Rut 4:6
Slektningen svarte: «Jeg kan ikke innløse den selv, for da ville jeg bringe skade over min egen arv. Ta heller i mot mitt rett, for jeg kan ikke innløse den.»
Slektningen svarte: «Jeg kan ikke innløse den selv, for da ville jeg bringe skade over min egen arv. Ta heller i mot mitt rett, for jeg kan ikke innløse den.»
Slektningen sa: Jeg kan ikke løse det inn for meg selv, ellers ville jeg skade min egen arv. Løs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke løse det inn.
Da sa løseren: 'Jeg kan ikke løse for meg selv; jeg kunne skade min egen arv. Løs du for deg min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.'
Da sa løseren: Jeg kan ikke løse det for meg selv; jeg kunne ellers skade min egen arv. Løs du min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.
Gjenløseren sa: 'Jeg kan ikke løse det for meg selv, for da vil jeg skade min egen arv. Du kan løse det, for jeg kan ikke gjøre det.'
Da sa slektningen: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for ikke å ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»
Slekningen svarte: 'Jeg kan ikke løse den, for det vil ødelegge min egen arv.'
Da svarte løseren: 'Jeg kan ikke løse den for meg selv uten å skade min egen arv. Du kan løse den i stedet for meg, for jeg kan ikke gjøre det.'
Da svarte slektningen: 'Jeg kan ikke innløse for meg selv, for da ville jeg skade min egen arv. Innløs du min rett for deg, for jeg kan ikke innløse den.'
Slektningen sa: Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.
Slektningen sa: Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.
Gjenløseren sa: 'Jeg kan ikke løse inn for meg, ellers vil jeg ødelegge min egen arv. Løs inn du for deg selv, for jeg kan ikke løse inn.'
The kinsman-redeemer said, 'I cannot redeem it because it might jeopardize my own inheritance. You redeem it yourself. I cannot do it.'
Løsningsmannen sa: «Da kan jeg ikke løse den inn for meg selv, for da ødelegger jeg min egen arv. Løs du inn for deg selv det jeg skulle ha løst inn, for jeg kan ikke gjøre det.»
Da sagde Løseren: Jeg kan ikke løse det for mig, at jeg ikke skal fordærve min Arv; løs du for dig det, jeg skulde løse, thi jeg kan ikke løse det.
And the kinsman said, I cannot redeem it for myself, lest I mar mine own inheritance: redeem thou my right to thyself; for I cannot redeem it.
Slektningen sa da: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da kan jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»
The kinsman replied, 'I cannot redeem it for myself, lest I jeopardize my own inheritance. Take my right of redemption for yourself, for I cannot redeem it.'
Den nærmeste slektningen sa: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg kunne skade min egen arv. Ta min innløsningsrett på deg, for jeg kan ikke innløse det.»
Da sa løseren: 'Jeg kan ikke løse det inn for meg selv, for ikke å ødelegge min egen arv. Løs du inn min rett til innløsning, for jeg kan ikke gjøre det.'
Og den nærmeste slektningen sa: Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for ikke å forringe min egen arv. Innløs du min rett for deg; for jeg kan ikke innløse det.
Den nærmeste slektningen sa: Jeg kan ikke gjøre slektningens del, for jeg frykter for å skade min egen arv. Du kan gjøre det i mitt sted, for jeg kan ikke gjøre det selv.
And the near kinsman{H1350} said,{H559} I cannot{H3201} redeem{H1350} it for myself, lest I mar{H7843} mine own inheritance:{H5159} take{H1350} thou my right{H1353} of redemption on thee; for I cannot{H3201} redeem{H1350} it.
And the kinsman{H1350}{(H8802)} said{H559}{(H8799)}, I cannot{H3201}{(H8799)} redeem{H1350}{(H8800)} it for myself, lest I mar{H7843}{(H8686)} mine own inheritance{H5159}: redeem{H1350}{(H8798)} thou my right{H1353} to thyself; for I cannot{H3201}{(H8799)} redeem{H1350}{(H8800)} it.
The sayde he: I can not redeme it, lest I happlye destroye myne awne enheritaunce. Redeme thou yt I shulde redeme, for I can not redeme it.
And the kinsman answered, I can not redeeme it, lest I destroy mine owne inheritance: redeeme my right to thee, for I can not redeeme it.
The kinsman aunswered: I can not redeeme it, for marring of myne owne inheritaunce: redeeme thou my right to thee, for I cannot redeeme it.
And the kinsman said, I cannot redeem [it] for myself, lest I mar mine own inheritance: redeem thou my right to thyself; for I cannot redeem [it].
The near kinsman said, I can't redeem it for myself, lest I mar my own inheritance: take my right of redemption on you; for I can't redeem it.
And the redeemer saith, `I am not able to redeem `it' for myself, lest I destroy mine inheritance; redeem for thyself -- thou -- my right of redemption, for I am not able to redeem.'
And the near kinsman said, I cannot redeem it for myself, lest I mar mine own inheritance: take thou my right of redemption on thee; for I cannot redeem it.
And the near kinsman said, I cannot redeem it for myself, lest I mar mine own inheritance: take thou my right of redemption on thee; for I cannot redeem it.
And the near relation said, I am not able to do the relation's part, for fear of damaging the heritage I have: you may do it in my place, for I am not able to do it myself.
The near kinsman said, "I can't redeem it for myself, lest I mar my own inheritance. Take my right of redemption for yourself; for I can't redeem it."
The guardian said,“Then I am unable to redeem it, for I would ruin my own inheritance in that case. You may exercise my redemption option, for I am unable to redeem it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.
2 Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.
3 Så sa han til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som en gang tilhørte vår bror Elimelech.»
4 «Jeg tenkte å gi deg muligheten ved å si: Kjøp det før byens folk og mine eldste. Om du vil innløse det, så innløs det; men hvis du ikke vil, si ifra, så jeg får vite det, for ingen andre enn deg kan innløse det, og jeg følger etter deg.» Og han svarte: «Jeg vil innløse det.»
5 Da sa Boaz: «Når du kjøper Naomi sin eiendom, må du også kjøpe den fra Ruth, den moabittiske kvinnen, den avdødes hustru, for å videreføre hans navn i arven.»
7 Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.
8 Derfor sa slektningen til Boaz: «Kjøp den for deg selv.» Og han tok av seg skoen.
9 Så sa Boaz til de eldste og hele folket: «Dere er i dag vitner om at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelech, og alt som tilhørte Chilion og Mahlon, fra Naomi.»
10 «Videre har jeg tatt Ruth, den moabittiske kvinnen, som var Mahlons hustru, til min hustru, for å videreføre den avdødes navn i arven, slik at hans navn ikke blir slettet blant hans slektninger og ved porten i byen. Dere er i dag vitner til dette.»
24 I hele landet du eier, skal du gi en forløsningspris for jorden.
25 Om din bror skulle bli fattig og selge en del av sitt eie, og en slektning kommer for å kjøpe det tilbake, skal han da kjøpe tilbake det din bror solgte.
26 Og hvis han ikke har noen som kan kjøpe det tilbake, må han selv stå for kjøpet.
27 La ham da telle opp antallet år som gjenstår av salgsperioden og betale tilbake overskytende pris til den han solgte det til, slik at han kan få det tilbake til sitt eie.
28 Men om han ikke klarer dette, skal det solgte forbli hos kjøperen til jubelåret. I jubelåret skal det utgå, og kjøperen får det tilbake som sitt eie.
29 Om en mann selger et hus i en by med murer, kan han kjøpe det tilbake innen ett helt år etter salget.
12 Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: om han vil oppfylle sin rolle som slektning for deg, la ham gjøre det; men om han ikke vil, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg inntil morgenen.
48 så kan han, etter at han er solgt, bli kjøpt tilbake; en av hans brødre kan løse ham fri,
49 enten hans onkel, onkelens sønn eller en nær slektning, eller om han er i stand til det, kan han løse seg selv.
1 Naomi hadde en slektning tilhørende sin ektemann, en mektig og velstående mann fra Elimelechs slekt; og hans navn var Boaz.
2 Ruth, en moabitisk kvinne, sa til Naomi: «La meg gå ut på jordene og plukke kornaks etter ham som behandler meg med nåde.» Og Naomi svarte: «Gå, min datter.»
3 Hun gikk ut, kom tilbake og plukket kornaks i jordene etter innhøsterne; og ved en tilfeldighet havnet hun på et område som tilhørte Boaz, av Elimelechs slekt.
9 Han spurte: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenerinne; før derfor din kappe over meg, for du er en nær slektning.»
19 Og om den som har helliget jorden ønsker å løse den, skal han betale en femtedel av den fastsatte verdien i tillegg, slik at jorden går til ham.
20 Dersom han ikke løser jorden, eller hvis han selger den til en annen, kan den ikke løses opp igjen.
19 Svigermoren spurte: «Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg tid til å legge merke til deg!» Hun forklarte med hvem hun hadde arbeidet og sa: «Mannens navn jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Må Herren velsigne ham som aldri sluttet å vise sin godhet, verken mot de levende eller de døde. Denne mannen er en nær slektning, en av våre nærmeste.»
21 Ruth, den moabitiske, sa: «Han sa også til meg: 'Du skal bli hos mine unge menn til de er ferdige med å høste alt mitt korn.'»
22 Naomi sa til svigerdatteren: «Det er bra, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner, så de ikke møter deg i noen annen åker.»
23 Så ble hun værende hos Boaz’ tjenestekvinner for å plukke gjennom hele bygg- og hvetehøsten, og hun bodde sammen med sin svigermor.
5 Da spurte Boaz sin tjener, som hadde tilsyn med innhøsterne: «Hvem er denne jenta?»
6 Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
7 Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
8 Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
7 Ingen av dem kan på noen måte betale en løsepenger til Gud for sin bror, eller frigjøre ham:
8 For frelsen av deres sjel er dyrebar, og den varer evig:
13 Da tok Boaz med seg Ruth, og hun ble hans hustru; og da han lå hos henne, velsignet Herren henne med unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
1 Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
2 Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
7 Men om mannen ikke vil gifte seg med sin brors kone, skal hun gå til byporten og tale til de eldste, og si: 'Min manns bror nekter å oppfylle sin plikt i Israel ved å videreføre hans navn.'
8 Da skal byens eldste innkalle ham og tale til ham; og om han vedvarer og sier: 'Jeg vil ikke gifte meg med henne,'
7 «Se, Hanameel, sønn av Shalum, din onkel, skal komme til deg og si: Kjøp mitt jordfelt som ligger i Anathoth, for tilbakekjøpsretten er din.»
10 «Og hvis han ikke har brødre, skal dere gi arven hans til farens brødre.»
11 «Og om faren hans heller ikke har brødre, skal dere gi arven til den nærmeste slektningen i hans familie, og han skal få den. Dette skal være en lovbestemmelse for Israels barn, slik HERREN befalte Moses.»
5 Om brødre bor sammen og en av dem dør uten å få barn, skal ikke den avdødes kone gifte seg med en fremmed; den avdødes bror skal tre til henne, ta henne til hustru og innfri sin plikt som bror til den avdøde.
15 Da hun fortsatte å plukke, befalte Boaz sine unge menn: «La henne plukke blant snittene uten at dere gjør narr av henne.»
11 Boaz svarte: «Alt du har gjort mot din svigermor siden din manns død er tydelig for meg – hvordan du har forlatt din far, din mor og ditt fødeland for å komme til et folk du tidligere ikke kjente.»
5 Men nå er vårt kjøtt som kjøttet til våre brødre og våre barn som deres barn. Se, vi tvinger våre sønner og døtre til å tjene som slaver, og noen av våre døtre er allerede gjort til slaver. Vi har ikke makt til å løse dem, for andre menn har tatt våre land og vingårder.
31 Husene i de umurede landsbyene skal regnes som landets jorder og kan kjøpes tilbake. De skal imidlertid gå tilbake i jubelåret.