Matteus 26:21
Mens de spiste, sa han: 'Sannelig, jeg sier dere, at en av dere skal forråde meg.'
Mens de spiste, sa han: 'Sannelig, jeg sier dere, at en av dere skal forråde meg.'
Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: Én av dere kommer til å forråde meg.
Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.
Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
Og mens de hadde måltid, sa han: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil overgi meg.»
Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil foråde meg.
Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere, en av dere skal forråde meg.
Og da de åt, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.
Mens de spiste, sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere kommer til å forråde meg."
Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere, en av dere skal forråde meg.
Mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
Mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.»
And while they were eating, He said, "Truly I tell you, one of you will betray Me."
Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere kommer til å overgi meg.»
Og der de aade, sagde han: Sandelig siger jeg eder, at Een af eder skal forraade mig.
And as they did eat, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.
Mens de satt og spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere, en av dere skal forråde meg.
And as they did eat, he said, Truly I say to you, that one of you shall betray me.
Mens de spiste, sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg."
Mens de satt og spiste, sa han, 'Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.'
Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.
Og mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.»
And as they dyd eate he sayde: Verely I saye vnto you that one of you shall betraye me.
And as they ate, he sayde: Verely I saye vnto you: One of you shal betraye me.
And as they did eate, he sayde, Verely I say vnto you, that one of you shall betraie me.
And as they dyd eate, he sayde: Ueryly I say vnto you, that one of you shall betray me.
And as they did eat, he said, ‹Verily I say unto you, that one of you shall betray me.›
As they were eating, he said, "Most assuredly I tell you that one of you will betray me."
and while they are eating, he said, `Verily I say to you, that one of you shall deliver me up.'
and as they were eating, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.
and as they were eating, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.
And while they were taking food, he said, Truly I say to you that one of you will be false to me.
As they were eating, he said, "Most certainly I tell you that one of you will betray me."
And while they were eating he said,“I tell you the truth, one of you will betray me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og om kvelden kom han sammen med de tolv.
18Mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som sitter her og spiser med meg, skal forråde meg.
19Disiplene ble bedrøvet og spurte hver for seg: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20Jesus svarte: «Det er en av de tolv, den som også dypper fra fatet sammen med meg.»
21Sønnen av Menneske må gå sin vei, slik som det er skrevet om ham. Men ve den mann som forråder Sønnen av Menneske! Det skulle vært bedre for ham om han aldri var født.
22Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem, og sa: «Ta dette og spis; dette er min kropp.»
21Etter å ha sagt dette, ble Jesus bedrøvet i sin ånd og forkynte: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
22Disiplene så på hverandre, undrende over hvem han mente.
22Disiplene ble dypt bedrøvet, og hver og en spurte: 'Herre, er det jeg?'
23Han svarte: 'Den som dypper hånden med meg i fatet, han skal forråde meg.'
24Menneskesønnen går slik det er skrevet om ham, men ve den mann som forråder ham! Det hadde vært godt for den mannen om han aldri var født.
25Da spurte Judas, som forrådte ham: 'Mester, er det jeg?' Jesus svarte: 'Du har sagt det selv.'
26Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det i biter og ga det til disiplene med ordene: 'Ta, spis; dette er mitt legeme.'
27Deretter tok han kalken, takket og ga den til dem med ordene: 'Drikk alle av den.'
21Men se, hånden til den som forråder meg, er med meg ved bordet.
22Sannelig, Menneskesønnen går sin vei slik det er bestemt, men uhellet den mann som forråder ham!
23De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?
14Så gikk en av de tolv, som het Judas Iskariot, til yppersteprestene,
15og sa: 'Hva vil dere gi meg for at jeg skal levere ham til dere?' De ble enige med ham for tretti sølvstykker.
16Og fra den tiden lette han stadig etter en mulighet til å forråde ham.
17På den første dagen av usyretbrødsfesten kom disiplene til Jesus og spurte: 'Hvor ønsker du at vi skal forberede et påskemåltid for deg?'
18Han svarte: 'Gå til en bestemt mann i byen og si til ham: “Mesteren sier: Min tid er nær, og jeg skal feire påsken i ditt hus sammen med mine disipler.”'
19Disiplene gjorde som Jesus hadde instruert dem, og de forberedte påskemåltidet.
20Da kvelden kom, satte han seg ned med de tolv.
18Jeg sier ikke dette om alle; jeg vet hvem jeg har valgt, men for at Skriften skal fullføres, den som spiser med meg, har løftet sin hæl mot meg.
45Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'
46Stå opp, la oss gå; se, den som forråder meg er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor skare bevæpnet med sverd og stavar, sendt av yppersteprestene og folkets eldste.
48Den som forrådte ham ga dem et tegn: 'Den jeg kysser, han er den. Grip ham straks!'
25Den som lå ved Jesu bryst spurte ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er ham til hvem jeg skal gi en bit dyppet i saften.» Og da han hadde dyppet biten, ga han den til Judas Iskariot, Simons sønn.
27Etter at biten var mottatt, trådte Satan inn i ham. Da sa Jesus: «Gjør det du har tenkt, raskt.»
28Ingen ved bordet forsto med hvilket formål han sa dette til ham.
44Den som hadde forrådt ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort i trygghet.»
2Da måltidet var avsluttet, hadde djevelen lagt overtanke om å forråde ham i Judas Iskariot, Simons sønn.
42Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»
14Da tiden kom, satte han seg ned, sammen med de tolv apostlene.
15Han sa til dem: "Jeg har lenge ønsket å spise denne påsken med dere før jeg lider.
16Jeg sier dere, jeg skal ikke spise den igjen før Guds rike er kommet."
20Da snudde Peter seg og så den disippel som Jesus elsket, som fulgte etter dem. Denne disippelen hadde også lent seg mot Jesus under måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
47Mens han ennå snakket, kom en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran og nærmet seg Jesus for å gi ham et kyss.
48Jesus spurte ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"
1Da Jesus hadde fullført alle disse uttalelsene, sa han til sine disipler:
2Dere vet at om to dager er påskefesten, og at Menneskesønnen skal forrådes og korsfestes.
22Da de var i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal forrådes til menneskenes hender.»
6Han lovte, og lette etter en anledning til å forråde ham til dem når mengden var borte.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, den som skulle forråde ham:
34Jesus sa til ham: 'Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanokken galer, skal du fornekte meg tre ganger.'
10Judas Iskariot, en av de tolv, dro til de øverste prester for å forråde ham.