Jeremia 50:12
Din mor skal bli dypt forlegen, og den som bar deg, skal skamme seg. Se, de ytterste nasjoner skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
Din mor skal bli dypt forlegen, og den som bar deg, skal skamme seg. Se, de ytterste nasjoner skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
skal deres mor bli dypt til skamme; hun som fødte dere, skal skamme seg. Se, den sist i rekken av folkene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken.
Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark.
Deres mor er storlig til skamme, hun som fødte dere, er vanæret. Se, den siste blant folkene er hun – en ørken, et tørt land og en ødemark.
Deres mor skal bli skamfull; den som fødte dere, skal bli vanæret. Se, hun skal bli den minste blant folkene, en ødemark, tørt land og villmark.
skal deres mor bli skamfull, hun som bar dere, skal bli ydmyket: se, den bakerste av nasjonene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken.
Deres mor skal bli dypt forvirret; hun som bar dere skal bli skamfull: se, de ytterste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land, og en ørken.
Deres mor skal bli dypt til skamme, hun som fødte dem, skal bli skamfull. Se, hun blir den siste av nasjonene, ørken, tørt land og øde mark.
Deres mor er helt skamfull, hun som fødte dem, er skamferd, se, hun er blitt den minste av folkene, en gold ørken.
Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
Deres mor skal bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, den siste av nasjonene skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
Deres mor skal bli til skamme, hun som fødte dere, skal bli ydmyket. Se, hun er den minste blant folkene, en ørken, en øde og tørr landstripe.
your mother will be greatly ashamed; she who bore you will be disgraced. Behold, she will become the least of the nations—a wilderness, a dry and arid land.
skal deres mor bli dypt skamfull; hun som fødte dere, skal skamme seg. Se, hun skal bli den siste blant folkene, en ødemark, ørken og villmark.
Eders Moder er saare beskjæmmet, hun, som fødte eder, er bleven tilskamme; see, (hun er bleven) det Sidste af Hedningerne, en Ørk, et tørt (Sted) og en øde Mark.
Your mother shall be sore confounded; she that bare you shall be ashamed: behold, the hindermost of the nations shall be a wilderness, a dry land, and a desert.
skal deres mor bli fullstendig til skamme; hun som fødte dere, skal bli hengt med skam: se, den bakerste delen av nasjonene skal bli en ørken, et tørt land og en villmark.
Your mother shall be greatly ashamed; she that bore you shall be confounded: behold, the hindermost of the nations shall be a wilderness, a dry land, and a desert.
skal deres mor bli skuffet grundig; hun som fødte dere, skal bli forvirret: se, hun skal være den minste av nasjonene, en ødemark, et tørt land, og en ørken.
er deres mor blitt skamfull, hun som fødte dere er forvirret. Se, den bakerste av folkene er blitt en ørken, et tørt land og en ødemark.
deres mor skal bli fullstendig til skamme; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, hun skal bli den bakerste av nasjonene, en ørken, et tørt land, og en ødemark.
Deres mor skal bli til skamme; hun som fødte dere skal bli foraktet: se, hun skal bli den siste av nasjonene, et ødelagt sted, et tørt og ufruktbart land.
your mother shall be utterly put to shame; she that bare you shall be confounded: behold, she shall be the hindermost of the nations, a wilderness, a dry land, and a desert.
Your mother shall be sore confounded; she that bare you shall be ashamed: behold, the hindermost of the nations shall be a wilderness, a dry land, and a desert.
Youre mothers shalbe sore confounded, and they that bare you, shal come to shame. She shall be the leest set by amonge the nacions, vyode, waist, & dried vp.
Therefore your mother shall bee sore confounded, and she that bare you, shall be ashamed: beholde, the vttermost of the nations shalbe a desert, a drie land, and a wildernes.
Your mothers shalbe sore confounded, and they that bare you shall come to shame, she shalbe the least set by among the nations, voyde, wasted, & dryed vp.
Your mother shall be sore confounded; she that bare you shall be ashamed: behold, the hindermost of the nations [shall be] a wilderness, a dry land, and a desert.
your mother shall be utterly disappointed; she who bore you shall be confounded: behold, she shall be the least of the nations, a wilderness, a dry land, and a desert.
Ashamed hath been your mother greatly, Confounded hath she been that bare you, Lo, the hindermost of nations `is' a wilderness, A dry land, and a desert.
your mother shall be utterly put to shame; she that bare you shall be confounded: behold, she shall be the hindermost of the nations, a wilderness, a dry land, and a desert.
your mother shall be utterly put to shame; she that bare you shall be confounded: behold, she shall be the hindermost of the nations, a wilderness, a dry land, and a desert.
Your mother will be put to shame; she who gave you birth will be looked down on: see, she will be the last of the nations, a waste place, a dry and unwatered land.
your mother shall be utterly disappointed; she who bore you shall be confounded: behold, she shall be the least of the nations, a wilderness, a dry land, and a desert.
But Babylonia will be put to great shame. The land where you were born will be disgraced. Indeed, Babylonia will become the least important of all nations. It will become a dry and barren desert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13På grunn av Herrens vrede skal den ikke være bebodd, men fullstendig øde; enhver som ferdes forbi Babylon, skal bli forbløffet og spotte over alle hennes plager.
54Slik at du kan bære din egen skam og bli forlegen over alt du har gjort, for du har vært en trøst for dem.
9Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
18Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.
19Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
20Dine sønner har sviktet; de ligger først i gatene, som en vill okse fanget i et nett. De er fylt av HERRENS vrede, din Guds irettesettelse.
44Se, alle som benytter ordspråk vil bruke dette ordspråket mot deg: Som mor, så er datteren hennes.
45Du er din mors datter, en som forakter sin ektemann og sine barn; du er også søster til dine søstre, som foraktet sine ektemenn og sine barn. Din mor var hittitt, og din far amoritt.
26Og jeg vil utvise deg og din mor, som fødte deg, til et fremmed land der dere ikke ble født, og der skal dere dø.
11For dere gledet dere og jublet, dere ødeleggere av min arv, for dere har blitt fete som kalver på beite og brølt som okser;
3Ellers skulle jeg kaste henne naken, stille henne som på den dagen hun ble født, gjøre henne til en øde ørken, sette henne som et uttørket land og drepe henne av tørst.
14Derfor skal det oppstå et opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Betharbel på slagmarken; moderen ble knust i stykker over sine barn.
10Din mor er som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene; hun var fruktbar og full av grener på grunn av mange kilder.
14Dessuten vil jeg gjøre deg øde og til en vanære blant nasjonene som omgir deg, foran alle som passerer.
19For ditt ødelagte land og dine øde områder skal nå være for trangt på grunn av beboerne, og de som en gang tok deg i besittelse, skal være langt borte.
16De vandrer for å gjøre landet deres øde og til et sted for evig forbandelse; enhver som passerer der, skal bli forbauset og riste på hodet.
22Vinden vil ødelegge alle dine hyrder, og dine elskere skal bli tatt til fange. Da vil du virkelig skamme deg og bli ydmyket for alt ditt onde.
23Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid.
40Jeg vil påføre dere en evig skamme og en varig vanære som aldri skal glemmes.
4Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
5Derfor skal du falle om dagen, og profeten skal også falle med deg om natten, og jeg vil ødelegge din mor.
57og mot den minste av hennes barn som kommer ut mellom hennes ben, og mot hennes øvrige barn, for i nød og trengsel under beleiringen, når dine fiender vil plage deg ved dine porter, skal hun måtte innta dem.
24Egypts datter skal bli til skamme, og hun skal bli overgitt til folket i nord.
10Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
11Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
5Se, jeg er imot deg, sier HERRENS hær, og jeg vil blotte dine skjørt slik at de vender mot ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
37Da skal du bli et under, et ordspråk og et hån blant alle de folkeslagene HERREN fører deg til.
17Dine barn skal skynde seg, og dine ødeleggere – de som gjorde deg øde – skal forlate deg.
2Si: Hva er din mor? En løvinne, som hvilte blant løver og oppdro sine unger blant unge løver.
5For deres mor har vært utuktig; hun som bar dem, har handlet skammelig, for hun sa: 'Jeg skal følge etter mine elskere, som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.'
5Nære som fjerne skal håne deg, du som bærer slik skam og elendighet.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
57Før din ondskap ble oppdaget – slik som da du vanæret datter av Syria og alle de omkringliggende, filisternes døtre, som forakter deg overalt.
58Du har båret din skamløse utroskap og dine avskyeligheter, sier HERREN.
15For se, jeg skal gjøre deg liten blant hedningene og foraktet blant menneskene.
23Konger skal bli som fosterfedre for deg, og deres dronninger som ammende mødre. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet fra dine føtter, og du skal da vite at jeg er Herren, for de som venter på meg, skal ikke skamme seg.
29For de skal skamme seg over eikene dere har begjært, og dere skal forlegnes over hagene dere har valgt.
24For skammen har oppslukt arbeidet til våre fedre siden vår ungdom – deres flokker, deres husdyr, deres sønner og deres døtre.
26«Derfor vil jeg avdekke dine skjørt for ditt ansikt, så din skam kan vise seg.»
43Hennes byer er øde, et tørt og ødslig land, en ørken hvor ingen bor, og der ingen menneske ferdes.
5De skammet seg alle over et folk som verken kunne være til nytte eller hjelp, men bare en skam og en forakt.
3For fra nord kommer et folk mot henne, et folk som skal gjøre hennes land øde og ubeboelig; både mennesker og dyr skal forlate den.
15For selv om du var forlatt og hatet, slik at ingen ville gå gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange generasjoner.
16Nasjonene skal se og bli forbløffet over all deres makt; de skal legge hånden over munnen, og ørene deres skal bli døve.
13Moab skal skamme seg over Chemosh, slik Israels hus skammet seg over Bethel, deres styrke.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?
38En tørke rammer hennes vann, og de skal tørke opp, for dette er et land med utskårne bilder, og de er opphengt i sine avguder.
5Ingen tok deg medlidenhet for å utføre disse handlingene, for å vise deg barmhjertighet; du ble kastet ut på åpen mark, blottet, den dag du ble født.
32Jeg vil gjøre landet til ødemark, og fiendene som bor der, skal undres over dette.