Lukas 12:45
Men om den tjeneren, i sitt hjerte, skulle si: 'Min herre utsetter sin komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene, og lever i fest og drukkenskap,
Men om den tjeneren, i sitt hjerte, skulle si: 'Min herre utsetter sin komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene, og lever i fest og drukkenskap,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå tjenere og tjenestepiker, å spise og drikke og drikke seg full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
Men hvis den tjenesten sier i sitt hjerte: "Min herre drøyer med å komme," og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli drukken,
Men dersom den tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer sitt komme; og begynner å slå de mannlige og kvinnelige tjenerne, og å spise og drikke, og bli beruset;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå guttene og jentene, å spise og drikke og bli full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre lar vente på seg,' og han begynner å slå de andre tjenerne og tjenestepikene, og å spise, drikke og bli beruset,
But if that servant says in his heart, ‘My master is delayed in coming,’ and begins to beat the male and female servants, and to eat and drink and get drunk,
Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
Men dersom den samme Tjener siger i sit Hjerte: Min Herre tøver at komme, og han begynder at slaae Drengene og Pigerne, og at æde og drikke og blive drukken,
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men om den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og begynner å slå både tjenesteguttene og tjenestejentene, og spise, drikke og drikke seg full,
But if that servant says in his heart, My lord delays his coming; and begins to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and be drunk;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre gir seg god tid med å komme,' og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme,’ og begynner å slå tjenestefolkene og tjenestejentene, spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og han begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, å spise og drikke og være drukken;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer, og så begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli full;
But and yf the evyll servaunt shall saye in his hert: My master wyll differre his cominge and shall beginne to smyte the servauntes and maydens and to eate and drinke and to be dronken:
But yf the same seruaut shal saye in his hert: Tush, it wil be longe or my lorde come, and shal begynne to smyte ye seruauntes and maydens, yee & to eate and drynke,& to be dronke:
But if that seruant say in his heart, My master doeth deferre his comming, and ginne to smite the seruants, and maydens, and to eate, and drinke, and to be drunken,
But & yf that seruaut say in his heart, my lorde wyll deferre his commyng, and shall begyn to smyte the seruauntes and maydens, and to eate and drynke, and to be dronken,
‹But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;›
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
`And if that servant may say in his heart, My lord doth delay to come, and may begin to beat the men-servants and the maid-servants, to eat also, and to drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant says to himself, My lord is a long time coming; and goes about giving blows to the men-servants and the women-servants, feasting and taking overmuch wine;
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
But if that slave should say to himself,‘My master is delayed in returning,’ and he begins to beat the other slaves, both men and women, and to eat, drink, and get drunk,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46da vil hans herre komme på et uventet tidspunkt, når han minst venter det, for å kutte ham i to og tildele ham hans del sammen med de vantro.
47Den tjener som kjente sin herres vilje, men likevel ikke forberedte seg og handlet deretter, skal bli pisket hardt.
42Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time Herren deres kommer.
43Men hør dette: Hvis husets herre hadde visst i hvilken vakt tyven ville komme, ville han ha holdt vakt og ikke latt hjemmet sitt bli plyndret.
44Vær derfor beredt, for han kommer på et tidspunkt dere ikke forventer.
45Hvem er da en trosom og klok tjener som hans herre har satt til å råde over husholdningen for å gi dem mat til rett tid?
46Salig er den tjener som hans herre finner sitt arbeid i orden når han kommer.
47Sannelig, jeg sier dere at han skal sette ham til forvalter over alle sine eiendeler.
48Men om den onde tjeneren i sitt hjerte sier: 'Min herre drøyer med å komme',
49og begynner å slå sine med-tjenere og å spise og drikke sammen med de som lever i utskeielsens rus,
50da skal tjenerens herre komme på en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke er forberedt på,
51og da skal han dele ham i to og gi ham hans del sammen med hyklerne. Det skal være gråt og tannknusing.
35Vær forberedt og hold deres liv i orden, med deres lykter tent,
36og oppfør dere som de som venter på sin herre, mens han er borte fra bryllupsfesten, slik at når han kommer og banker, kan dere åpne umiddelbart.
37Salige er de tjenere som, når Herren kommer, blir funnet våkne; jeg sier dere: han skal kle seg, sette dem til fellesmåltid, og selv komme og tjene dem.
38Og om han kommer i den andre eller tredje vakten og finner dem slik, så er de salige.
39Vær oppmerksomme på dette: Hvis husets herre hadde visst når tyven ville komme, ville han holdt vakt og ikke latt huset bli brutt inn i.
40Vær derfor også klare, for Menneskesønnen kommer på et tidspunkt dere ikke forventer.
42Herren svarte: «Hvem er den trofaste og kloke forvalteren som hans herre vil sette til leder over husholdningen, for å fordele maten til alle i rett tid?»
43Salig er den tjener som finnes trofast når hans herre kommer.
44Jeg sier dere: Han vil få makt over alt han eier.
7Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller fører kveg, ville si til ham så fort han kommer fra marken: 'Gå og sett deg ned for å spise?'
8Ville han ikke heller si: 'Gjør klart noe å spise for meg, snør på deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket; deretter kan du spise og drikke'?
34«For Menneskesønnen er som en mann som drar ut på en lang reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet til hver sin oppgave, og befalte portvakten å holde vakt.»
35«Vær derfor på vakt, for dere vet ikke når husets herre kommer – enten det er om kvelden, ved midnatt, ved hanens galer eller om morgenen.»
36«Ellers kan han plutselig komme og finne dere sovende.»
18Men den som hadde fått én talent, gravde ned og gjemte sin herres penger i jorden.
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og krevde regnskap fra dem.
30Kast den ubrukelige tjeneren ut i ytterste mørke, der det skal være gråt og tannknirking.
26Hans herre svarte: Ond og latskyndig tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd ut.
21Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinedyrkerne, for at han skulle motta en del av vingårdens frukt.
13Våk derfor, for dere vet verken dagen eller timen da Menneskesønnen skal komme.
14Himmelriket er som en mann som drog til et fjernt land. Han kalte sine tjenere og overlot sine eiendeler til dem.
40«Når vingårdsherren kommer, hva skal han gjøre mot disse jordbrukerne?»
12Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
13Han kalte sine ti tjenere, ga dem ti pund hver, og sa: 'Forvalt disse inntil jeg kommer.'
5Mens brudgommen var forsinket, hvilte de alle og sov.
31Da de andre tjenerne så hva som var gjort, ble de svært bedrøvet og gikk til herren for å fortelle alt.
1Og han sa til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han ble anklaget for å ha sløst bort sin herres eiendeler.»
2Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
3Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
3og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
4Så sendte han ut andre tjenere og sa: «Fortell de innbudne: Se, jeg har gjort middagen klar; okser og fete dyr er slaktet, og alt er klart – kom til bryllupet.»
5Men de foraktet invitasjonen og dro tilbake på sine veier, den ene til sin gård, en annen til sin handel.
34Herren ble inderlig sint og overga ham til torturerne inntil han kunne betale alt han skyldte.
15Da han vendte tilbake og tok imot kongeriket, befalte han at de tjenere han hadde overlitten pengene, skulle kalles inn for å vise ham hva hver enkelt hadde tjent ved handel.
9Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme, ødelegge vinedyrkerne og gi vingården til andre.
10«Da tiden var inne, sendte han en tjener for å få del av vingårdens frukt; men landarbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.»
25Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.