Lukas 22:6
Han lovte, og lette etter en anledning til å forråde ham til dem når mengden var borte.
Han lovte, og lette etter en anledning til å forråde ham til dem når mengden var borte.
Han gikk med på det og lette etter en anledning til å forråde ham til dem uten at folkemengden var til stede.
Han samtykket og lette etter en anledning til å forråde ham til dem uten at det var folk til stede.
Han samtykket og lette etter en passende anledning til å overgi ham til dem uten at folk var til stede.
Og han lovet og søkte etter en anledning til å forråde ham til dem når folkemengden ikke var til stede.
Og han godtok det og lette etter en passende mulighet til å forråde ham når folket ikke var i nærheten.
Og han lovet det, og lette etter en anledning til å forråde ham i fravær av folkemengden.
Han gikk med på det og begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham uten oppstyr.
Og han lovte det, og søkte en anledning til å forråde ham til dem utenfor folkemengden.
Han samtykket, og han søkte etter en anledning til å forråde Jesus, når folket ikke var til stede.
Han lovet, og lette etter en mulighet til å forråde ham til dem, når folkemengden ikke var til stede.
Og han gav sitt løfte og lette etter en anledning til å forråde ham når folkemengden ikke var til stede.
Og han gav sitt løfte og lette etter en anledning til å forråde ham når folkemengden ikke var til stede.
Han samtykket og søkte en anledning til å forråde ham til dem uten at folket visste om det.
So Judas consented and began looking for an opportunity to hand Jesus over to them when no crowd was present.
Han samtykket og søkte en anledning til å forråde ham til dem uten at folket var til stede.
Og han tilsagde det; og han søgte beleilig Tid til at forraade ham til dem uden Opløb.
And he promised, and sought opportunity to betray him unto them in the absence of the multitude.
Han godtok det og begynte å lete etter en anledning til å forråde ham til dem uten at folket var til stede.
And he promised, and sought opportunity to betray him to them in the absence of the crowd.
Han samtykket, og lette etter en mulighet til å forråde ham til dem uten folkemengden.
og han gikk med på det, og lette etter en gunstig anledning til å overgi ham til dem uten oppstyr.
Han gikk med på det og lette etter en anledning til å overgi ham til dem når folkemengden ikke var til stede.
Og han inngikk en avtale med dem om å avsløre ham for dem når det ikke var folk der.
And he consented, and sought opportunity to deliver him unto them in the absence of the multitude.
And he consented and sought oportunite to betraye him vnto them when the people were awaye.
And he cosented, & sought oportunite, yt he might betraye hi without eny rumoure.
And he consented, and sought opportunitie to betraye him vnto them, when the people were away.
And he consented, and sought oportunitie to betray him vnto them, when the people were away.
And he promised, and sought opportunity to betray him unto them in the absence of the multitude.
He consented, and sought an opportunity to deliver him to them in the absence of the multitude.
and he agreed, and was seeking a favourable season to deliver him up to them without tumult.
And he consented, and sought opportunity to deliver him unto them in the absence of the multitude.
And he consented, and sought opportunity to deliver him unto them in the absence of the multitude.
And he made an agreement with them to give him up to them, if he got a chance, when the people were not present.
He consented, and sought an opportunity to deliver him to them in the absence of the multitude.
So Judas agreed and began looking for an opportunity to betray Jesus when no crowd was present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så gikk en av de tolv, som het Judas Iskariot, til yppersteprestene,
15og sa: 'Hva vil dere gi meg for at jeg skal levere ham til dere?' De ble enige med ham for tretti sølvstykker.
16Og fra den tiden lette han stadig etter en mulighet til å forråde ham.
17På den første dagen av usyretbrødsfesten kom disiplene til Jesus og spurte: 'Hvor ønsker du at vi skal forberede et påskemåltid for deg?'
4Han gikk sin vei og rådførte seg med overprestene og kapteinene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
5De ble glade og inngikk en pakt om å gi ham penger.
10Judas Iskariot, en av de tolv, dro til de øverste prester for å forråde ham.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
12På den første dagen av usyret brød, mens de forberedte påskemåltidet, spurte disiplene ham: Hvor vil du at vi skal gå for å forberede at du kan spise påskemåltidet?
7Så kom dagen for usyret brød, da påskelammet skulle slaktes.
2Dere vet at om to dager er påskefesten, og at Menneskesønnen skal forrådes og korsfestes.
3Så samlet yppersteprestene, skriftlærde og folkets eldste seg i yppersteprestens palass, som het Kajafas.
4De overlagde seg for å finne en snedig måte å ta Jesus på og drepe ham.
5Men de sa: 'Ikke på festdagen, for da kan det oppstå opprør i folkemengden.'
21Men se, hånden til den som forråder meg, er med meg ved bordet.
22Sannelig, Menneskesønnen går sin vei slik det er bestemt, men uhellet den mann som forråder ham!
23De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?
22Da de var i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal forrådes til menneskenes hender.»
42Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»
43Straks mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, med en stor skare bevæpnet med sverd og staver, sendt av de øverste prester, de skriftlærde og de eldste.
44Den som hadde forrådt ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort i trygghet.»
47Mens han ennå snakket, kom en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran og nærmet seg Jesus for å gi ham et kyss.
48Jesus spurte ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"
2Overprestene og skriftemannene lette etter en måte å drepe ham på, for de fryktet folket.
20Da kvelden kom, satte han seg ned med de tolv.
21Mens de spiste, sa han: 'Sannelig, jeg sier dere, at en av dere skal forråde meg.'
23Han svarte: 'Den som dypper hånden med meg i fatet, han skal forråde meg.'
1Etter to dager var det påske- og usyret brødhøytid, og de øverste prester og de skriftlærde la planer om med list å arrestere ham og henrette ham.
45Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'
46Stå opp, la oss gå; se, den som forråder meg er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor skare bevæpnet med sverd og stavar, sendt av yppersteprestene og folkets eldste.
48Den som forrådte ham ga dem et tegn: 'Den jeg kysser, han er den. Grip ham straks!'
49Straks gikk han bort til Jesus, sa: 'Hilsen, mester,' og kysset ham.
21Etter å ha sagt dette, ble Jesus bedrøvet i sin ånd og forkynte: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
2Da måltidet var avsluttet, hadde djevelen lagt overtanke om å forråde ham i Judas Iskariot, Simons sønn.
17Og om kvelden kom han sammen med de tolv.
18Mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som sitter her og spiser med meg, skal forråde meg.
66Så snart dagen grydde, kom folkets eldste, overprestene og skriftemannene sammen og førte ham inn i sitt råd, og sa:
55I samme stund sa Jesus til forsamlingen: 'Har dere kommet med sverd og stav for å ta meg som en tyv? Hver dag satt jeg hos dere og forkynte i tempelet, og dere grep meg ikke.'
18For han visste at de hadde overlevert ham på grunn av misunnelse.
20De holdt nøye øye med ham og sendte etter speidere som utga seg for å være rettskaffne, slik at de kunne fange opp ordene hans og overlevere ham til guvernørens myndighet.
21Sønnen av Menneske må gå sin vei, slik som det er skrevet om ham. Men ve den mann som forråder Sønnen av Menneske! Det skulle vært bedre for ham om han aldri var født.
1Da morgenen kom, samlet alle overste prestene og folkets eldste seg for å rådslå om å få Jesus henrettet:
2Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overleverte ham til guvernøren Pontius Pilatus.
19Judas Iskariot, som også forrådte ham; og de gikk inn i et hus.
20Mengden samlet seg igjen i en slik grad at de ikke engang kunne spise et brød.
18«Se, vi drar til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli forrådt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden.»
12Og de oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og konfronterte ham, grep ham og førte ham inn for rådet.
25Da spurte Judas, som forrådte ham: 'Mester, er det jeg?' Jesus svarte: 'Du har sagt det selv.'
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, den som skulle forråde ham: