ødelagt av sverd og hungersnød.»
19«Da vi brente røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, lagde vi da ikke kaker for å tilbe henne og utgyte drikkoffer til henne i fravær av våre menn?»
20Da sa Jeremia til alle, menn og kvinner, til alle de som hadde gitt ham det svaret:
21«Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
22«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
23«Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, og ikke har adlydt hans røst, eller vandret etter hans lov, bud og vitnesbyrd, har dette onde rammet dere, slik det er den dag.»
24Videre sa Jeremia til alle, både menn og kvinner: «Hør Herrens ord, alle i Juda som bor i Egypt.»
25«Slik sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Dere og deres hustruer har med både ord og handling innfridd løftene deres, ved å si: ‘Vi skal uten tvil holde vårt løfte om å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne.’»
15Da svarte alle mennene, som visste at deres hustruer hadde brent røkelse til andre guder, og alle kvinnene som sto der vitne, en stor skare – ja, alle de som bodde i Egypt, i Pathros – til Jeremia og sa:
16«Når det gjelder ordet du har talt til oss i HERRENS navn, vil vi ikke høre på deg.»
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
18Barna samler ved, fedrene tenner ilden, og kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmelens dronning og for å helle ut drikkoffer til andre guder, for å fremprovosere min vrede.
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot dommerne som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har rammet Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har alt dette ondt rammet oss; likevel vendte vi oss ikke til Herren, vår Gud, i bønn for å vende om fra våre synder og fatte din sannhet.
14Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.
5Så sa de til ham: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, dersom vi ikke adlyder alt det Herren, din Gud, sender deg for å formidle til oss.»
6Enten det blir godt eller ondt, vil vi adlyde stemmen til Herren, vår Gud, som du er sendt av, slik at det skal gå oss vel.
17Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
13Og husene i Jerusalem, liksom husene til Juda-kongene, skal bli urene som Tophet, på grunn av alle husene hvis tak de har ofret røkelse på til himmelens hærskarer og har utgytt drikkoffer til andre guder.
5Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
6Derfor har min vrede og harme blitt utøst og tent over Judas byer og Jerusalems gater; de er nå ødelagte og øde, slik de er den dag.
7Derfor sier nå HERRENS hærskarer, Israels Gud: Hvorfor begår dere denne store ondskapen mot dere selv, ved å fjerne menn og kvinner, barn og småbarn fra Juda slik at ingen skal være igjen?
8Fordi dere fremkaller min vrede med verkene i deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har bosatt dere, for å utrydde dere selv og for at dere skal bli en forbannelse og en vanære blant alle jordens folkeslag?
9Har dere glemt ondskapen til deres fedre, ondskapen til Judas konger, ondskapen til deres hustruer, samt deres egen ondskap og ondskapen til deres hustruer, som ble utøvd i Judas land og på Jerusalems gater?
3På grunn av den ondskap de har utøvd for å gjøre meg sint, ved at de gikk til å brenne røkelse og tilbe andre guder, som de ikke kjente – verken de, dere eller deres fedre.
16Og jeg skal tale mine dommer over dem for all den ondskapen de har vist, for de har forlatt meg, brent røkelse til andre guder og tilbedt det som deres egne hender har skapt.
23om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det!
16«Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ødeleggelse over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som kongen av Juda leste.»
17«Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, for å provosere meg til sinne med alle sine gjerninger, vil min vrede bli vekket mot dette stedet og ikke kunne stilles.»
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
14«og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal oppleve krig, ikke høre trompetens lyd, og ikke sulte etter brød; der skal vi bo,»
15da sier Herren Sebaot, Israels Gud: «Hør nå mitt ord, dere gjenværende av Juda! Om dere fullstendig bestemmer dere for å dra til Egypt og søke bolig der,
24«Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over alle som bor her, med alle forbannelsene som står skrevet i boken som de leste for Juda-kongen.»
25«Fordi de har forlatt meg og ofret røykelse til andre guder for å provosere meg med alt som deres hender har skapt, skal min vrede utøses over dette stedet og aldri bli slukket.»
36Og nå sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overleveres til Babylon-kongen med sverd, hungersnød og pest:
13«Gå ut og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss, fordi våre fedre ikke lyttet til ordene i denne boken og fulgte alt som er skrevet om oss.»
12Da vil byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de guder til hvem de ofrer røkelse, men de vil slet ikke redde dem i deres nød.
18Nemlig Jerusalem og Juda byene, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ødemark, et forbløffende syn, et sisp og en forbannelse – slik som det er i dag;
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
7De har også stengt portens dører og slukket lampene, og de har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
9For se, våre fedre har falt ved sverdet, og våre sønner, døtre og koner er nå tatt til fange på grunn av dette.
34Verken våre konger, prinsene, prester eller fedre har holdt din lov eller hørt etter dine bud og dine vitnesbyrd, som du uttalte mot dem.
37Og dette landet gir stor inntekt til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder; de har også makt over våre kropper og vår husstand etter eget forgodtbefinnende, og vi er i stor nød.
14Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?
29«Khaldæerne, de som kjemper mot denne byen, skal komme og sette ild til den og brenne den ned, sammen med husene der, hvor de har ofret røkelse til Baal og utøst drikkeofringer til andre guder, for å utløse min vrede.»
10Men vi har bodd i telt, og vi har adlydt og handlet etter alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
12De svarte: 'Vi skal gjenopprette alt og kreve ingenting av dem; vi vil gjøre som du sier.' Deretter kalte jeg til meg prestene og lot dem avlegge en ed om å holde dette løftet.
21«Gå og spør Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda om ordene i den funne boken, for Herrens vrede mot oss er stor fordi fedrene våre ikke har holdt Herrens ord slik alt står skrevet i denne boken.»
14Siden vi mottar støtte fra kongens hoff, og det var uakseptabelt for oss å få se kongens vanære, har vi derfor sendt dette og bekreftet det for ham;