Markus 14:34
Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet, til døden. Bli her og våk!
Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
Og han sa til dem: "Min sjel er veldig bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg."
Og han sa til dem: Sjelen min er svært bedrøvet, inntil døden: bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden; bli her og våk.
Og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk.»
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk.
og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
Han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
He said to them, "My soul is overwhelmed with sorrow to the point of death. Stay here and keep watch."
Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
Og han sagde til dem: Min Sjæl er ganske bedrøvet indtil Døden; bliver her og vaager.
And saith unto them, My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.
Han sa til dem, Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk.
And he said to them, My soul is exceedingly sorrowful, even unto death; stay here and watch.
Han sa til dem: «Min sjel er overveldet av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg."
Han sa til dem: «Min sjel er sorgfull til døden. Bli her og våk.»
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
and sayde vnto the: My soule is very hevy even vnto the deeth tary here and watche.
& sayde vnto the: My soule is heuy eue vnto ye death: tary ye here and watch.
And saide vnto them, My soule is very heauie, euen vnto the death: tarie here, and watch.
And sayth vnto them: My soule is heauie, euen vnto the death, tarry ye here and watche.
And saith unto them, ‹My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.›
He said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch."
and he saith to them, `Exceeding sorrowful is my soul -- to death; remain here, and watch.'
And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.
And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.
And he said to them, My soul is very sad, even to death: be here a little time, and keep watch.
He said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch."
He said to them,“My soul is deeply grieved, even to the point of death. Remain here and stay alert.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så gikk Jesus med disiplene til et sted som heter Getsemane, og sa: 'Bli her mens jeg går bort og ber.'
37Han tok med seg Peter og Sebedeus' to sønner, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt om hjertet.
38Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
39Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
40Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, og sa til Peter: 'Er det ikke mulig for dere å våke med meg i én time?'
41Våk og be så dere ikke faller for fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
43Han kom tilbake og fant dem sovende igjen – øynene deres var trette.
44Så forlot han dem og gikk bort for tredje gang, og han ba de samme ordene.
45Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'
46Stå opp, la oss gå; se, den som forråder meg er nær.
35Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort denne koppen fra meg, men ikke la det skje etter min vilje, men etter din.»
37Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke holde vakt et øyeblikk?»
38Han fortsatte: «Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Da han kom tilbake for tredje gang, sa han: «Legg dere ned og hvil dere. Nok er det, time er kommet; se, Sønnen av Menneske er forrådt og utlevert i syndernes hender.»
42Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»
31Men Peter protesterte ivrig: «Om jeg må dø med deg, skal jeg absolutt ikke fornekte deg!» Og de andre sa det samme.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og Jesus sa til disiplene: «Bli her og vent mens jeg ber.»
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt belastet.
39Han gikk ut og dro, slik han var vant til, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
41Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:
42"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."
43En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.
44I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
45Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.
46Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."
26Etter at de hadde sunget en salme, dro de ut til Oljeberget.
27Jesus sa til dem: «I kveld vil alle bli fornærmet på grunn av meg, for det er skrevet: ‘Jeg skal slå hyrgen, og sauene skal spre seg.’»
36«Ellers kan han plutselig komme og finne dere sovende.»
37«Og alt jeg har sagt til dere, sier jeg også til alle: Vær på vakt.»
27Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.
1Da Jesus hadde uttalt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Cedron, der det lå en hage, og han gikk inn i den sammen med sine disipler.
33Peter svarte: "Herre, jeg er villig til å følge deg, både i fengsel og til døden."
36Vær derfor på vakt og be alltid, for at dere skal bli funnet verdige til å slippe unna alt dette som vil inntreffe, og til å stå foran Menneskesønnen.
22Da de var i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal forrådes til menneskenes hender.»
23De skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han stå opp igjen. Og disiplene ble dypt bedrøvet.
19Disiplene ble bedrøvet og spurte hver for seg: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
21Etter å ha sagt dette, ble Jesus bedrøvet i sin ånd og forkynte: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
7Han sa nemlig: «Menneskesønnen må overgis til syndige menn, bli korsfestet og på den tredje dagen stå opp igjen.»
35Tidlig neste morgen, lenge før daggry, dro han ut til et øde sted for å be.
33og sa: 'Se, vi skal opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overleveres til yppersteprestene og de skriftlærde, som vil fordømme ham til døden og overgi ham til hedningene.'
54Men hvordan da kan Skriften gå i oppfyllelse om det skal være slik?
23Da han hadde sendt folkemengden bort, dro han opp på et fjell i øde omgivelser for å be, og da kvelden kom, var han alene der.
33«Vær derfor på vakt, hold dere våkne og be, for dere vet ikke når tiden kommer.»
22Disiplene ble dypt bedrøvet, og hver og en spurte: 'Herre, er det jeg?'
34På den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloi, Eloi, lama sabachthani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»