Judas 1:9
Men erkeengelen Mikael, da han kjempet mot djevelen om Moses’ legeme, våget ikke fremsette en beskyldning mot ham, men sa: 'Herren irettesett deg!'
Men erkeengelen Mikael, da han kjempet mot djevelen om Moses’ legeme, våget ikke fremsette en beskyldning mot ham, men sa: 'Herren irettesett deg!'
Men erkeengelen Mikael, da han tvistet med djevelen og diskuterte om Moses’ legeme, våget ikke å komme med en spottende anklage mot ham, men sa: Herren refse deg.
Men erkeengelen Mikael våget ikke å uttale en spottende dom da han tvistet med djevelen og trettet om Moses’ kropp; han sa bare: «Herren refse deg.»
Men erkeengelen Mikael våget ikke å bringe en spottende dom da han tvistet med djevelen om Moses’ kropp; han sa bare: «Må Herren refse deg.»
Men Michael, erkeengelen, da han stridte med djevelen og diskuterte om Moses’ kropp, turte ikke å bringe mot ham noen forargelsesskrid, men sa: «Må Herren irettesette deg!»
Men erkeengelen Mikael, da han stridte med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget ikke å føre anklage mot ham om blasfemi, men sa: "Må Herren irettesette deg!"
Likevel, da erkeengelen Mikael stridte med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget han ikke å fremsette en anklage, men sa: 'Herren refse deg.'
Men da erkeengelen Mikael kjempet med djevelen og argumenterte om liket av Moses, våget han ikke å fremføre en fornærmende dom, men sa: "Herren irettesetter deg!"
Men erkeengelen Mikael våget ikke, da han i strid med djevelen tvistet om Mose legeme, å fremsette en spottende anklage, men sa: Herren refs deg!
Men da erkeengelen Mikael kjempet med djevelen og diskuterte om Moses' kropp, våget han ikke å avsi noen spottende dom, men sa: 'Herren irettesette deg.'
Men erkeengelen Mikael, da han i en disputt med djevelen stridte om Moses' kropp, våget ikke å uttale noen spottende dom, men sa: 'Herren irettesette deg.'
Men ikke engang erkeengelen Mikael, da han stred med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget å komme med et spottende anklageord mot ham, men sa: «Herren refse deg!»
Men ikke engang erkeengelen Mikael, da han stred med djevelen og diskuterte om Moses' legeme, våget å komme med et spottende anklageord mot ham, men sa: «Herren refse deg!»
Men erkeengelen Mikael, da han i en tvist med djevelen diskuterte om Moses' kropp, våget ikke å bringe frem en spottende dom mot ham, men sa: "Må Herren refse deg!"
But Michael the archangel, when he disputed with the devil and argued about the body of Moses, did not dare to pronounce a blasphemous judgment, but said, 'The Lord rebuke you!'
Men erkeengelen Mikael, da han i konflikt med djevelen stred om Moses' legeme, våget ikke å uttale en skammelig dom over ham, men sa: «Må Herren refse deg.»
Men Michael, den Overengel, der han tvistede med Djævelen og talede om Mose Legeme, turde ikke fremføre en Bespottelsesdom, men sagde: Herren straffe dig!
Yet Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing accusation, but said, The Lord rebuke thee.
Ikke engang erkeengelen Mikael, da han i en tvist med djevelen diskuterte om Mose kropp, våget å fremføre en anklage mot ham, men sa: Herren refse deg.
Yet Michael the archangel, in contending with the devil, when he disputed about the body of Moses, dared not bring against him a reviling accusation, but said, 'The Lord rebuke you!'
Men erkeengelen Mikael, da han tvistet med djevelen og argumenterte om Mosess kropp, turde ikke fremsette en slående anklage mot ham, men sa: "Herren refse deg!"
Men Mikael, overengelen, da han strevde med djevelen og kranglet om Moser' legeme, våget ikke å fremsette en nedsettende dom, men sa: 'Herren refse deg!'
Men overengelen Mikael, da han i en strid med djevelen om Moses' kropp, ikke dristet seg til å uttale en spottende dom, men sa: Herren tukte deg.
Men da erkeengelen Mikael argumenterte med djevelen om Moses' kropp, torde han ikke komme med en spottende anklage, men sa bare: 'Herren refse deg!'
But{G1161} Michael{G3413} the archangel,{G743} when{G3753} contending{G1252} with the devil{G1228} he disputed{G1256} about{G4012} the body{G4983} of Moses,{G3475} durst{G5111} not{G3756} bring against him{G2018} a{G2920} railing{G988} judgment,{G2920} but{G235} said,{G2036} The Lord{G2962} rebuke{G2008} thee.{G4671}
Yet{G1161} Michael{G3413} the archangel{G743}, when{G3753} contending{G1252}{(G5734)} with the devil{G1228} he disputed{G1256}{(G5711)} about{G4012} the body{G4983} of Moses{G3475}, durst{G5111}{(G5656)} not{G3756} bring against him{G2018}{(G5629)} a railing{G988} accusation{G2920}, but{G235} said{G2036}{(G5627)}, The Lord{G2962} rebuke{G2008}{(G5659)} thee{G4671}.
Yet Michael the archangell when he strove agaynst the devyll and disputed about the body of Moses durst not geve raylinge sentece but sayde: the Lorde rebuke ye.
Yet Michael the archangell when he stroue agaynst the deuell, & disputed aboute the body of Moses, durst not geue raylinge sentence, but sayde: the LORDE rebuke the.
Yet Michael the Archangell, when hee stroue against the deuill, and disputed about the body of Moses, durst not blame him with cursed speaking, but sayd, The Lord rebuke thee.
Yet Michael the Archangel, when he stroue agaynst the deuyll, and disputed about the body of Moyses, durst not geue raylyng sentence, but sayde, the Lorde rebuke thee.
Yet Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing accusation, but said, The Lord rebuke thee.
But Michael, the archangel, when contending with the devil and arguing about the body of Moses, dared not bring against him an abusive condemnation, but said, "May the Lord rebuke you!"
yet Michael, the chief messenger, when, with the devil contending, he was disputing about the body of Moses, did not dare to bring up an evil-speaking judgment, but said, `The Lord rebuke thee!'
But Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing judgment, but said, The Lord rebuke thee.
But Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing judgment, but said, The Lord rebuke thee.
Now when Michael, one of the chief angels, was fighting against the Evil One for the body of Moses, fearing to make use of violent words against him, he only said, May the Lord be your judge.
But Michael, the archangel, when contending with the devil and arguing about the body of Moses, dared not bring against him an abusive condemnation, but said, "May the Lord rebuke you!"
But even when Michael the archangel was arguing with the devil and debating with him concerning Moses’ body, he did not dare to bring a slanderous judgment, but said,“May the Lord rebuke you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Herren vet hvordan han skal redde de gudfryktige fra fristelser, og hvordan han skal holde de urettferdige frem til dommens dag for straff.
10 Men først og fremst de som lever etter kjødet, i uren begjær og forakter myndighetene. De er hovmodige og egenrådige, og de frykter ikke å tale ondt om de ansette.
11 Mens englene, som har større kraft og makt, ikke fremsetter baktalende anklager mot dem for Herren.
12 Men disse, som naturlige, brutale dyr, skapt for å bli tatt og ødelagt, taler ondt om det de ikke forstår, og skal fullstendig gå til grunne i sin egen fordærv.
8 På samme måte forderver disse skitne drømmere kjødet, forakter myndighet og taler ondt om de som har embeter.
1 Og han viste meg høypresten Joshua som sto foran Herrens engel, og Satan sto ved hans høyre hånd for å motsette seg ham.
2 Og Herren sa til Satan: «Herren forby deg, Satan! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, forby deg! Er ikke dette en kol tatt opp av ilden?»
10 Disse taler ondt om ting de ikke kjenner; det de forstår, gjør de på en dyrelignende måte, og dermed fordærver de seg selv.
7 Og det var krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen kjempet sammen med sine engler.
8 Men de seiret ikke, og deres plass ble ikke lenger funnet i himmelen.
9 Og den mektige dragen ble kastet ut—den gamle slangen, som kalles Djevelen og Satan, som bedrar hele verden; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ut sammen med ham.
10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: 'Nå er frelsen, styrken, Guds rike og makten til hans Messias kommet, for anklageren av våre brødre, som dag og natt anklaget dem for vår Gud, er blitt kastet ned.'
5 Derfor vil jeg minne dere, selv om dere en gang kjente dette, om hvordan Herren, etter å ha frelst sitt folk ut av Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
6 Og de englene som ikke beholdt sin opprinnelige posisjon, men forlot sin bolig, har han holdt fast i evige lenker under mørkets dekke til dommen på den store dag.
4 For Gud sparte ikke de englene som syndet, men kastet dem ned til helvete og satte dem i mørke lenker for å vente på dommen.
6 En dag kom Guds sønner for å stille seg for Herren, og også Satan var med dem.
7 Da spurte Herren Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte Herren: 'Fra å vandre omkring på jorden og fra å ferdes over den.'
8 Herren sa da til Satan: 'Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden – en fullkommen og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg unna ondt.'
9 Satan svarte da Herren og spurte: 'Frykter Job Gud uten grunn?'
21 «Men jeg skal vise deg det som er nedfelt i sannhetens skrift, for ingen er med meg i disse tingene, bortsett fra Michael, din fyrste.»
15 for å dømme alle og overbevise alle de ugudelige om alle deres ugudelige gjerninger og alle de hånlige ord som ugudelige syndere har ytret mot ham.
16 Disse er sutre og klagende mennesker, som følger sine egne lyster; deres munn ytrer hovmodige ord, og de utnytter andre for egen vinning.
7 Underkast dere derfor Gud. Motstå djevelen, så vil han flykte fra dere.
11 Men strekk nå ut din hånd og ta bort alt han eier, så vil han forbanne deg rett i ansiktet.
12 Herren sa til Satan: 'Se, alt han eier er under din makt; men du må ikke rette din hånd mot ham selv.' Og Satan dro bort fra Herrens nærvær.
1 Det var en dag da Guds sønner kom for å møte Herren, og Satan kom også blant dem for å møte Herren.
2 Da sa Herren til Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å vandre frem og tilbake over jorden og fra å gå opp og ned på den.»
3 Og Herren sa til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og rettferdig mann, en som frykter Gud og holder seg unna det onde, og likevel bevarer sin integritet, selv om du utfordret meg til å ramme ham uten grunn.»
5 Men strekk nå ut din hånd og berør hans ben og kjøtt, så vil han forbanne deg rett i ansiktet.
9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger.
6 Han skal heller ikke være en nykommer, for at han ikke, løftet opp av stolthet, skal falle under djevelens fordømmelse.
6 Han sa til ham: «Om du virkelig er Guds Sønn, kast deg ned, for det er skrevet: ‘Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg oppe, slik at du ikke slår foten din mot en stein.’»
7 Jesus svarte: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.»
18 La ingen lure dere til at dere mister deres belønning ved frivillig underdanighet og tilbedelse av engler, ved å blande seg inn i slike ting han ikke har sett, svekket av sitt kjødelige sinn.
6 Han åpnet sin munn for å fornærme Gud, og talte blasfemisk mot hans navn, hans bolig og dem som bor i himmelen.
5 For han har ikke underlagt englene den kommende verden, som vi nå taler om.
16 Men han ble irettesatt for sin urett; det stumme eselet, som talte med menneskets stemme, fordømte profetens galskap.
27 Men det venter en fryktelig dom og brennende vrede, som skal fortære fiendene.
7 Og om englene sier han: 'Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere til en flamme av ild.'
1 Herre, formindsk meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i ditt hete misnøye.
8 Med Moses vil jeg tale ansikt til ansikt, åpent og tydelig, og han skal se Herrens herlighet. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale imot min tjener Moses?
9 Han tok ham med til Jerusalem, satte ham på tempelbygningens høyeste punkt og sa: «Om du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.»
32 Eselet så meg og vendte seg bort fra meg disse tre ganger. Hadde det ikke gjort det, ville jeg uten tvil ha drept deg og latt det leve.»
2 For hvis englenes budskap var urokkelig, og enhver overtredelse og ulydighet mottok en rettmessig lønn;