Markus 6:51
Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
Og han steg om bord i båten til dem, og vinden stilnet; og de var overmåte forundret, og de undret seg.
Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.
Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.
Then He got into the boat with them, and the wind stopped. They were completely amazed,
Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.
Og han traadte ind i Skibet til dem, og Vinden stilledes; og de forfærdedes overmaade meget ved sig selv og forundrede sig.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.
And he went up to them into the ship; and the wind ceased: and they were greatly amazed in themselves beyond measure, and wondered.
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.
Han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet. De ble helt overveldet,
And he went vp vnto them into the shippe and the wynde ceased and they were sore amased in them selves beyonde measure and marveyled.
And he wete vnto them in to the shippe, and the wynde ceassed. And they were astonnyed, and marueled exceadingly:
Then he went vp vnto them into the ship, and the winde ceased, and they were much more amased in them selues, and marueiled.
And he went vp vnto them into the shippe, and the wynde ceassed, and they were sore amased in themselues beyond measure, and marueyled.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;
And he went up unto them to the boat, and the wind lulled, and greatly out of measure were they amazed in themselves, and were wondering,
And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;
And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;
And he went to them into the boat, and the wind went down, and they were full of wonder in themselves;
He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;
Then he went up with them into the boat, and the wind ceased. They were completely astonished,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da de kom inn i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
34Da de hadde krysset, kom de til Gennesarets land.
22En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.
23Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
24Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.
25Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»
47Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.
48Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.
50Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»
35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.
36Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.
37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
38Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?
39Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.
40Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
16Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.
17De gikk ombord i en båt og krysset sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke med dem.
18Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.
19Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.
20Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
21De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.
22Dagen etter, da folket på den andre siden av sjøen oppdaget at det ikke var noen annen båt enn den disiplene hadde steget ombord i, og at Jesus ikke hadde gått med dem, men at disiplene var dratt bort alene,
23Da han gikk ombord på en båt, fulgte disiplene ham.
24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.
27Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'
24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.
25I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.
26Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
52For de forsto ikke miraklet med brødene, for deres hjerter var hardhjertede.
53Etter å ha krysset, kom de til Genesaret og la til ved stranden.
54Da de steg ut av båten, gjenkjente de ham straks.
13Han forlot dem, steg ombord i båten igjen og dro til den andre siden.
9For han, og alle som var med ham, var forbløffet over fangsten de hadde fått.
11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
32Deretter dro de med båt, privat, til et øde sted.
22Straks befalte Jesus disiplene sine å komme ombord i en båt og legge ut foran ham til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.
37Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.
7De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
43Alle ble forbløffet over Guds mektige kraft. Men mens de undret seg over alt Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
45Straks befalte han disiplene å gå ombord i båten og dra over til den andre siden, mot Betsaidako, mens han sendte folket bort.
24Da folket så at verken Jesus eller disiplene var der, tok de seg også en båt og dro til Kapernaum for å lete etter Jesus.