Josva 13:1
Nå var Josva gammel og skrøpelig i årene, og Herren sa til ham: Du er gammel og skrøpelig, men det er fortsatt et stort landområde som skal erves.
Nå var Josva gammel og skrøpelig i årene, og Herren sa til ham: Du er gammel og skrøpelig, men det er fortsatt et stort landområde som skal erves.
Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.
Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.
Josva var nå gammel, opp i årene. Herren sa til ham: 'Du har blitt gammel, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å erobre.'
Nå var Josva gammel og langt ute i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt ute i årene, men det er fortsatt veldig mye land som gjenstår å innta.
Nå var Joshua gammel og skrøpelig; og Herren sa til ham: Du er gammel og nedbrutt, og det gjenstår fortsatt mye land som skal tas i eie.
Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Josva var blitt gammel og var kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og er kommet langt opp i årene, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å innta."
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Da Josva var blitt gammel og aldrende, sa Herren til ham: Du er blitt gammel, men det er fortsatt mye land igjen å erobre.
Now Joshua had become old and advanced in years, and the LORD said to him, "You are old and advanced in years, and much of the land remains to be taken over."
Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Og Josva var gammel, han var kommen tilaars, og Herren sagde til ham: Du er gammel, du er kommen tilaars, og der er saare meget af Landet blevet tilovers at indtage til Eiendom.
Now hua was old and stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old and stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
Now Joshua was old and advanced in years; and the LORD said to him, You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
Nå var Josva gammel og godt oppe i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og godt oppe i årene, og det gjenstår ennå mye land å innta.
Josva var blitt gammel og langt oppe i årene, og Herren sa til ham: «Du er blitt gammel og langt oppe i årene, men mye land er ennå ikke inntatt.
Nå var Josva gammel og høy i alder, og Herren sa til ham: Du er gammel og godt opp i årene, og det er fortsatt mye land igjen å innta.
Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
Now Joshua{H3091} was old{H2204} and well stricken{H935} in years;{H3117} and Jehovah{H3068} said{H559} unto him, Thou art old{H2204} and well stricken{H935} in years,{H3117} and there remaineth{H7604} yet very{H3966} much{H7235} land{H776} to be possessed.{H3423}
Now Joshua{H3091} was old{H2204}{(H8804)} and stricken{H935}{(H8804)} in years{H3117}; and the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto him, Thou art old{H2204}{(H8804)} and stricken{H935}{(H8804)} in years{H3117}, and there remaineth{H7604}{(H8738)} yet very{H3966} much{H7235}{(H8687)} land{H776} to be possessed{H3423}{(H8800)}.
Now whan Iosua was olde and wel stricken in age, the LORDE sayde vnto him: Thou art olde & well aged,
Nowe when Ioshua was olde, and striken in yeeres, the Lord said vnto him, Thou art olde and growen in age, and there remaineth exceeding much land to be possessed:
Iosuah was olde, and stricken in yeres, and the Lorde sayde vnto him: Thou art olde, and stricken in yeres, and there remaineth yet exceeding muche lande to be possessed.
¶ Now Joshua was old [and] stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old [and] stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Yahweh said to him, You are old and well stricken in years, and there remains yet very much land to be possessed.
And Joshua is old, entering into days, and Jehovah saith unto him, `Thou hast become aged, thou hast entered into days; as to the land, very much hath been left to possess.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and full of years; and the Lord said to him, You are old and full of years, and there is still very much land to be taken.
Now Joshua was old and well advanced in years. Yahweh said to him, "You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
The Lord Speaks to Joshua When Joshua was very old, the LORD told him,“You are very old, and a great deal of land remains to be conquered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og det skjedde lang tid etter at HERREN hadde gitt Israel hvile fra alle deres fiender rundt omkring, at Joshua ble gammel og tynget av sin alder.
2 Da kalte Joshua inn alle israelittene, deres eldste, ledere, dommere og tjenere, og sa til dem: 'Jeg er gammel og tynget av min alder.'
2 Dette er landet som fortsatt gjenstår: alle filistenes grenser og hele Geshur.
2 Og blant Israels barn var det igjen syv stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
3 Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
11 Gå gjennom hæren og gi folket beskjed: 'Forbered matforsyninger, for innen tre dager skal dere krysse denne Jordan for å innta landet som Herren, deres Gud, gir dere til besittelse.'
12 Og til Reubenittene, Gadittene og til halvparten av Manasses stamme talte Josva og sa:
13 Husker dere ordet som Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: 'Herren, deres Gud, har gitt dere hvile og dette landet'?
28 Men gi oppdrag til Joshua, oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå i spissen for dette folket og sørge for at de arver landet du skal se.
7 Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
2 Han sa til dem: I dag er jeg 120 år gammel, og jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn; Herren har også sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
3 Herren din Gud vil gå foran deg, og han vil ødelegge disse nasjonene foran deg, slik at du skal erobre dem; og Joshua skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå inn der; oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å arve det.
39 Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
1 Etter at Moses, Herrens tjener, døde, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
2 Moses, min tjener, er død. Derfor, reis deg og kryss denne Jordan sammen med hele folket til det landet jeg nå gir dem, det vil si til Israels barn.
23 Så tok Josva hele dette landet, i henhold til alt det Herren hadde sagt til Mose; og Josva ga det som arv til Israel etter deres slektskifter. Og landet fikk fred etter krigen.
7 Folkets tjeneste for Herren varte gjennom Josvas levetid og også gjennom de eldste som overlevde ham – de som hadde sett alle de store gjerningene Herren gjorde for Israel.
8 Josva, Nuns sønn og Herrens tjener, døde i en alder av hundre og ti år.
15 Inntil Herren har gitt deres brødre den samme hvile som han har gitt dere, og de også har ervervet landet som Herren, deres Gud, gir dem, da skal dere vende tilbake til deres eie og nyte det, det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
23 Han ga også beskjeden til Joshua, Nuns sønn, og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg vil være med deg.
15 Og HERREN talte til Josva og sa:
31 For dere skal krysse Jordan for å erobre det landet HERREN, deres Gud, gir dere, og dere skal erobre det og bo der.
1 Og det skjedde at da alt folket var trygt over Jordan, talte HERREN til Josva og sa:
22 Jeg skulle derimot dø i dette landet; jeg skal ikke komme over Jordan, men dere skal gå over og erfare det gode landet.
6 Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til arv for dette folket, slik jeg sverget deres fedre å gi dem.
1 Og dette er landene som israelittene arvet i Kanaans land, som presten Eleazar, Josva, Noens sønn, og lederne for stammefedrene til israelittene delte ut som arv til dem.
1 Herren talte også til Josva og sa:
21 Den gangen befalte jeg Joshua og sa: 'Du har sett alt som Herren, deres Gud, har gjort mot disse to kongene; slik skal Herren virke mot alle de kongedømmene du krysser over.'
29 Etter alt dette skjedde det at Joshua, Nuns sønn og Herrens tjener, døde i en alder av hundre og ti år.
14 Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg, og du skal dø. Kall på Joshua og møt meg i menighetens telt, så jeg kan gi ham en befaling. Moses og Joshua gikk derfor og møtte i menighetens telt.
1 Hør, Israel: I dag skal dere krysse Jordan for å innta land befolket av folkeslag som er større og mektigere enn dere selv, med byer store og beleiret helt mot himmelen.
15 Som Herren hadde befalt Mose, sin tjener, slik befalte Mose Josva, og slik gjorde Josva; han lot ingenting forbli ufullført av alt det Herren hadde befalt Mose.
16 Så tok Josva alt det landet – åsene, den sørlige delen, hele Goshen, dalen, sletten, Israels fjell og den tilhørende dalen –
49 Da de var ferdige med å dele landet etter grensene for deres arv, ga Israels barn et arv til Jeshua, Nuns sønn, blant dem.
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg i dag befaler dere, slik at dere blir sterke og går inn for å erobre landet dere skal arve.
8 Se, jeg har stilt landet framfor dere: gå inn og erobr det landet som Herren sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
2 Og HERREN sa til Josva: «Se, jeg har gitt deg Jeriko, dens konge og de tapre helter.»
51 Si til Israels barn: Når dere har krysset Jordan inn i Kanaan,
18 Den gangen befalte jeg dere og sa: 'Herren, deres Gud, har gitt dere dette landet til å eie. Dere skal krysse elven bevæpnet foran deres brødre, Israels barn, alle som er egnet til kamp.'