Matteus 26:22
Disiplene ble dypt bedrøvet, og hver og en spurte: 'Herre, er det jeg?'
Disiplene ble dypt bedrøvet, og hver og en spurte: 'Herre, er det jeg?'
Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én begynte de å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én sa til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
Og de ble meget bedrøvet, og begynte hver og en av dem å si til ham: Herre, er det jeg?
Og de ble svært triste og begynte å si til ham, en etter en: «Er det meg, Herre?»
Og de ble meget triste, og begynte hver av dem å spørre ham: Herre, er det meg?
De ble svært bedrøvede, og en etter en begynte å spørre ham: Herre, er det meg?
Og de ble meget bedrøvet og begynte hver enkelt av dem å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de meget bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: "Det er vel ikke meg, Herre?"
De ble meget bedrøvede, og begynte én etter én å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
De ble dypt bedrøvet og begynte hver enkelt å si til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
They were very sorrowful and began to say to Him one after another, "Surely not I, Lord?"
Da ble de veldig bedrøvet og begynte, en etter en, å spørre ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
Og de bleve saare bedrøvede, og hver af dem begyndte at sige til ham: Herre! mon jeg er den?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
De ble dypt bedrøvet og begynte hver og en å spørre ham: Herre, er det meg?
And they were exceedingly sorrowful, and began every one of them to say to him, Lord, is it I?
De ble svært bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: "Det er vel ikke meg, Herre?"
Da ble de dypt bedrøvet, og en etter en begynte de å spørre ham: 'Det er vel ikke meg, Herre?'
De ble meget bedrøvet og begynte å si til ham, hver for seg: Er det meg, Herre?
Og de ble svært bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: «Er det meg, Herre?»
And they were excedinge sorowfull and beganne every one of the to saye vnto him: is it I master?
And they were exceadinge soroufull, and beganne euery one of them to saye vnto him: Syr, is it I?
And they were exceeding sorowfull, and began euery one of them to say vnto him, Is it I, Master?
And they were exceadyng sorowfull, and began euery one of them to say vn hym, Lorde is it I?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn't me, is it, Lord?"
And being grieved exceedingly, they began to say to him, each of them, `Is it I, Sir?'
And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?
And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?
And they were very said, and said to him, one by one, Is it I, Lord?
They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn't me, is it, Lord?"
They became greatly distressed and each one began to say to him,“Surely not I, Lord?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som sitter her og spiser med meg, skal forråde meg.
19Disiplene ble bedrøvet og spurte hver for seg: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20Jesus svarte: «Det er en av de tolv, den som også dypper fra fatet sammen med meg.»
21Sønnen av Menneske må gå sin vei, slik som det er skrevet om ham. Men ve den mann som forråder Sønnen av Menneske! Det skulle vært bedre for ham om han aldri var født.
20Da kvelden kom, satte han seg ned med de tolv.
21Mens de spiste, sa han: 'Sannelig, jeg sier dere, at en av dere skal forråde meg.'
23Han svarte: 'Den som dypper hånden med meg i fatet, han skal forråde meg.'
24Menneskesønnen går slik det er skrevet om ham, men ve den mann som forråder ham! Det hadde vært godt for den mannen om han aldri var født.
25Da spurte Judas, som forrådte ham: 'Mester, er det jeg?' Jesus svarte: 'Du har sagt det selv.'
21Men se, hånden til den som forråder meg, er med meg ved bordet.
22Sannelig, Menneskesønnen går sin vei slik det er bestemt, men uhellet den mann som forråder ham!
23De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?
21Etter å ha sagt dette, ble Jesus bedrøvet i sin ånd og forkynte: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
22Disiplene så på hverandre, undrende over hvem han mente.
25Den som lå ved Jesu bryst spurte ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er ham til hvem jeg skal gi en bit dyppet i saften.» Og da han hadde dyppet biten, ga han den til Judas Iskariot, Simons sønn.
34Jesus sa til ham: 'Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanokken galer, skal du fornekte meg tre ganger.'
35Peter sa: 'Selv om jeg skulle dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg.' Det sa også alle de andre disiplene.
36Så gikk Jesus med disiplene til et sted som heter Getsemane, og sa: 'Bli her mens jeg går bort og ber.'
37Han tok med seg Peter og Sebedeus' to sønner, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt om hjertet.
38Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
45Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'
46Stå opp, la oss gå; se, den som forråder meg er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor skare bevæpnet med sverd og stavar, sendt av yppersteprestene og folkets eldste.
48Den som forrådte ham ga dem et tegn: 'Den jeg kysser, han er den. Grip ham straks!'
49Straks gikk han bort til Jesus, sa: 'Hilsen, mester,' og kysset ham.
18Jeg sier ikke dette om alle; jeg vet hvem jeg har valgt, men for at Skriften skal fullføres, den som spiser med meg, har løftet sin hæl mot meg.
47Mens han ennå snakket, kom en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran og nærmet seg Jesus for å gi ham et kyss.
48Jesus spurte ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"
49Da de rundt ham så hva som skulle komme, spurte de: "Herre, skal vi slå med sverdet?"
20Da snudde Peter seg og så den disippel som Jesus elsket, som fulgte etter dem. Denne disippelen hadde også lent seg mot Jesus under måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
44Den som hadde forrådt ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort i trygghet.»
42Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»
14Så gikk en av de tolv, som het Judas Iskariot, til yppersteprestene,
15og sa: 'Hva vil dere gi meg for at jeg skal levere ham til dere?' De ble enige med ham for tretti sølvstykker.
16Og fra den tiden lette han stadig etter en mulighet til å forråde ham.
17På den første dagen av usyretbrødsfesten kom disiplene til Jesus og spurte: 'Hvor ønsker du at vi skal forberede et påskemåltid for deg?'
18Han svarte: 'Gå til en bestemt mann i byen og si til ham: “Mesteren sier: Min tid er nær, og jeg skal feire påsken i ditt hus sammen med mine disipler.”'
28Ingen ved bordet forsto med hvilket formål han sa dette til ham.
31Jesus sa til dem: 'I natt skal dere alle snuble på grunn av meg, for det er skrevet: “Jeg skal slå gjeteren, og fårene skal spres utover”.'
4Han sa: «Jeg har syndet, for jeg har forrådt uskyldig blod.» De svarte: «Hva har det med oss å gjøre? Ta deg av det selv.»
1Da Jesus hadde fullført alle disse uttalelsene, sa han til sine disipler:
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, den som skulle forråde ham:
34Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
27Jesus sa til dem: «I kveld vil alle bli fornærmet på grunn av meg, for det er skrevet: ‘Jeg skal slå hyrgen, og sauene skal spre seg.’»
31Men Peter protesterte ivrig: «Om jeg må dø med deg, skal jeg absolutt ikke fornekte deg!» Og de andre sa det samme.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
27Deretter tok han kalken, takket og ga den til dem med ordene: 'Drikk alle av den.'
62Peter gikk deretter ut og gråt bittert.
23De skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han stå opp igjen. Og disiplene ble dypt bedrøvet.