Esekiel 16:5
Ingen tok deg medlidenhet for å utføre disse handlingene, for å vise deg barmhjertighet; du ble kastet ut på åpen mark, blottet, den dag du ble født.
Ingen tok deg medlidenhet for å utføre disse handlingene, for å vise deg barmhjertighet; du ble kastet ut på åpen mark, blottet, den dag du ble født.
Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
Ingen så på deg med medlidenhet og gjorde noe av dette for deg av medfølelse. Du ble kastet ut på det åpne feltet i avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen viste medlidenhet med deg; ingen gjorde noe av disse tingene for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi ingen brydde seg om deg, på dagen du ble født.
Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født.
Ingen øye hadde medynk med deg for å gjøre noe av dette for deg, for å ha medfølelse med deg; men du ble kastet bort på åpen mark, til avsky for ditt utseende, den dagen du ble født.
Ingen øyne viste deg medlidenhet slik at de kunne gjøre noe av dette for deg, ingen syntes synd på deg; du ble kastet ut på marken, fordi man foraktet deg den dagen du ble født.
Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.
No eye looked on you with pity to do any of these things for you, out of compassion. Instead, you were thrown out into the open field, for you were despised on the day you were born.
Ingen øynene syntes synd på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, for å vise deg medlidenhet. Du ble kastet ut på åpne marken, foraktet på dagen du ble født.
Intet Øie ynkedes over dig at gjøre dig noget af dette, at forbarme sig over dig; og du var kastet paa Marken; (saa) væmmedes man ved din Sjæl paa den Dag, du blev født.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen hadde medfølelse med deg eller gjorde noe av dette for deg. Ingen forbarmet seg over deg, men du ble kastet ut i åkeren, til avsky for din person, den dagen du ble født.
No eye pitied you, to do any of these things for you, to have compassion upon you; but you were cast out into the open field, to the loathing of your person, on the day you were born.
Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg til å gjøre noe av dette for deg. Ingen syntes synd på deg, men du ble kastet ut på marken i avsky, den dagen du ble født.
Ingen lot blikket fylles av medynk for å gjøre noe slikt for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi man hadde avsky for din person, den dagen du ble født.
Ingen så med medfølelse på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, eller være snill mot deg; men du ble kastet ut på åpen mark, for ditt liv ble hatet på den tiden du ble født.
No eye{H5869} pitied{H2347} thee, to do{H6213} any{H259} of these things unto thee, to have compassion{H2550} upon thee; but thou wast cast out{H7993} in the open{H6440} field,{H7704} for that thy person{H5315} was abhorred,{H1604} in the day{H3117} that thou wast born.{H3205}
None eye{H5869} pitied{H2347}{(H8804)} thee, to do{H6213}{(H8800)} any{H259} of these unto thee, to have compassion{H2550}{(H8800)} upon thee; but thou wast cast out{H7993}{(H8714)} in the open{H6440} field{H7704}, to the lothing{H1604} of thy person{H5315}, in the day{H3117} that thou wast born{H3205}{(H8715)}.
No man regarded the so moch, as to do eny of these thinges for ye, or to shewe the soch fauoure, but thou wast vtterly cast out vpon ye felde, yee despised wast thou in the daye of thy byrth.
None eye pitied thee to do any of these vnto thee, for to haue compassion vpon thee, but thou wast cast out in the open fielde to the contempt of thy person in ye day that thou wast borne.
No eye pitied thee to do any of these thinges for thee, for to haue compassion vpon thee: but thou wast vtterly cast out vpon the fielde in contempt of thy person in the day of thy byrth.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye hath had pity on thee, to do to thee any of these, To have compassion on thee, And thou art cast on the face of the field, With loathing of thy person. In the day thou hast been born -- thou!
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye had pity on you to do any of these things to you or to be kind to you; but you were put out into the open country, because your life was hated at the time of your birth.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye took pity on you to do even one of these things for you to spare you; you were thrown out into the open field because you were detested on the day you were born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Si: Slik taler HERREN Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og ditt fødested kommer fra Kanaan; din far var en amoritt, og din mor en hittitt.
4 Når det gjelder din fødsel, ble ikke din navle skåret den dag du ble født, og du ble heller ikke vasket med vann for å pleie deg; du ble verken saltet eller svøpt inn.
6 Da jeg gikk forbi deg og så at du var forurenset av ditt eget blod, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg ropte til deg, mens du var midt i ditt blod: Lev!
7 Jeg lot deg vokse som markens knopp, og du økte og ble stor, og du ble prydet med praktfulle smykker: Dine bryster ble formet, og ditt hår begynte å gro, mens du en gang var naken og utildekket.
22 Og midt i alle dine avskyeligheter og horhandlinger har du ikke erindret dine ungdomsdager, da du var naken og blottet og forurenset av ditt eget blod.
23 Og etter alt din ondskap skjedde det – vei, vei over deg! – sier HERREN Gud.
18 Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.
19 Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
26 Og jeg vil utvise deg og din mor, som fødte deg, til et fremmed land der dere ikke ble født, og der skal dere dø.
8 Ja, du hørte dem ikke, ja, du kjente dem ikke, helt siden øret ditt var lukket; for jeg visste at du ville handle forrædersk, og at du allerede fra din fødsel ble kalt en overtreders.
12 For slik sier HERREN: «Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er dypt.»
13 Det finnes ingen til å kjempe din sak, så du kan få dine sår leget; du har ingen helbredende midler.
14 Alle dine kjære har glemt deg; de søker ikke etter deg, for jeg har såret deg med et fiendes sår, med straffen fra en nådeløs, på grunn av dine mange overtramp – for dine synder har blitt tallrike.
15 Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.
18 Hvorfor tok du meg ut av morslivet? Å, om jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øyne hadde sett meg!
19 Men du er kastet ut av din grav som en forhatelig gren, og som klærne til dem som er drept, gjennomboret av et sverd, og som havner ved gropens steiner – et lik tråkket ned under føtter.
20 Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; ugudernes ætt skal aldri oppnå heder.
9 Men du er den som tok meg ut av livmoren; da jeg hvilte ved min mors bryst, fylte du meg med håp.
10 Fra min fødsel ble jeg overlatt til deg; du har vært min Gud helt fra min mors mage.
16 Eller som et uoppdaget, for tidlig født barn, som spedbarn som aldri fikk se lyset.
5 For hvem vil ha medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller gå bort og spørre hvordan du har det?
17 For han tok ikke mitt liv fra livmoren, for at min mor skulle hatt meg som sin grav, og at hennes liv skulle vært fri for meg.
18 Hvorfor kom jeg så ut av livmoren og ble dømt til slit og sorg, slik at mine dager skulle bli fortært av skam?
7 I deg har de angrepet far og mor, og midt i deg har de undertrykt fremmede, samt plaget de foreldreløse og enkene.
14 Forbannet være den dag jeg ble født; la ikke den dag min mor fødte meg være velsignet.
11 På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?
21 Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
22 Du har samlet mine rædsler som på en høytidelig dag, slik at på Herrens vrede ingen rømte eller overlevde; de jeg svøpte inn og oppdro, har min fiende fortært.
9 Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født her, om mødrene som fødte dem, og om fedrene som unnfanget dem i dette land:
16 Dine øyne fikk se mitt ufullkomne vesen, og alle mine lemmer var nedskrevet i din bok før de ennå fantes.
15 For selv om du var forlatt og hatet, slik at ingen ville gå gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange generasjoner.
12 Din mor skal bli dypt forlegen, og den som bar deg, skal skamme seg. Se, de ytterste nasjoner skal bli en ødemark, et tørt land og en ørken.
5 De som en gang spiste med delikatesse, ligger nå forlatt i gatene; de som ble oppdratt i skarlagen, har blitt forvandlet til møkkhauger.
57 Før din ondskap ble oppdaget – slik som da du vanæret datter av Syria og alle de omkringliggende, filisternes døtre, som forakter deg overalt.
58 Du har båret din skamløse utroskap og dine avskyeligheter, sier HERREN.
3 Ellers skulle jeg kaste henne naken, stille henne som på den dagen hun ble født, gjøre henne til en øde ørken, sette henne som et uttørket land og drepe henne av tørst.
4 Jeg vil heller ikke vise barmhjertighet mot hennes barn, for de er utuktens barn.
6 Og jeg vil kaste avskyelig urenhet over deg, gjøre deg lav og utstille deg som et blikkfang.
10 For den lukket ikke dørene til min mors livmor, og skjulte ikke sorgen fra mine øyne.
11 Hvorfor døde jeg ikke allerede i livmoren? Hvorfor avla jeg ikke ånden da jeg kom ut?
5 Se, jeg ble formet i urett, og i synd ble jeg undfanget av min mor.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.
36 Slik sier HERREN Gud: Fordi din urenhet er utgytt, og din nøgenhet er avslørt gjennom dine horverk med dine elskere, og med alle avgudene knyttet til dine avskyeligheter, samt ved blodet av dine barn som du ga dem;
18 Din vei og dine handlinger har brakt dette over deg; dette er din ondskap – den er bitter og har festet sitt preg på ditt hjerte.
13 For du har tatt vare på mine nyrer; du omsluttet meg da jeg ennå var i min mors liv.
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; og før du kom ut fra mors liv, helliget jeg deg og utpekte deg til å være en profet for folkeslagene.
4 Mitt øye vil ikke spare deg, og jeg vil ikke vise barmhjertighet; jeg vil gjengjelde dine handlinger mot deg, og dine vanhelligelser skal være midt i deg, slik at dere lærer å kjenne at jeg er Herren.
45 Du har gjort oss til søppel og avfall midt blant folket.