Dommerne 9:7
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og sto på toppen av fjellet Gerizim, hevet stemmen og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Shechem, slik at Gud kan høre dere.
Da Jotam fikk høre det, dro han til toppen av Garisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte Jotam det, gikk han og stilte seg på toppen av fjellet Gerisim, hevet stemmen og ropte til dem: «Hør på meg, Sikems menn, så Gud må høre på dere!
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
When Jotham was told about this, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He raised his voice, called out, and said to them, "Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»
Og man gav Jotham det tilkjende, og han gik hen og stod paa Grissims Bjergs Top, og opløftede sin Røst og raabte og sagde til dem: Hører mig, I Mænd i Sichem, saa skal Gud høre eder.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, so that God may listen to you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere.
And when they told{H5046} it to Jotham,{H3147} he went{H3212} and stood{H5975} on the top{H7218} of mount{H2022} Gerizim,{H1630} and lifted up{H5375} his voice,{H6963} and cried,{H7121} and said{H559} unto them, Hearken{H8085} unto me, ye men{H1167} of Shechem,{H7927} that God{H430} may hearken{H8085} unto you.
And when they told{H5046}{(H8686)} it to Jotham{H3147}, he went{H3212}{(H8799)} and stood{H5975}{(H8799)} in the top{H7218} of mount{H2022} Gerizim{H1630}, and lifted up{H5375}{(H8799)} his voice{H6963}, and cried{H7121}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Hearken{H8085}{(H8798)} unto me, ye men{H1167} of Shechem{H7927}, that God{H430} may hearken{H8085}{(H8799)} unto you.
Whan this was tolde Iotham, he wente, and stode vpon the toppe of mount Grisim, and lifte vp his voyce, cried, and sayde: Heare me ye men of Sichem, that God maye heare you also
And when they told it to Iotham, he went and stoode in the top of mount Gerizim, & lift vp his voyce, and cryed, & sayd vnto them, Hearken vnto mee, you men of Shechem, that God may hearken vnto you.
And when they tolde it to Ioatham, he went and stoode in the top of mount Garizim, and lyft vp his voyce, & cryed, and sayd vnto them: Hearken vnto me you men of Sichem, that God may hearken vnto you.
¶ And when they told [it] to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
and they declare `it' to Jotham, and he goeth and standeth on the top of mount Gerizim, and lifteth up his voice, and calleth, and saith to them, `Hearken unto me, O masters of Shechem, and God doth hearken unto you:
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Now Jotham, on hearing of it, went to the top of Mount Gerizim, and crying out with a loud voice said to them, Give ear to me, you townsmen of Shechem, so that God may give ear to you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, "Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
Jotham’s Parable When Jotham heard the news, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He spoke loudly to the people below,“Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem for å møte sin mors brødre. Han talte med dem og med hele familien til sin mors far, og sa:
2 «Lytt til meg, jeg ber dere, og tal til alle mennene i Sikem: Er det bedre for dere at alle Jerubbaals sønner – totalt sytti menn – hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk også at jeg er deres blod og kjøtt.»
3 Hans mors brødre gjentok disse ordene for alle mennene i Sikem, og deres hjerter lent mot å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4 De ga ham sytti sølvstykker fra Baalberiths hus, med hvilke Abimelek leide inn formøse og lettlurte menn som fulgte ham.
5 Han dro deretter til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, alle sytti menn med én stein, men Jotam, den yngste av Jerubbaals sønner, ble spart fordi han hadde gjemt seg.
6 Alle mennene i Sikem samlet seg, sammen med alle fra Mello-huset, og reiste for å gjøre Abimelek til konge ved den slette pilaren i Sikem.
8 På et vis sendte trærne ut bud for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: «Hersk over oss!»
9 Men oliventreet svarte: «Skulle jeg forlate min overflod, ved hjelp av hvilken de ærer Gud og mennesket, for å bli opphøyet over trærne?»
10 Så sa trærne til fikenstreet: «Kom, hersk over oss!»
46 Da alle mennene fra Sikems tårn fikk høre dette, søkte de tilflukt i huset til guden Berith.
47 Dette ble meddelt Abimelek, at alle mennene fra Sikems tårn var samlet.
48 Abimelek dro med seg folket opp til Zalmon-fjellet; han tok en øks, hugget ned en gren fra et tre, la den over skulderen og sa til sine menn: «Gjør like som dere har sett meg gjøre!»
49 Alle mennene hugget sine egne greiner, fulgte Abimelek, plasserte dem som en festning, og satte den i brann over dem, slik at alle i Sikems tårn omkom – om lag tusen menn og kvinner.
50 Deretter dro Abimelek til Thebez, beleiret byen og erobret den.
56 Slik vendte Gud tilbake den ondskap Abimelek hadde utøvd mot sin far, ved å drepe hans sytti brødre.
57 Og alt ondt mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud få komme over dem, og de ble rammet av Jotams forbannelse, sønn av Jerubbaal.
23 sendte Gud en ond ånd inn mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem handlet bedragersk mot Abimelek.
24 Slik at den grusomheten som rammet de sytti sønnene til Jerubbaal vendte tilbake, og deres blod ble lagt over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem, som hjalp ham med å drepe sine brødre.
25 Mennene i Sikem satte ut lurvakter på fjelltoppen, og de ranet alle som kom forbi der; og dette ble meddelt til Abimelek.
26 Gaal, sønn av Ebed, kom sammen med sine brødre og dro til Sikem, og mennene i Sikem stolte på ham.
27 De dro ut på markene, samlet vinmarkene sine, tråkket druene, feiret og dro til sitt guds hus, hvor de spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28 Gaal, sønn av Ebed, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skal tjene ham? Er ikke han Jerubbaals sønn? Og Zebul, hans leder? Tjen heller mennene til Hamor, Sikems far. Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29 «Jeg skulle ønske dette folket var under min makt! Da ville jeg ha fjernet Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Styrk hæren din og kom ut.»
18 og i dag reiser dere dere mot min fars hus og drepte hans sytti sønner med én stein, og gjorde Abimelek, hans jomfrus sønn, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.»
19 «Dersom dere har handlet rett og oppriktig med hensyn til Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og la ham også glede seg over dere.
20 Men om ikke, la da ild komme ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Mello-huset, og la ild komme ut fra mennene i Sikem og Mello-huset og fortære Abimelek.»
21 Jotam flyktet og dro til Beer, og slo seg der ned i frykt for Abimelek, sin bror.
14 Så ropte alle trærne til tornebusken: «Kom, hersk over oss!»
15 Tornebusken svarte: «Om dere virkelig salver meg til konge over dere, så hvil i min skygge; men om ikke, la ilden bryte ut fra meg og fortære Libanons seder.»
16 «Derfor, om dere har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og om dere har behandlet Jerubbaal og hans hus rettferdig, slik som hans hender fortjente;
31 Han sendte hemmelige bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre har kommet til Sikem, og de befester byen mot deg.»
32 «Så nå, om natten, du og de med deg, legg dere i bakholdsangrep på marken.
33 Når morgenen kommer og solen står opp, reiser du tidlig og omringer byen; og når han og hans menn kommer ut for å møte deg, så gjør med dem etter den anledning dere får.»
42 Neste dag dro folket ut på markene, og de meldte dette til Abimelek.
43 Abimelek samlet folket, delte dem inn i tre lag, la seg i bakholdsangrep på markene, og da han så at folket trådte ut fra byen, reiste han seg og slo til angrep.
4 Abija reiste seg opp på fjellet Zemaraim, som ligger i Efraim, og ropte: «Hør på meg, du Jeroboam, og hele Israel!»
39 Gaal gikk ut foran mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
35 Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten, mens Abimelek og hans menn reiste seg fra bakholdsposisjonen.
29 Og det skal skje, når HERREN, din Gud, har ført deg inn i landet du skal erobre, at du legger velsignelsen på fjellet Gerizim og forbannelsen på fjellet Ebal.
15 Da ropte folket av Juda, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo ned Jeroboam og hele Israel for Abija og Juda.
12 Deretter sa trærne til vinstokken: «Kom, hersk over oss!»
8 Deretter dro han videre til Penuel og talte til dem på samme vis; og Penuel-mennene svarte ham slik som Succot-mennene hadde gjort.