Josva 18:3
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua{H3091} said{H559} unto the children{H1121} of Israel,{H3478} How long are ye slack{H7503} to go{H935} in to possess{H3423} the land,{H776} which Jehovah,{H3068} the God{H430} of your fathers,{H1} hath given{H5414} you?
And Joshua{H3091} said{H559}{(H8799)} unto the children{H1121} of Israel{H3478}, How long are ye slack{H7503}{(H8693)} to go{H935}{(H8800)} to possess{H3423}{(H8800)} the land{H776}, which the LORD{H3068} God{H430} of your fathers{H1} hath given{H5414}{(H8804)} you?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå var Josva gammel og skrøpelig i årene, og Herren sa til ham: Du er gammel og skrøpelig, men det er fortsatt et stort landområde som skal erves.
8 Se, jeg har stilt landet framfor dere: gå inn og erobr det landet som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
9 De svarte: «Kom igjen, la oss angripe dem! Vi har sett landet og se, det er meget godt. Hva venter dere på? Ikke nøl med å gå inn og ta landet i besittelse.»
21 Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.
2 Og blant Israels barn var det igjen syv stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
15 Inntil Herren har gitt deres brødre den samme hvile som han har gitt dere, og de også har ervervet landet som Herren, deres Gud, gir dem, da skal dere vende tilbake til deres eie og nyte det, det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
18 Den gangen befalte jeg dere og sa: 'Herren, deres Gud, har gitt dere dette landet til å eie. Dere skal krysse elven bevæpnet foran deres brødre, Israels barn, alle som er egnet til kamp.'
10 Deretter befalte Josva folkets ledere og sa:
11 Gå gjennom hæren og gi folket beskjed: 'Forbered matforsyninger, for innen tre dager skal dere krysse denne Jordan for å innta landet som Herren, deres Gud, gir dere til besittelse.'
12 Og til Reubenittene, Gadittene og til halvparten av Manasses stamme talte Josva og sa:
13 Husker dere ordet som Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: 'Herren, deres Gud, har gitt dere hvile og dette landet'?
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå inn der; oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å arve det.
39 Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
31 For dere skal krysse Jordan for å erobre det landet HERREN, deres Gud, gir dere, og dere skal erobre det og bo der.
7 Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
7 Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
23 Så tok Josva hele dette landet, i henhold til alt det Herren hadde sagt til Mose; og Josva ga det som arv til Israel etter deres slektskifter. Og landet fikk fred etter krigen.
3 Herren din Gud vil gå foran deg, og han vil ødelegge disse nasjonene foran deg, slik at du skal erobre dem; og Joshua skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
28 Men gi oppdrag til Joshua, oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå i spissen for dette folket og sørge for at de arver landet du skal se.
9 Og Josva sa til Israels barn: 'Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.'
4 Utpek derfor tre menn fra hver stamme, så sender jeg dem. De skal gå ut i landet, kartlegge det etter deres arv, og deretter komme tilbake til meg.
20 Inntil Herren har gitt hvile til deres brødre, så vel som til dere, og inntil de også har ervervet landet som Herren, deres Gud, har gitt dem på den andre siden av Jordan, skal hver enkelt vende tilbake til den eiendom jeg har gitt dere.
21 Den gangen befalte jeg Joshua og sa: 'Du har sett alt som Herren, deres Gud, har gjort mot disse to kongene; slik skal Herren virke mot alle de kongedømmene du krysser over.'
6 Da Josva lot folket gå videre, dro Israels barn hver til sitt arveland for å eie landet.
53 Dere skal kaste de innfødte ut av landet og bo der, for jeg har gitt dere landet som arv.
1 Og dette er landene som israelittene arvet i Kanaans land, som presten Eleazar, Josva, Noens sønn, og lederne for stammefedrene til israelittene delte ut som arv til dem.
6 Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til arv for dette folket, slik jeg sverget deres fedre å gi dem.
2 Moses, min tjener, er død. Derfor, reis deg og kryss denne Jordan sammen med hele folket til det landet jeg nå gir dem, det vil si til Israels barn.
3 Hvert sted hvor din fot trår, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses.
4 Men nå har Herren deres Gud gitt deres brødre den hvile han lovte dem. Gå derfor tilbake, vend til deres telt og til det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere, på den andre siden av Jordan.
11 Da sa HERREN til meg: «Stå opp, og bege deg foran folket, slik at de kan gå inn og erobre landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.»
24 Så gikk barna inn og tok landet, og du underla folkeslagene i det, kanaanittene, for deres skyld, og ga dem i deres hender – både kongene og resten av folket – slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
9 For dere har ennå ikke kommet til den hvile og arv som HERREN, deres Gud, gir dere.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
22 «…og gjort landet underdanig for HERREN, da skal dere vende tilbake og stå uskyldige for HERREN og for Israel, og dette landet skal bli deres eiendom for Herrens å syn.»
23 Han ga også beskjeden til Joshua, Nuns sønn, og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg vil være med deg.
1 Og det skjedde lang tid etter at HERREN hadde gitt Israel hvile fra alle deres fiender rundt omkring, at Joshua ble gammel og tynget av sin alder.
23 Nå har Herren, Israels Gud, forvist amorittene fra sitt folk. Skal du da erobre det?
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg i dag befaler dere, slik at dere blir sterke og går inn for å erobre landet dere skal arve.
9 Og for at dere skal få leve lenge i det landet som HERREN sverget til deres fedre å gi dem og deres etterkommere, et land som flyter over av melk og honning.
43 Herren ga Israel alt landet han hadde sverget å gi deres fedre; og de erobret det og bosatte seg der.
8 Mennene reiste da og dro videre, og Josva befalte de som skulle kartlegge landet: «Gå ut, vandre gjennom landet, kartlegg det, og kom tilbake til meg, så jeg her kan kaste lodd for dere foran HERREN i Shiloh.»
51 Si til Israels barn: Når dere har krysset Jordan inn i Kanaan,
5 Det er ikke for din rettferdighet eller for det rene hjertet du inntar deres land, men for ondskapen til disse nasjonene, som HERREN din Gud fordriver dem, slik at han kan oppfylle sitt løfte han avla til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10 Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»